Panteforelesninger Flashcards
Hva innebærer det panterettslige legalitetsprinsippet?
Det panterettslige legalitetsprinsipp.
§ 1-2 (2). ved avtale kan panterett bare stiftes ved rettsgyldig hvor dette er hjemlet i denne lov eller i annen lovbestemmelse.
=Det må finnes en hjemmel for å kunne stifte pant i et formuesgode.
Kan feks ikke stifte pant i immaterielle rettigheter. Må finnes en lovhjemmel.
Hva gjelder for såkalt nøkkelpant?
Nøkkelpant etc
«overlevering av nøkkel til rom hvor pantet oppbevares, eller lignende tiltak som fører til at eieren taper rådigheten over pantet»
knytter seg derfor til vilkårene for levering av håndpant i § 3-2
HR om nøkkelpant:
Rt. 1927.423
- «Jeg lægger avgjørende vegt paa, at man efter de foreliggende oplysninger maa gaa ut fra, at konkursskyldneren har været i besiddelse av ekstra nøkkel til begge laas fra første tid av, og at banken ikke har gjort noget for at forvisse sig om eller sikre sig, at konkursskyldneren ikke hadde adgang til rummene»
=rådigheten må effektivt fratas.
Nøkkel, nedlåsninger etc vil alltid være litt risikabelt å gjøre (for å oppfylle vilkårene for håndpant da tror jeg)
Hvorfor har vi regler om pant i tingsinnbegrep?
Pant i formuesmassen. Slik det er til enhver tid.
Begrunnelse: knotete å skulle splitte opp og ta pant i hver enkelt ting. Skal gi bedre adgang til å reise likviditet etc.
Et problem: ønsker en bobehandling. I de tilfeller der det er nullbo kan det skape problemer for en ordentlig bobehandling.
Litt kritikk til varelagerpant. Fordi det kan tømme boet, men samtidig ikke alltid ha evne til å reise så mye kreditt fordi bankene ikke vil gi mye kreditt når man vet at varelageret kan svinge mye gjennom en sesong feks.
Likevel gir factoringpant og varelagerpant antagelig god kreditt etc
Underpant betyr at man pantsetter uten at rådigheten over pantet fratas eieren. Hvem kan underpantsette?
Adgangen til å underpantsette gjelder kun «næringsdrivende»
Panteloven § 3-5.Næringsdrivende
Som næringsdrivende anses
a) foretak registrert i Foretaksregisteret
Registrert i det norske foretaksregisteret? Utenlandske selskaper ikke pantsette varelager i Norge?
- Pl. § 3-5. om at man kun godtar pant i gjenstander registrert i løsøsreregistreret. Ikke fri flyt etter EØS. Rettsstridig?
Litt om skillet mellom driftstilbehørspant og varelagerpant
Panteloven § 3-7 (1): «Pantsetteren kan skifte ut eller avhende pantsatt driftstilbehør så langt dette er i samsvar med forsvarlig drift og ikke vesentlig forringer panthaverens sikkerhet.»
• Varelager
Panteloven § 3-13 (1): «Varer av pantsatt varelager kan avhendes fritt innenfor rammen av pantsetters vanlige næringsvirksomhet
Januarsalg v opphørssalg
• Varelagerpant betydelig mer usikkert enn driftstilbehørspant
§ 3-7 og 3-11 gir reguleringer for i hvilken grad varer kan avhendes fra driftstilbehøret og varelageret. Typisk der man nærmer seg konkurs og vil reise kapital
Varelagerpant betydelig mer usikkert enn driftstilbehørspant. Ligger i varelagerets natur at det skjer store utskiftninger.
Poenget med driftstilbehørspant og varelagerpant er at du skal kunne drive som før. Skifte ut, avhende osvosv. Men når panthaver tar skritt om å inndrive panten, da innskrenkes rådigheten til pantsetteren for hva han kan gjøre.
Hva er salgspant og hva er hensynene bak?
Kalles tradisjonelt for eiendomsforbehold.
Salgspant er en avtalepanterett i solgte løsøregjenstander til sikkerhet for salgssummen eller for lån til betaling av salgssummen (pantel. § 3-14)
Videreføring av det tidligere ”eiendomsforbehold”. Betegnelsen uten betydning:
Særpreg: Eneste adgang til å stifte underpant i privat løsøre, og rettsvern uten særskilt rettsvernsakt (unntak for motorvogn)
Sentrale hensyn:
Fremme investeringer
Hensynet til kreditorene
Forbrukervern
Kan private ta salgspant?
Privatpersoner kan ikke ta underpant.
Pantel. § 3-14: «I forbindelse med salg av løsøre»
Reelt salg: Grense mot salg og tilbakesalg («sale and lease-back»), jf. også uttrykkelig forarb og Rt. 2006 s. 213.
- Det går ikke. Det er det reelle som gjelder. Kan ikke selge og tilbakeleie for å skaffe kreditt. Ikke for å gå salgspant.
Kan ikke ta salgspant i skip. Men kan gjøre det etter andre regler i driftstilbehørspant elns.
Litt om GMAC-dommen gjengitt fra HF
Pantl. § 3-15 (2).
«Salgspant kan heller ikke avtales i ting som kjøperen har rett til å selge videre før den er betalt».
Tre ledd. Leverandør lever biler til selger. Selger selger bilene til privatpersoner. Selger solgte oss andre merker, og det var tatt varelagerpant i varelageret hans. Leverandør GMAC og selger ønsket å ha salgspant i bilene. Altså at GMAC leverer bilene til selger, og får betaling når bilene er solgt videre, fordi selger ikke hadde råd til å cashe ut bilene før de var solgt videre. Men det er ikke adgang til å ta salgspant i ting som kjøperen kan selge videre før den er betalt.
Men hvorfor er det ikke mulig å ta salgspant?
- Formålsbasert tolkning: en form for omgåelse av salgspantreglene.
- Salgspant skal sikre investeringskreditt, ikke driftskreditt.
Litt om Lena-Maskin gjengitt fra HF
Starter med Lena-maskin Rt. 2000-1360.
Faktum: driftstilbehørspant i driftstilbehøret. Deretter kjøpes en traktor med salgspant. Glemmer at salgspanten må tinglyses for å få rettsvern.
• Pantel. § 3-8 (5): «§ 3-4 tredje ledd og § 3-5 gjelder tilsvarende»
• Pantel. § 3-4 (3): «Panterett i driftstilbehør som er beheftet med salgspant, eller som pantsetteren bare har en overførbar bruksrett til, omfatter den rett som pantsetteren til enhver tid har i vedkommende ting.»
– Salgspantet gyldig? Rettsvern (mot hva)? Godtroerverv?
Salgspant går som utgangspunkt foran driftstilbehørspantet. Men hva når salgspanten ikke har rettsvern? Jo, den går fortsatt foran. Men ikke rettsvern overfor konkurs. Ettersom salgspantet ikke har rettsvern er den ikke beskyttes mot godtroerverv. Men den går altså foran driftstilbehørspantet. Driftstilbehørspanthaver kan ikke godtro-erverve salgspanten når den ikke har rettsvern.
HF: dette er det sentrale. Ha tunga rett i munn. Hva er den beste regelen? Sånn som i Lena Maskin. Altså resonere seg frem til slike regler og løsninger som Lena-Maskin.
HF om leasing og Axus-dommen
Rt. 2001 s. 232 (Axus)
«Av dette sitatet fremgår at den form for finansiell leasing som lovgiver mente burde likestilles med salgspant, karakteriseres av at utleiers fulle kostpris - eller avhendelsesvederlaget - nedbetales ved leiebetalingen, og at leietaker har rett til å fortsette leieforholdet mot en sterkt redusert leie. Det fremgår av forarbeidene samme sted at såkalt «operating leasing», som mer har karakter av vanlig tingsutleie, ikke kan likestilles med salgspant … det sentrale være om leieavtalen tjener til å sikre et fullt avhendelsesvederlag - eller utleiers kostpris om man vil»
• Hvor går grensen mellom «salgspant-leasing» og «tingsleie-leasing»?
– Høyesterett i «Axus»: «etter min mening menes det her et tilnærmet fullstendig avhendelsesvederlag»
HF: kan må gå langt i å lease, så lenge man ikke er heeelt på full nedbetaling før man trenger tinglysning som for salgspant.
Skjønte ikke dette helt.
Hva er pant i pengekrav, og hvorfor skiller det seg fra annen pant?
• Enkle pengekrav: Krav på penger som ikke er knyttet til verdi- eller innløsningspapirer, se pantel. § 4-4 (3)
• Egen gruppe fordi kravet ikke har noen egentlig ytre legitimasjon
• Tidligere forbud mot pant, men sikringscesjon ble akseptert i rettspraksis
• Ønsket å komme fra skillet sikringscesjon/pantsettelse. Reglene om pant derfor tilpasset sikringscesjonsmodellen
Panterettsmodellen for enkle pengekrav er litt spesiell. Fordi først var det ikke lov til å ta pant i enkle pengekrav, men det var et stort behov og folk omgitt reglene. Så da panteloven kom bar den preg av å legge til rette for dette praktiske behovet.
Hvor er reglene om pant i enkle pengekrav regulert og hva går det grovt sett i?
• Panteloven § 4-6.Rådighet over pantsatt krav
«(1) Når ikke annet følger av det som er avtalt, har panthaveren samme rett i forhold til skyldneren og samme rett til å disponere rettslig over pantsatt enkelt krav som pantsetteren selv hadde.
(2) Panthaverens kreditorer kan bare disponere over det pantsatte krav så langt det er nødvendig til dekning av det krav pantsettelsen skal sikre.»
- Underpant er mulig: Rt. 1987.35 Eltema
- Rettsvern: Melding til debitor cessus, pantel. § 4-5. Rettsvern også mot godtroerverv, se gbl. § 29
- Bare enkle pengekrav som kan pantsettes – ikke enkle krav i sin alminnelighet (typisk kontraktsrettigheter)
Panterett og pantekrav. • Utg: Kravet om beløpsmaksimering – pantel. § 1-4 for pant. Hvilke unntak gjelder og hva sier HF om dette?
• Unntak: Pantel. § 1-5 – renter og omkostninger særlig praktisk
«Når ikke annet følger av stiftelsesgrunnlaget for panteretten, omfatter panteretten også følgende tilleggskrav:
a) omkostninger ved inndrivelse av pantekravet
b) renter som er opptjent senere enn to år før en panthaver begjærer tvangsdekning, forutsatt at dekning gjennomføres, eller senere enn to år før det åpnes gjeldsforhandling etter konkursloven eller gjeldsordningsloven, eller konkurs hos eieren»
Liten oppsummering: HF snakker en del om rentedekning. Altså adgangen til å få dekket mer enn den panten man har. Feks kjøper man en bil til 500k. Får salgspant for 400k av banken. Spørsmålet er da hvor mye ekstra som banken kan få dekket. Man kan da få dekket omkostninger ved å inndrive pantekravet+ renter. Lovtekst og forarbeider sier ikke noe om det, men man må anta at man kan få dekket inn forsinkelsesrenter på kravet dersom pantekravet ikke betales. Men kan man kreve skyhøy avtalt rente i tillegg? Står ingen steder, men neppe. Nettopp fordi det vil ødelegge forutberegneligheten og adgangen til innretning for kreditorene som kommer bak.
Om prioritet mellom panteretter. Hvordan er rettskildebildet her?
Tingl. § 20 gir ikke svar på en del grunnleggende spørsmål vedrørende prioritet og panterett:
– I hvilken grad har panthaver på lavere prioritet opptrinnsrett når kravet sikret ved en foranstående panterett blir nedbetalt?
– I hvilken grad har panthaver rett til «gjenbruk» av sin pantobligasjon med prioriteten i behold dersom det kommer nye rettsstiftelser på lavere prioritet (nye lån sikres under panteretten – «opplåning»)?
Ble laget et utkast til ny pantelov. Den ble utgangspunkt for pantereglene som ble gitt i nyere lover, feks luftfartsloven og borettslagsloven etc, men selve panteloven ble ikke vedtatt.
Burettslagsloven og luftfartsloven bygger på utkastet til ny pantelov. disse lovene gjelder direkte for sine områder, mens prioritet ellers må avgjøres av ulovfestet rett. Men i tolkningen av ulovfestet rett kan burettslagsloven og luftfartsloven bidra.
Borettslagsloven gir veldig godt grunnlag for analogi for panteregler om prioritet også utenfor loven.
Hva er opptrinnsrett?
• Ingen tvil om opptrinnsrett («opprykk») som tingsrettslig hovedregel
Dersom pantsetter overfor sekundærpanthaver har forpliktet seg til ikke å låne opp igjen panteretten på den foranliggende prioritet, kan ikke panthaver etter den øverst prioriterte panteretten låne opp igjen dersom han kjenner til dette
Utg kan man opplåne, men ikke der man har forpliktet seg til senere panthavere at man ikke skal gjøre det.
Lese HF sin artikkel om opplåning
