Seminaroppgaver 10+11 Flashcards
Oppgave 10. Handler om Jens Pengelens som ønsker kreditt. Inngår en pro-forma avtale med faren om at Jens får overdratt familiehytta på seg. Hytta registreres på Jens og gir han formue i ligningen, noe som gjør at han får forbrukslån på kr 200 000. Han klarer ikke betale og banken vil ta utlegg i hytta. Far hevder at dette ikke kan gjøres fordi avtalen var pro forma. Banken mener at Bygland-dommen om pro forma ikke gjelder utlegg, og at det uansett må gjøres unntak for pro forma der man lurer kreditor. Hva slags type konflikt er dette, hva er rettslig grunnlag og hvordan gå frem?
Hjemmelskonflikt, kreditorekstinksjon.
H- far- A Jens pengelens- B kreditor.
Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 om utlegg først metodisk
Deknl. § 2-2.
- Tilhører skyldneren på beslagstiden.
Tilhører hytta Jens på beslagstiden?
Fremstår som en reell avtale, men er ikke det. Tinglyst, formelt uttrykker grunnboken Jens som eier. Pro forma. Kan med utg i deknl. § 2-2 slå fast at eiendomsretten ikke tilhører Jens, derfor kan ikke kreditor gjøre beslag.
Forarbeidene: NOU 1972. «den nærmere grense for beslagsretten kan man ikke trekke opp her. Her kommer reglene om legitimasjon, rettsvern etc».
Hvorfor står det i forarbeidene at reglene om legitimasjon kommer inn når det er klart at kreditor ikke kan bygge på legitimasjon alene?
- Teori klødd seg litt i hodet her. Dvele litt, slik at man ikke misforstår. Man må ikke misforstå slik at man legger til grunn at kreditor kan bygge på legitimasjon- det kan man altså ikke. Kan ha ment at avtaleekstinksjon kan ramme et kreditorbeslag. (dette siste er altså bare noe å huske på, for å ikke bli forvirret av forarbeidene).
I oppgave 10 trekkes frem Byglanddommen fra 1935. Hva kan trekkes ut fra dommen om utleggstakere vs konkursbo?
Dissensavgjørelse. Flertallet, s. 982. hvilken betydning har dette forbeholdet som gjøres for enkeltforfølgende kreditorer, utleggstaker? Man sier ikke noe om hvordan det kan være med enkeltforfølger. Teorien: dette forbeholdet kan man se bort fra, ingen betydning. Konsekvensbetraktninger, må gjelde samme for enkeltforfølgning. Rt. 2015-979 fastslår at det gjelder for alle kreditorer.
Oppgave 10. Greia er jo at siden H far og A Jens ikke har inngått en gyldig og reell avtale, kan ikke kreditorene ta dekning i hytta, siden den reelt sett ikke tilhører A Jens. Spørsmålet er om man kan gjøre unntak, slik at kreditorene kan gjøre godtro-erverv der H har gjort A til proforma eier, feks ved å gi A grunnbokshjemmelen, for å narre kreditor. Hva mener teorien om dette, og hva ender Roger/HF med?
Lilleholt i utdraget: Hovedregelen om at kreditorene må respektere A sin rett i formuesgode gjelder til og med der H har gjort A til proforma eier, feks ved å gi A grunnbokshjemmelen.
Lilleholt trekker frem i petit-avsnittet at det muligens kan åpnes for at kreditorene kan gjøre godtroerverv i de tilfeller der noen har gitt A kreditt i tillit til en proformahjemmel til et verdifullt formuesgode.
de andre forfatterene drøfter at det kanskje bør være unntak de lege ferenda, men at det ikke er unntak de lege lata.
HF: dersom man gir adgang til ekstinksjon må H være mer påpasselig med legitimasjonen. Kan ramme fornuftige disposisjoner, vanskelige grensedragninger.
Det er også et viktig poeng at legitimasjon må bygge på forholdene på kredittiden, og at disse forholdene kan endre seg i tiden frem til inndrivelse. Dette innebærer at kreditor alltid løper en risiko dersom han knytter forventninger til debitors formuesgoder uten å skaffe seg pant. Dessuten må en adgang til å bygge på legitimasjon også innebære krav til god tro, noe som vanskelig lar seg gjennomføre på en god måte i konkurs.78 Disse hensynene gjør seg også gjeldende der formålet med en pro forma-disposisjon har vært å lure kreditorene.
Trekker frem samme argumentasjon som Marthinussen: at man som kreditor ikke kan vite om debitors økonomi endrer seg. Kreditor kan for å sikre seg skaffe seg avtalepant. Blir da en avtaleerverver, som kan ekstingvere H sine innsigelser gjennom god tro. Som avtalepanthaver kan man da ekstingvere en avtalepant selv om A ikke var reell eier. Hjemmel for dette vil da være tgl. § 27 analogisk.
Svaret på hva man kan gjøre i et slikt tilfelle: sikre seg med avtalepant. Da kan stole på legitimasjonen.
Er B helt hjelpeløst ellers? Kan evt fremme et erstatningsansvar fra H.
Oppgave 11 om traktoren. Peder drev næring. Hadde pantsatt varelageret sitt til DNB og driftstilbehøret NPB hver for seg. Begge rettsvern. Kjøpte en traktor til bruk i lagerarbeid fra en lokal bonde, Vold. Vold fikk salgspant i traktoren. Ås tenkte å selge traktoren videre med fortjeneste etter to år ish. Vold som solgte traktoren tinglyste ikke salgspantet. Senere gikk Ås konkurs.
Oppsto konflikt mellom driftstilbehørspanthaver, varelagerpanthaver, salgspanthaver og konkursbo.
Hvordan gå gjennom de store linjene i oppgaven, hvilke konflikter oppstår og hvem vinner? (kortversjon)
Flere konflikter her. Kan karakteriseres som en gordisk knute, selv om det ikke er det fullt ut.
rekkefølge
- konflikten mellom driftstilbehørspanthaver og varelagerpanthaver
- førstnevnte vinner fordi traktren ikke inngår i varelageret - Konflikt mellom NPB (driftstilbehørspanthaver) og salgspanthaver Holm.
- Lena maskin kommer inn her. Sier at salgspanthaver vinner selv uten tinglysning
- må deretter tas stilling til om salgspanten bortfaller fordi den er ugyldig som følge av videresalgsforbud. nei. Se eget spm. - konkursboet vs salgspant
- Salgspantet må registreres for å stå seg mot konkursen, jf. § 3-17 (3). Salgspantet er ikke registret og konkursboet vinner i denne relasjonen.
Oppgave 11 om traktoren, trekantforholdet. Kom med en oppsummering
Har man her med en trekantet konflikt å gjøre?
Kan mene nei, fordi det ikke er en konflikt mellom salgspanthaver og driftstilbehørspanthaver.
Kan identifisere det som trekantkonflikt, men med et lite hake om dette over.
Konflikt der alle vinner over alle. Hva sier kildene?
Dom fra 1930. kritisert. Ingen klare kilder som gir løsning.
Naturlig å la det gå utover den som kan klandres.
Salgpanthaver ville vunnet dersom han hadde tinglyst.
Driftstilbehørspanthaver må jo bak salgspantet. Driftstilbehørspanthaver har jo ingen berettiget forventning om å ha pri nr. 1, men nr. 2. Nettopp fordi de har pant i driftstilbehøret og opptrinnsrett i traktoren etterhvert som den nedbetales og blir en del av driftstilbehøret. skal de få en fordel ved at konkursboet går foran?
Førsteprioritet: konkursboet for salgspantdelen (som da ikke er nedbetalt). Dette fordi den delen som ikke er nedbetalt ikke har inngått i driftstilbehøret enda. Utilsiktet fordel for driftstilbehørspanthaver å få bedre rett, derfor konkurs på den delen.
Deretter: driftstilbehørspanthaver for sin opptrinnsrett i traktoren, altså den delen som er nedbetalt av traktoren og som da inngår i driftstilbehøret.
Deretter konkursboet igjen for det som evt er igjen.
Salgspanten hadde gått først dersom den var tinglyst. Men nå trer konkursboet i deres sted.
Oppgave 11, traktor. konflikten mellom driftstilbehørspanthaver og varelagerpanthaver.
Roger mente man måtte begynne her. Men hva tar man da først tak i?
Hvem vinner rett av driftstilbehørspanthaver og varelagerpanthaver?
Utg i § 3-11. særlig i lys av § 3-11 fjerde ledd. Traktoren inngår ikke i varelageret.
Traktoren inngår som utg i driftstilbehørspantelageret jf. § 3-8 jf. § 3-4. Men spørsmål om traktoren inngår i «bruk i næringsvirksomhet» etter § 3-8, ettersom Peder planla å selge den. Fredrik konkluderer med ja.
Se mer på dette, men utg virker å være at traktoren inngår i driftspantelageret som utg.
Seminar
Traktoren ikke en del av varelageret. Hovedformål å bruke som driftstilbehør. Deretter litt salg.
Oppgave 11, traktor. Konflikt mellom NPB (driftstilbehørspanthaver) og salgspanthaver Holm.
Hva handler Lena-maskindommen om?
Spørsmål om et ikke tinglyst salgspant i motorvogn har prioritet fremfor tidligere etablert pant etter panteloven § 3-8.
Likt som i Lena Maskin-dommen.
- Spørsmålet i saken var om det var et vilkår for at salgspantet skal gå foran driftstilbehørspantet, at salgspantet har fått rettsvern etter § 3-17. Høyesterett kom til at det ikke kan oppstilles noe slikt vilkår. Som begrunnelse fremholdt Høyesterett at driftstilbehørspantet etter § 3-4 tredje ledd er «begrenset til pantsetterens rett».
Salgspanthaver får altså fortrinnsrett for driftstilbehørspanthaver.
= selv om salgspanten ikke har rettsvern, har salgspanthavers salgspant forrang foran driftstilbehørspantet jf. § 3-8 (5) jf. § 3-4 (3), slik det fremgår av Rt. 2000-1360.
Lena maskin:
- Når man betaler ned på salgpantet, blir det en slags opptrinnsrett for driftstilbehørspanthaver. Jo mer den nedbetales jo mer går over til boet.
«beheftet med salgspant» forutsetter en gyldig avtale, men forutsetter ikke at salgspanthaver har etablert rettsvern.
Driftstilbehørspanthaver står bak og har en opptrinnsrett.
Oppgave 11, traktor. Konflikt mellom NPB (driftstilbehørspanthaver) og salgspanthaver Holm.
Blir salgspanten til Vold ugyldig pga videresalgsforbud?
GMAC-dommen.
Pl. § 3-15 annet ledd. Ordlyden tilsier at salgspant kun kan stiftes dersom salgspantavtalen forplikter pantsetter til å avstå fra å videreselge salgstingen før kjøpesummen er betalt. GMAC-dommen tilsier at loven ikke skal tas på ordet. En vanlig tolkning av GMAC-dommen at § 3-15 annet ledd forbyr salgspant i tilfeller hvor tingen er overtatt av kjøperen med sikte på videresalg.
Hvordan forstå § 3-15 (2)?
GMAC. Litt av nøkkelen til å forstå ligger i mindretallet.
Må leses litt i lys av at det ble gjort et arrangement. Derfor er løsningen litt på kanten.
- Tolker litt på kanten for å få det resultatet man har. For å ramme det arrangementet som gjøres.
I vårt tilfelle ikke GMAC direkte overførbart. Er nok litt for strengt.
Oppgave 11, traktor. Konkursboet vs salgspant.
Konkursboets utleggsrett reguleres av deknl. § 2-2. Dekningsretten omfatter «ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden», samt det som ikke har fått vern etter rettsvernsreglene, se NOU 1972:20 s. 255.
Salgspantet må registreres for å stå seg mot konkursen, jf. § 3-17 (3). Salgspantet er ikke registret og konkursboet vinner i denne relasjonen.
Driftstilbehørspantet er derimot registrert, og står seg overfor konkursen.
Ekstra spørsmål som egt ikke passer her. Hva er forskjellen mellom en kjøpekontrakt og et skjøte for overdragelse av fast eiendom?
Kjøpekontrakten er en avtale som viser en gjensidig bindende avtale, men hvor eiendomservervet betinger et vederlag.
Skjøtet er en erklæring fra hjemmelshaver om at alle vilkår for hjemmelsoverføringen er oppfylt. Slik sett er skjøtet som en kvittering til kjøper om at oppgjør er mottatt. Et skjøte er et dokument som erklærer at en grunneiendom er overført fra en eier til en annen, eller som bekrefter at en slik eiendomsovergang allerede følger av en kjøpekontrakt.
Tinglysning av skjøtet innebærer at grunnbokshjemmelen blir overført til kjøper. Dersom man tinglyser kjøpekontrakten, vil denne bare være anmerket som en heftelse på eiendommen. Overføring av grunnbokshjemmelen kan ikke skje ved tinglysning av kjøpekontrakten, men skjer ved tinglysning av skjøtet.
