Iskemisk hjertesykdom

Question 1

Hva er iskemisk hjertesykdom forårsaket av, og hva fører det til?

Answer 1

• Iskemisk hjertesykdom er forårsaket av oksygenmangel i hjertemuskelvevet fordi koronararteriene som forsyner hjertemuskulaturen med oksygenrikt blod er nedsatt.
• Dette fører til at hjertemuskelcellene får for lite oksygenrikt blod, og skaper iskemi.

Question 2

Hva inkluderer iskemisk hjertesykdom?

Answer 2

Iskemisk hjertesykdom inkluderer;
- stabil iskemisk hjertesykdom (stabil angina pectoris)

• ustabil iskemisk hjertesykdom (deles inn i ustabil angina pectoris og hjerteinfarkt, som deles inn i STEMI og ikke-STEMI).

Question 3

Hva er stabil angina pectoris?

Answer 3

en eller flere forsnevringer på koronararterier. Forsnevringen(e) øker ikke, og er stabile over tid.

Question 4

Hva er ustabil iskemisk hjertesykdom?

Answer 4

Raskt økende forsnevring i koronararterie som gir forverring av smerte eller infarkt.

Question 5

Hva er ustabil angina pectoris?

Answer 5

Ofte forårsaket av en arteriell trombe som er i ferd med å dannes over aterosklerotisk plakk som er i ferd med å sprekke.

Question 6

Hva er hjerteinfarkt?

Answer 6

Oppstår kun når muskelcellene har nekrotisert. For eksempel når koronararteriene ikke klarer å levere tilstrekkelig med oksygenrikt blod til hjertemuskelcellene fordi behovet er større enn leveransen (ikke-STEMI), eller fordi koronararterien er helt tilstoppet (STEMI).

Question 7

Hva er symptomer og tegn ved stabil angina pectoris?

Answer 7

• Press/klem bak brystbeinet og i brystet. Stråling ut i armer (v. arm) oppover i hals og kjeven.
• Smerter ved økt arbeidsbelastning.
• Redusert funksjonsnivå ved økt arbeidsbelastning på hjertet.
• Fysiske anstrengelser: måltider, aktivitet, kulde.
• Rask hjerterytme.

Question 8

Hva er funn ved stabil angina pectoris?

Answer 8

• EKG: Ingen forandring i hvile.
  Arbeids-EKG: ergometersykkel øker hjertefrekvens og framkaller iskemi.
• EKG: viser ST-senkning under anfall.
• Myokardscintigrafi eller spesielle ultralydteknikker hos pasienter som ikke kan utføre arbeids-EKG: legemidler som øker hjertefrekvensen.
• Glyseroltrinitrat: God og lik effekt hele tiden.

Question 9

Hvordan diagnostiseres stabil angina pectoris?

Answer 9

Elektrokardiogram (EKG): påviser ST-senkning i den iskemiske delen av hjertet under anfall.

Koronarangiografi: viser størrelsen, utseende og lokalisering på forsnevringen. Gjennomføres PCI (utblokking samtidig om forholdene er gode).

Ekkokardiografi (ultralyd): for å se om det er infarkt eller ei.

Question 10

Beskriv behandling ved stabil angina pectoris

Answer 10

• kolesterolsenkende behandling: statiner og acetylsalisylsyre.
• Hurtigvirkende glyseroltrinitrat: veiledning og undervisning fordi pasienter skal styre dosene i henhold til anfallene.
• Langtidsvirkende nitrater.
• Betablokkere.
• Kalsiumantagonister.

PCI (utblokking): kateter med uoppblåst ballong på tupp. Blåses opp inni trang koronararterie: vegg støttes med stent som blir værende når ballong tømmes -> holder arterieveggen oppe. -> OBS: Ødelegger endotel, frykt for nydannede tromber. Kombineres med medikamenter: acetylsalisylsyre og ADP- reseptorantagonister. 1-9 måneder til arterie er dekket av nytt endotellag.

Koronar bypassoperasjon: Kan ikke behandles med PCI. Må opereres. Satt inn ny åre eller graft, slik at blodstrømmen kommer seg forbi det dette partiet.

Question 11

Hva er symptomer og tegn ved utsabil angina pectoris og ikke-stemi?

Answer 11

• Samme smertetype som stabil angina pectoris.
• Smerter i situasjoner hvor pasient tidligere ikke hadde smerter.
• Smerter i hvile og på natten.
• Lengre anfall.
• Mer intens smerte.
• Glyseroltrinitrat: kortvarig effekt og økt forbruk.

Question 12

Hva er funn ved utsabil angina pectoris og ikke-stemi?

Answer 12

• EKG: viser ST-senkning i hvile og negativ T-takk.
• Blodprøver:
• ikke-STEMI: viser forhøyede verdier av troponiner (TnT og TnI).
• Ustabil angina pectoris: ingen/lite forhøyede verdier.

Question 13

Hvordan diagnostiseres utsabil angina pectoris og ikke-stemi?

Answer 13

Elektrokardiogram (EKG): påviser ST-senkning i hvile og negativ T-takk.

Koronarangiografi: viser størrelsen, utseende og lokalisering på forsnevringen. Gjennomføres PCI (utblokking samtidig om forholdene er gode).

Ekkokardiografi (ultralyd): Ved infarkt klarer ikke hjertemuskelen å trekke seg sammen på en normal måte.

Blodprøver: Høye verdier av troponiner indikerer hjerteinfarkt.

Question 14

Beskriv behandling ved utsabil angina pectoris og ikke-stemi

Answer 14

• FORMÅL: forhindre trombedannelse og STEMI.
• Intensiv antitrombotisk behandling med trombocytthemmere: acetylsalisylsyre, ADP-reseptorhemmer, glykoprotein IIb/IIIa- antagonister.
• Heparin og antitrombin: forhindre dannelse av fibrin(fibrinnett)
• Sengeliggende, smertebehandling og kvalmestillende, samt betablokkere og glyseroltrinitrat ved behov (samme som STEMI).

Koronarangiografi: utføres ila. 72 timer, helst tidligere ved alvorlige symptomer.

Question 15

Hvilke symptomer og tegn er det ved STEMI?

Answer 15

• Intense retrosternale smerter: vedvarende og intense.
• Smerter i ro og hvile.
• Glyseroltrinitrat: minimal/ingen effekt.
• Smerter gjør pasienten:
• Blek, klam og kaldsvett.
• Kvalm -> kaster opp.
• Tungpustet og urolig (stuvning)

Question 16

Hvilke funn finner en ved STEMI?

Answer 16

• EKG: viser ST-hevning og nyoppstått Q-takk helt i ro.
• Ekkokardiografi (ultralyd): viser redusert kontraksjon i infarktområdet.
• Blodprøver: viser forhøyede verdier av troponiner (TnT og Tn1).

Question 17

Hvordan diagnostiseres STEMI?

Answer 17

Elektrokardiogram (EKG): påviser ST-hevning og nyoppstått Q-takk helt i ro.

Koronarangiografi: viser størrelsen, utseende og lokalisering på forsnevringen. Gjennomføres PCI (utblokking samtidig om forholdene er gode).

Ekkokardiografi (ultralyd): Ved infarkt klarer ikke hjertemuskelen å trekke seg sammen på en normal måte.

Blodprøver: Høye verdier av troponiner indikerer hjerteinfarkt.

Question 18

Beskriv behandling ved STEMI

Answer 18

Trombocytthemmende behandling: acetylsalisylsyre og ADP-reseptorhemmer.

• Fraktes til sykehus for akutt PCI.
• Mer enn 2t til sykehus: trombolytisk behandling for åpning av koronararterien. Koronarangiografi innen 48 timer.
• Morfin intravenøst: smertelindrende reduserer stress -> reduserer iskemi.
• Kvalmestillende: pga. morfin og smerter.
• Oksygen: oksygenmetning over 95 % det første døgnet.
• Glyseroltrinitrat intravenøst: tegn til lungestuvning, vedvarende smerter eller systolisk BT over 100 med mer Hg.
• Betablokkere: ved rask puls og høyt BT. Brukes for å redusere hjertets behov for oksygen -> reduserer iskemi. OBS: ved lungestuvning.
• PCI: ukomplisert kan skrives ut etter 3-4 dager. Ved stor hjertemuskelskade, må legemidler for hjertesvikt gis: ACE-hemmere eller angiotensin 2-reseptoranatagonister og/eller aldosteronantagonister. Iverksettes senest 36 t etter infarkt.

Question 19

Beskriv komplikasjoner ved akutt iskemi

Answer 19

akutt hjertesvikt: Dårlig pumpeevne av venstre ventrikkel -> klarer ikke motta blod fra lungekretsløpet. Fører til lungestuvning. Lungestuvning kan føre til lungeødem.
Hjertemuskelvevet i nekrotisk området er svekket, gir økt fare for at hjertemuskelen kan sprekke (myokardruptur). Ved større blodmengder inn i perikardhulen, vil føre til at hjertet bevegelser blir hindret, pasient får hjertetamponade og dør. Blodet i perikardet må dreneres bort, og hullet i hjerteveggen må lukkes. Ruptur forekommer nesten bare ved STEMI-infarkt.

Arytmi: avhengig av hvor stort det iskemiske området er. Ventrikkelflimmer kan forekomme og føre til død, selv om det iskemiske området er lite.

Question 20

Beskriv komplikasjoner etter infarkt

Answer 20

Etter infarkt: Økt fare for nytt hjerteinfarkt og økt fare for trombotiske hjerneslag. Risikoen er størst den første måneden etter infarktet. Behandling mot aterosklerose og trombose gis til alle pasienter som har hatt hjerteinfarkt -> beskytter pasienten mot trombotiske hjerneslag.