Div innføring

Question 1

Hva er det klare utgangspunktet i formueretten og hvilke to hovedkategorier av unntak finnes?

Answer 1

Utg: først i tid= best i rett/man kan ikke overføre større rett enn man selv har
Dette er utgangspunktet. Slik jeg har forstått det dreier faget seg om unntak fra dette utgangspunktet. Og disse unntakene kan deles i to kategorier. Avtaleekstinksjon/godtroerverv og kreditorekstinksjon. Ekstinksjon betyr å fortrenge. Altså to måter å fortrenge utgangspunktet på?

Question 2

Hva er reglene om avtaleekstinksjon?

Answer 2

Samlebetegnelse på ekstinksjonsregler (altså regler om å fortrenge) til fordel for den som erverver en rett i et formuesgode gjennom avtale el.
Reglene skal beskytte B der han kjøper noe av A i tro om at S ikke hadde noen rettighet i formuesgode (ish)

Question 3

Hvem beskyttes av reglene om avtaleekstinksjon og hvilke vilkår må være oppfylt?

Answer 3

Reglene beskytter den som i god tro (B) stifter en rett i tillit til As legitimasjon mot tidligere stiftede rettigheter. Dette betyr altså at reglene om avtaleekstinksjon/godtroerverv skal beskytte B dersom han kjøper noe fra A, mot en kolliderende rettighet som S har (tror jeg). B kan da ekstingvere retten til S dersom følgende vilkår er oppfylt: (1) A må være legitimert, (2) B må være i god tro og (3) gjennomføre en sikringsakt.

Question 4

Hva er reglene om kreditorekstinksjon?

Answer 4

Kreditorekstinksjon er en samlebetegnelse på ekstinksjonsregler til fordel for den som tar kreditorbeslag ved utlegg eller konkurs. Ved beslag ekstingverer kreditor normalt sett rettighetene til alle S’er som ikke har rettsvern. Kreditor ekstingverer aldri H’s rett.

Question 5

Hva er hensynet bak reglene om kreditorekstinksjon?

Answer 5

Hensynet bak reglene om kreditorekstinksjon er at kreditor bare skal måtte respektere notoriske rettigheter; rettigheter som har notoritet etablert gjennom en bestemt rettsvernsakt. Kravet om notoritet (og rettsvern) bidrar til å unngå kreditorssvik og sikre en effektiv beslagsrett.

Question 6

Forklar HASB-modellen og de ulike konfliktene som oppstår

Answer 6

Kan på mange måter sies å være partene i formueretten.
Er et verktøy som gjør det lettere å forstå og skille mellom ulike regelsett.

For å forklare modellen tar man utg i forholdet mellom A og B. Dersom A selger noe til B er utgangspunktet at A ikke kan overføre større rett enn han selv har. Hvis tingen tilhører en annen enn A (altså at A rent faktisk overfører en større rett enn han har) kaller vi denne personen for en tredjeperson. Det finnes to tredjepersoner i dynamisk tingsrett. Disse er S og H.

S= den som i likhet med B, men på et tidligere tidspunkt har ervervet rettigheten sin fra A. Kalles suksessor, derfor suksesjonskonflikt/også kalt dobbeltsuksesjonskonflikt.

H= enhver annen tredjeperson som ikke har utledet retten sin fra A, kalles for As hjemmelsperson, H. En konflikt mellom B og H kaller vi for en hjemmelskonflikt/hjemmelsmannskonflikt.

Grunnen til at vi må skille mellom suksesjonskonflikter og hjemmelsmannskonflikter er at hensynene og reglene er ulike.

Question 7

Hvilke to variabler finnes i HASB-modellen/type konflikter og hvilke fire typetilfeller kan dannes?

Answer 7

Hvem er B?
o	Avtaleerverver eller
o	kreditor
hvem er B sin konkurrent?
o	Suksessor: Dobbeltsuksesjonskonflikt
o	Hjemmelsmann: Hjemmelsmannskonflikt