Diabetes mellitus type 1 Flashcards
Hva er årsaker til diabetes type 1?
Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom som gjør at kroppens eget immunsystem angriper insulinproduserende betaceller. Over måneder og år blir betacellene ødelagt pga. inflammasjonen. Når 80-90 % av betacellene er ødelagt, utvikles diabetes type 1. All insulinproduksjon er borte ved diabetes type 1.
- Stor grad av arvelighet: polygen, kombinasjon av flere gen disponerer sykdommen.
- Miljøfaktorer bidrar til utviklingen: gjennomgått enterovirusinfeksjon, manglende amming i spedbarnsalderen og D-vitaminsvikt i barnealder.
- Risikopersoner: kan påvise antistoffer mot antigener i betacellene, for eksempel antistoffer mot insulin (anti-GAD).
- Blodprøver: Anti-GAD påviser diabetes type 1 og utelukker diabetes type 2.
Hva er effekter av insulin?
Effekter av insulin:
- Øker opptak av glukose i muskel- og fettvev. Fører til senkning av blodets
glukoseinnhold (lavere blodsukker).
- Demper lever og nyrenes produksjon av glukose.
- Øker syntesen av fettsyrer og hemmer oksidasjonen av disse.
- Øker syntesen av lagringsfett og hemmer nedbrytningen av dette.
Hva er effekter av glukagon?
Effekter av glukagon:
- Øker produksjon av glukose i lever, fører til økt glukoseinnhold i blodet.
Hva er symptomer på insulinmangel ved diabetes type 1?
Ved insulinmangel:
- Hyperglykemi
Økt urinlating og tørste:
- Hyperglykemi: Når sukker i blodet blir høyere enn 10 mmol/L, lekker glukose ut i urinen.
- Mye glukose i urin, gir økt diurese og hyppig urinlating pga. osmose.
- Pasienten blir svært tørst.
Avmagring og vekttap:
- Uttalt insulinmangel fører til mindre opptak av karbohydrater og energi i fett- og muskelceller.
- Fører til avmagring og mer vekttap (grunnet væsketap også)
- Gjør personen slapp og trett.
Hva er symptomer på insulinoverskudd ved diabetes type1?
Ved insulinoverskudd:
- Hypoglykemi
- Symptomene omtales som føling på dagligtale.
Adrenerge symptomer (økt adrenalin)
- sultfølelse
- uro
- svetting
- hjertebank
Nevroglykoper (hjernefunksjon: for lite glukose til hjernen)
- tåkesyn og tunnelsyn
- svimmel
- uklar
- bevisstløs
- Hjerneskade ved forverring.
Hvordan diagnostiseres diabetes type 1?
HbAc1:
- 6,5 % eller høyere.
Blodprøve:
- påvisning av anti-GAD.
Plasmaglukose:
- høyere enn 10 mmol/L og bekreftes i ny måling.
Faste: høyere enn 7 mmol/L
2-timersverdi: høyere enn 11,1 mmol/L.
Tilpasninger i dagliglivet ved diabetes type 1
Tilpasning i dagliglivet:
- diskutere tilpasning og gjennomgang av kosthold på tidlig tidspunkt.
Fysisk aktivitet:
- viktig for god insulinvirkning.
- Insulinresistent ved økt vekt.
Beskriv ketoacidose
KETOACIDOSE
- Uoppdaget diabetes type 1 debuteres som ketoacidose.
- Fettsyrer forbrennes normalt til energi i leveren, men ved vedvarende høyt blodsukker blir tilbudet av fettsyrer for stort.
- Tilbudet av fettsyrer til lever blir så stort at kapasiteten til forbrenning overskrides.
- Fettsyrer omdannes derfor til ketoner og ketonsyre. Syrene gjør blodet surt, og pasienten får acidose (syreforgiftning).
- Livstruende tilstand: bevissthet reduseres og polyuri (unormal rikelig urinmengde) og blir dehydrert.
- Hyperventilerer i forsøk på å fjerne kroppens syreoverskudd: utånding av karbondioksid med ketonånde.
Beskriv behandling ved ketoacidose
Nøye behandling i overvåkningsavdeling.
- Monitorering av hjertefunksjon og sirkulasjon.
- Intravenøs væske, insulin og syrenøytraliserende behandling med natriumhydrogenkarbonat gis samtidig.
Beskriv behandling med insulinpumpe ved diabetes type 1
Insulinpumpe:
- Leverer hurtigvirkende insulinanalog gjennom en kanyle som ligger permanent i underhuden på buken.
- Programmeres for egnende doser: time for time gjennom døgnet.
- Måltider: stiller inn ekstradoser av insulin til hvert måltid.
- Blodglukose kontrolleres daglig pga. mulig teknisk svikt i pumpa som medfører stigning i blodglukosen.
Beskriv insulinbehandling for diabetes type 1
Insulinbehandling:
- Fra første dag.
- Erstatter kroppens basale insulinproduksjon under faste og insulintoppene som følger etter måltider.
Insulininjeksjoner:
- Settes alltid subkutant.
- Hurtigvirkende: på magen.
- Langtidsvirkende på utsiden av lår.
- Variere fra sted til sted for å unngå arrdannelse.
- Arrdannelse (fibrose) gjør insulinopptak uforutsigbart.
Anbefalt:
- kombinasjonsbehandling av hurtigvirkende og langtidsvirkende insulin.
- Hurtigvirkende insulinanalog: ved starten av måltider. 1/3 av døgndosen.
- Middels langtidsvirkende insulin: morgen og kveld. 2/3 av døgndosen. Halvparten eller 2/3 på morgenen. Resten på kveld før kveldsmat.
