Ulovfestet avtaleekstinksjon/oblig Flashcards
Få klarhet i senere: hva innebærer det for ekstinksjonsvurderingen at tvisten i oppgave 1 dreier seg om rådighetens/servituttens omfang og ikke eksistens?
fyll inn
Tgl. § 27 er en vanskelig bestemmelse, men tror jeg har forstått den bra under oblig. Gi en forklaring på bestemmelsen
Tinglysingsloven § 27 gir rettslig grunnlag for ekstinksjon av rettigheter til fast eiendom. Bestemmelsen gir uttrykk for at en avtaleerverver kan ekstingvere H sin rett dersom han har «tinglyst» en rett han har ervervet «ved avtale» «med innehaveren av grunnbokshjemmelen», og han er i «god tro» da «dokumentet ble registrert», likevel kun hvis «grunnbokhjemmelen» skyldes et «ugyldig dokument».
En naturlig forståelse av bestemmelsen som helhet er at en erverver B kan ekstingvere H sin rett dersom vilkårene for ekstinksjon er oppfylt. Dette innebærer krav om legitimasjon, god tro og sikringsakt. Ekstinksjon kan likevel kun skje dersom H sin innsigelse er at avtalen mellom H og A skyldes et ugyldig dokument. Bestemmelsen har altså positiv troverdighet for B kun når overføringen av grunnbokshjemmelen fra H til A skyldes et ugyldig dokument.
Ulovfestet avtaleekstinksjon. Hvordan blir sammenhengen mellom legitimasjon og god tro sentral her?
God tro og legitimasjon må ses i sammenheng på ulovfestet grunnlag.
Krav om at B sin gode tro bygger på A sin legitimasjon, i motsetning til for lovfestet ekstinksjon.
Dette fordi et grunnvilkår for ekstinksjon etter tinglysingsloven er at rettsstiftelsen skriver seg fra den som har grunnbokshjemmelen (rettslig legitimert).
Grunnen til at B ikke kan ekstingvere med hjemmel i lov er som regel at han ikke kan utlede sin rett fra en A som er rettslig legitimert. Av hensyn til omsetningslivet åpner vi likevel opp for at A kan ha fremstått på en måte som gjør at B sin forventning er beskyttelsesverdig. Vi stiller derfor krav om faktisk legitimasjon hos A. Hva som ligger i kravet til faktisk legitimasjon (sammen med god tro) vurderes i Norske fjellhus. Faktisk legitimasjon og god tro vil naturlig nok henge tett sammen, ettersom A jo rent faktisk ikke er legitimert. Den faktiske legitimasjonen henger derfor sammen med B sin gode tro.
Noen tanker om hvorfor aktsomhetsnormen for avtaleekstinksjon på ulovfestet grunnlag bør være strengere enn ellers?
I Sigdal-dommen legges til grunn en streng aktsomhetsvurdering, nettopp fordi aktsomhet i relasjon til faktisk legitimasjon og ikke til rettslig legitimasjon (derfor naturlig at aktsomhetsnormen blir strengere her enn for god tro vurderinger på lovfestet grunnlag.)
HF og Apelseth mener at god-tro vurderingen i relasjon til faktisk legitimasjon er for streng. Fordi man ønsker større gjennomslag for omsetningslivet. Er heldig for omsetningslivet dersom avtaleerververe kan stole på As faktiske legitimasjon uten skyhøye krav. ville heller ikke være helt urimelig ettersom Norske fjellhus jo faktisk kunne passet bedre på legitimasjonen sin.
Bakgrunnen for at terskelen er streng på ulovfestet synes å knytte seg til det at B jo faktisk ikke innretter seg etter rettslig legitimasjon, altså noe som er reelt. Han innretter seg og stoler på A fordi A fremstår som om han er legitimert. Bør generelt være vanskeligere for B å høres med at han stolte på A på grunn av A sin fremtoning, enn for at han feks innrettet seg etter rettslig legitimasjon- som et grunnboksblad etc
Hva sier rettspraksis om utvidende og analogisk tolkning av ekstinksjonsregler?
Det er et alminnelig formuerettslig prinsipp at lovteksten må gis stor vekt og at man er varsom med å tolke ordlyden utvidende. Høyesterett har også tatt til orde for at det skal mye til for å tolke en ekstinksjonsregel utvidende eller foreta analogi, jf. Rt-1997-1050 Momentum og Rt-1998-268 Cruise Carter.
Hva er vilkårene for at ekstinksjon skal gjøres på ulovfestet grunnlag?
Avtaleerververs mulighet til å foreta ekstinksjon utenfor lov er normalt snever. Anses som en sikkerhetsventil. Konkret vurdering.
Vilkår.
- B må ha foretatt et gyldig avtaleerverv
- B må ha handlet i aktsom god tro
- A må ha vært legitimert
o Legitimasjon og god tro henger sammen her.
- B må ha foretatt en sikringsakt
o Uklart om B må gjøre dette på ulovfestet grunnlag. Lilleholt vs HF
- «sterke grunner» må tilsi at B skal ekstingvere rett
sistnevnte har egne momenter/retningslinjer for når sterke grunner foreligger og ikke
Hva handler Norske Fjellhus-dommen om, og hva er sentralt å trekke ut fra dommen?
Norske fritidshus A solgte en hytte på festet grunn til Almarine B. Men hytta tilhørte Norske Fjellhus H.
Spørsmål om ekstinksjon på ulovfestet grunnlag.
hvorfor ikke feks. tgl. § 27?
Flere vilkår som ikke var oppfylt.
A hadde ikke grunnbokshjemmel (men kun faktisk legitimasjon), B hadde ikke gjennført sikringsakt etc.
Sitat:
“Avgjørelsen av om det her er grunnlag for ulovfestet godtroerverv, må dels bero på om avhenderen, Norske Fritidshus A/S, hadde et slikt ytre preg av å være rette vedkommende at firmaet kunne anses legitimert til å råde rettslig over hytta, dels på om erververen, Almarine, har vært i aktsom god tro. Når det ikke kan bygges på lovfestede legitimasjonsvilkår, vil imidlertid disse spørsmålene i noen grad flyte over i hverandre. For begge spørsmål vil det være vesentlig om Norske Fritidshus A/S inntok en slik ytre posisjon at Almarine uten ytterligere undersøkelser kunne bygge på at firmaet var rette vedkommende. Jeg finner derfor ikke grunn til å drøfte spørsmålene separat, men foretar en samlet vurdering. I denne samlede vurdering vil det videre ha betydning i hvilken utstrekning Norske Fjellhus A/S kan bebreides for å ha lagt forholdene til rette for at konflikten oppstod”
