Seminaroppgaver 5-9 Flashcards
I oppgave 8 har Marte ervervet en halvdel av huset til Peder gjennom husmorsameie. Peder pansetter huset etter forslag for banken, for å dekke tapet sitt etter underslag. Jeg tok først feil av oppgaven. Hva var feil og hvordan skal man egt tenke?
Jeg tenkte at det var kreditorekstinksjon, men det er avtaleekstinksjon.
Kjerne: en avtalepanthaver er en avtaleerverver. Altså ikke noen kreditor. Derfor reglene om avtaleekstinksjon.
Avtaleekstinksjon for panterett. Altså ikke gått rettslige skritt gjennom beslag. Derfor god tro krav, fordi det er avtaleekstinksjon.
Bank som får avtalepant. En frivillig pantsettelse, avtalepant. Ikke et utlegg. Hadde det blitt tatt et utlegg, en tvunget utlegg- da ville det vært kreditorekstinksjon. Men her er det avtalepant. Omsetningsinteresse. Derfor reglene om avtaleekstinksjon som gjør seg gjeldende.
Poenget er at panthaveren i tingsrettslig forstand er en avtaleerverver, operer ikke som kreditor i tingsrettslig forstand her.
Her altså godtroerverv. Da er det reglene i tgl. § 20 og 21 som er aktuelt.
Må være i god tro. Det er ikke banken.
Derfor ikke mulig for banken å ekstingvere.
Men dersom banken hadde tatt utlegg hadde de opptrådt som kreditor, og det hadde vært reglene om kreditorekstinksjon som hadde vært aktuelle (men da måtte banken vært konkursbo eller hadde et grunnlag for å ta beslag som utleggstaker, noe de her vel ikke har)
I oppgave 8 om husmorsameie, er det jo avtalekstinksjon siden banken får avtalepant og ikke tar beslag. Marthinussen drøfter fra s. 66 flg husmorsameierettens vern. Hva er kjernen i hans resonnement?
Han tar utg i Rt. 1996-918 Landkreditt. Der drøfter Høyesterett om en ikke-tinglyst husmorsameierett hadde rettsvern mot godtroerverv. Høyesterett kommer til at husmoren ikke hadde vern, at banken var i god tro og dermed ekstingverte hennes rett. (NB. i oppgave 8 er det kun snakk om å ekstingvere en panterett, ikke husmorens faktiske eiendomsrett).
Etter litt frem og tilbaka benytter Høyesterett tgl. § 20, og ikke § 27.
Anvendelse av § 20 og 21 vs § 27 blir et spørsmål om man ser ervervet sameierett som en hjemmelskonflikt eller suksesjonskonflikt. Dette fordi § 20 regulerer suksesjonskonfliktene, mens § 27 regulerer hjemmeslmanskonfliktene (ved avtaleerverv i fast eiendom).
Høyesterett benytter § 20 og 21, noe Marthinussen mener tilsier at de anser husmorens eiendomsrett som utledet fra mannens.
I lys av oppgave 8. Grunnlag for å tolke §§ 20 eller 27 innskrenkende for å gi husmorsameie-erverv vern rettsvern uten tinglysning. Giertsen og andre mener husmorsameiet bør kunne få rettsvern uten tinglysning, Marthinussen uenig. Noen tanker
Marthinussen argumenterer for at det kan være noen gode grunner til å gi slikt rettsvern, fordi det kan være vanskelig for husmoren å vite at/når hun skal tinglyse sin eiendomsrett til boligen etc.
Men han trekker frem et eksempel som skal belyse hvor urimelig det kan bli ved rettsvern også:
Peder og Marte gift, går dårlig. Peder eier, Marte eiendomsrett gjennom husmorsameie. Marte flytter ut, Ole Vold kjøper - alenefar så vidt råd. God tro, får tinglyst etc. Marte kommer i ettertid og mener at han ikke har ekstingvert hennes eiendomsrett. Eksempelet viser at det kan bli svært urimelig for intetanende Vold dersom husmorsameie gis rettsvern uten tinglysning
I oppgave 9 svindler Vold (A) Peder (H) og inngår avtale om erverv av Peders hytte. Etter en stund dør Peder, mens Vold går konkurs. Spørsmål om konkursboet kan ta beslag i hytta- konkursboet eller om det er arvingene som har retten. Hvordan tenke?
Plassering: spørsmål om en hjemmelsmannskonflikt i kreditorekstinksjon.
Hvorfor en hjemmelsmannskonflikt?
Jo, det hadde blitt en suksesjonskonflikt dersom A hadde blitt reell eier av hytta. Men partene enige om at A tilegnet seg hytta gjennom svik. Derfor ikke reell, faktisk og endelig etc.
Starte i deknl. § 2-2. naturlig sted å starte. En regel som må suppleres av andre regler, men et naturlig startpunkt.
«tilhører skyldneren på beslagstiden»
- Reelt eierforhold man må se på. Enige om at Peder ble lurt.
- Eiendommen tilhørte derfor reelt sett ikke A. Og da kan kreditor ikke ta beslag i eiendommen.
- Ikke skjedd et gyldig erverv. Derfor et formuesgode «på vei inn» i A sin sfære, ikke ut. H, Peder som opprinnelig eier.
- Deknl. § 2-2 kan jo suppleres med ekstinksjonsregler. Noen aktuelle?
o Nei. fordi man har ikke ekstinksjonsregler i hjemmelsmannskonflikten.
o I disse tilfellene må man altså være klare på om det har skjedd et reelt og gyldig derivativt erverv først.
Kreditor kan ikke bygge et beslag på skyldnerens legitimasjon.
Rt. 2015-979. (16). kreditorene kan ikke bygge på debitors legitimasjon alene. Må være i As sfære.
Roger oppsummerer litt etter gjennomgang av oppgaver. Ikke forventet å gjengi dette, men se svar for en oppfriskning av noen viktige momenter.
Oppsummert: først så på forskjell på avtaleekstinksjon og kreditorekstinksjon. Viss grad av felles regulering feks i § 20. men forskjell. Aktsom god tro og legitimasjon vs notoritet.
Kreditor: bruker et snevrere begrep enn ellers. En panthaver er feks her ikke kreditor så lenge det ikke tas beslag.
Legitimasjon ikke et hensyn for kreditorekstinksjonsreglene.
Kreditorene kan ikke bygge kreditorekstinksjon på legitimasjonen. Man spør hvem dette formuesgode reelt sett tilhører.
Ta utg i deknl. § 2-2.
Gjelder bla både utlegg og konkurs
Se på hva som tilhører skyldneren på «beslagstiden».
I oppgave 6 overdras en fritidseiendom fra bror Peder til bror Knut. De tinglyser ikke fordi det er trygge på at det ikke blir uenigheter. Peder får senere skattesmell og klarer ikke gjøre opp for seg. Kemneren som utleggstaker ønsker å ta beslag i hytta. Kan de det?
Starte i deknl. § 2-2.
«tilhører skyldneren på beslagstiden»
- Forarbeider: sier at man må se på det reelle eierforholdet.
Ikke Peder som er eier av boligen (Knut er eier gjennom derivativt erverv gjennom avtale).
Derfor kan ikke kemneren ta beslag etter deknl. § 2-2. må se til andre regler (regler om ekstinksjon).
Spørsmål om Kemneren har ekstingvert Knut sin eiendomsrett til Solgløtt.
Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13.
Veiledningsregel for når namsmannen tar fysisk beslag.
Ikke betydning her. Prosessuell regel på det derivative plan.
Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13
- Skapt en del problemer i det praktisk rettsliv
- Være oppmerksom på at dette ikke alltid har blitt forstått i rettspraksis.
- Forarbeidene: Ot.prp nr. 66 90-91 s. 151:
Lese Rt. 1995-1122, se s. 1125. Rydder opp i rettstilstanden.
NB: Her tenkte jeg feil. Tenkte at det var en hjemmelsmanns pro-forma konflikt. Tenkte også et lite sekund at det må med § 21, men det gjelder jo bare i godtroerverv
Tgl. § 20
Når et dokument er «registrert» går det rettserverv som dokumentet gir uttrykk for i «kollisjonstilfelle» foran «rettserverv» som ikke er registrert samtidig eller tidligere.
Subsumsjon: Kemneren har «registrert» sin rett, denne retten til utlegg går da foran «rettservervet» til Knut som ikke er registrert, siden det er et kollisjonstilfelle.
= Kemneren har ekstingvert rett til å ta beslag i hytta.
Dersom A sin avtale med S er pro-forma. Så tilhører jo formuesgodet A. Da kan beslag gjøres etter deknl. § 2-2. Da vil ikke rettsvern for S hjelpe.
Rt. 2008-1025 som viser nok en gang at det ryddes opp i misforståelsen tilknyttet beslag for tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13
Rt. 2008-1025.
- Et firma søkte utlegg i en fast eiendom hvor debitor var registrert som hjemmelshaver i grunnboken. Lagmannsretten opphevet utlegget fordi debitor ikke lenger var å anse som eier når utlegget ble tatt, jf tvangsloven § 7-13 første ledd annet punktum, jf første punktum. Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom fordi retten hadde oversett at rettsvernsregelen i tinglysningsloven § 20 går foran presumsjonsregelen i tvangsloven § 7-13 første ledd
Viser det som slås fast i Rt. 1995-1122, tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13 er kun en retningslinje og en presumsjonsregel. Presumsjonen stenger ikke for ekstinktivt erverv.
Oppgave 7, bunadsoppgaven. Reiser spørsmål om både bunaden og om sølvet som jeg først ikke var så bevisst på. Hvordan tenke om sølvet?
Sølvet
Slags hjemmelsmannskonflikt.
Metodisk: deknl. § 2-2. Konkursboet kan bare ta utlegg i det som tilhører Bunadshuset på beslagstiden. Sølvet har aldri tilhørt bunadshuset, verken reelt eller pro forma. Kan derfor ikke ta beslag etter § 2-2. Kan heller ikke ekstingvere, siden kreditor ikke kan bygge på As legitimasjon. (kunne kanskje stilt seg annerledes hvis kreditor her heller hadde vært panthaver
Oppgave 7, bunadsoppgaven. Peder har bestilt en bunad fra bunadshuset og betalt. Deretter går Bunadshuset konkurs og konkursbo vil ta beslag i bunaden. Hva slags type konflikt er dette, hva er hjemmelsgrunnlag, utgangspunkt og springbrett for unntak?
Dobbeltsuksesjonskonflikt.
Avtaleerverv mellom Peder og bunadshuset.
Deknl. § 2-2. hovedregel for beslagsretten. Kan vise til forarbeidene. Viser at rammene kan ikke trekkes opp i bestemmelsen.
Deretter spørsmål om konkursboet (BK) kan ekstingvere (S) Peder sin rett.
NB. Her tenkte jeg først på om man skulle ta utg i ekstl § 1 osv, men det blir feil. Spørsmål om kreditorekstinksjon i løsøre er ulovfestet.
Et sentralt spørsmål er da om Peder har rettsvern. For løsøre, ulovfestet. Alminnelig antatt at overlevering til kjøper kreves for å få rettsvern. Her tingen fortsatt hos selger, ikke overlevert. I utg da ikke rettsvern. Spørsmål om S kan få rettsvern på andre måter/uten overlevering.
Her kommer da interesselæren og læren om tilvirkningskjøp inn.
Fortell kort saksforholdet, typetilfellet og konklusjonen til Høyesterett om Aurstad maskin-dommen HR-2021-2248. Forklar hva slags betydning dommen har for rettstilstanden.
I forbindelse med reorganisering av et konsern i anleggsbransjen ble deler av maskinparken solgt fra et konsernselskap til et annet, og leid tilbake til selgerselskapet. Maskinene ble ikke flyttet. Selgerselskapet gikk konkurs kort tid etter salget.
Flertallet kom til at kjøperselskapet ikke hadde rettsvern for eiendomsretten til de solgte maskinene på beslagstidspunktet. Selgers konkursbo kunne derfor ta beslag i disse. Det ble lagt til grunn at selgeren som hovedregel må fratas rådigheten over løsøre for at kjøper skal oppnå rettsvern mot selgerens kreditorer. Det var ikke grunnlag for å gjøre unntak fra denne hovedregelen for avtaler om salg og samtidig tilbakeleie.
(fastslås at overlevering er hovedregelen som gir rettsvern ved løsøre. Typetilfellet her er altså kjøp og tilbakeleie, der det ikke var grunnlag for unntak).
Roger: Diskutert lenge. Plutselig fått en dom. Et autoritativt uttrykk for at HR har «godkjent» det teoriens flertall har sagt. Har betydning for hvordan man leser teorien. Fått oppfatninger som har festet seg i teorien. Festnet rettsoppfatninger. Fått et overleveringskrav som utgangspunkt. Men de sier også at dette ikke er absolutt.
Åpner for å gjøre unntak. Hvilke typetilfeller kan man gjøre unntak for?
Forklar litt om interesselæren og hvorfor/hvorfor ikke interesselæren får virkning i oppgave 7 om bunaden, for selve bunaden.
Interesselæren gjør et skille mellom alminnelig forskuddsbetaling og de tilfeller der selger med tingen kun i kjøpers interesse. Skillet bygger på hensyn om at der kjøper forhåndsbetaler for en vare, gir han reelt sett selgeren kreditt (blir kreditor) for sitt vederlag frem til selger har levert sin ytelse. Han opptrer da reelt som kreditor, og det er ikke rimelig at han skal få forrang foran de andre kreditorene i konkursboet. Men i de tilfeller der tingen er ferdig og kun blir hos selger i kjøpers interesse, så kan ikke dette sidestilles med kreditt. Med kjøpers interesse, sikter man da til at selger har oppfylt sin del av avtalen før han leverer den. Her har altså begge parter oppfylt sin del av en avtale, og det blir dermed feil å snakke om at kjøper er kreditor. Når kjøperen sin betaling ikke lenger er uttrykk for kreditt, men avtalen er fullbyrdet, så bør ikke kjøper likestilles med øvrige kreditorer lenger.
I vår sak er ikke bunadshuset ferdig med bunaden. Selgeren A sitter da ikke med bunaden i kjøpers interesse, men i sin egen interesse- for å oppfylle sin del av avtalen. Kjøper har da frem til bunaden er ferdiglaget fortsatt gitt selger kreditt reelt sett. Han bør derfor frem til bunaden er ferdig likestilles med alminnelige kreditorer.
Roger: Starte med interesselæren, (56) dommen. Si at bunaden ikke er ferdig. Kunne man frikoblet slik at man ikke ser på bunaden som et objekt, men at man spalter opp bunaden? En tanke, men vi har forholdt oss til bunaden som ett. Interesselæren, vilkårene i interesselæren ikke oppfylt, men nesten. Derfor ikke bruke.
Oppgave 7 om bunaden, suksesjonskonflikten for selve bunaden. Utg er at S (Peder) ikke har rettsvern fordi bunaden ikke er overlevert. Hva kan sies om unntak for tilvirkningsavtaler generelt og konkret her?
Det sentrale hensynet bak rettsvernsreglene for kreditorekstinksjon er å unngå kreditorsvik. Derfor krever man også overlevering for løsøre som rettsvernsakt. Men i store tilvirkningsavtaler er det to viktige forhold. For det første er det ofte større og omfattende prosesser som er vanskeligere å konstruere, altså vanskeligere å svike kreditorene. For det andre er det ofte store vederlagssummer inkludert. Derfor vanskeligere å konstruere betaling, ergo vanskeligere å oppnå kreditorsvik. Derfor ansett å ikke være krav om overlevering i disse tilfellene.
Spørsmål om man av forutberegnelighetsgrunner i så fall bør gjøre unntak for overleveringskravet også for mindre tilvirkningskontrakter?
Ja, eldre teori snakker om store tilvirkningskontrakter som unntak. Men kan man egt gjøre dette skarpe skillet? Vil være vanskelig grensedragning og lite forutberegnelig å vite hvordan grensen går. Så lenge det som lages er tilvirket, vil den tilvirkede varen være av mindre interesse for alle andre. Man kan da tenke at for det første har kjøper da gitt kreditt til denne konkrete tilvirkningen av hans vare, noe som gjør han mindre til en alminnelig kreditor. For det andre vil en tilvirket vare være av mindre interesse og verdi for et konkursbo hva gjelder realisering av konkursboets midler etc. ( i tillegg til at tilvirkede varer i mindre grad er egnet til kreditorsvik).
Åpent spørsmål, men dette er noen momenter.
Hvordan mener Roger at man metodisk bør dele opp oppgaven i oppgave 7, og hva blir hovedpunktene gjennom rettskildene av bunads-delen avoppgaven?
Utg i hovedregelen om beslagsrett deknl. § 2-2.
(se gjerne førstvoterende i Aurstad-dommen sin formulering her til egne praktikum).
Slå fast at bestemmelsen ikke løser spørsmål om ekstinksjon.
«I motsetning til håndpant i løsøre der panteloven § 3-2 krever at eieren fratas rådigheten, har vi ingen lovfestede regler som sier noe om hvordan avtaleerverver som får eiendomsrett til løsøre, skal få rettsvern. Noen generell registreringsordning er ikke tilgjengelig for ikke-realregistrerbart løsøre» = ulovfestet.
- (her holdt jeg på å surre litt. Må se det fra ekstingverens ståsted. Finnes jo regler om avtaleekstinksjon for B i ekstl. § 1, men ikke for kreditorekstinksjon. Kreditorekstinksjon av løsøre er derfor ulovfestet).
-
Oppstille unntak fra utg om overlevering på ulovfestet grunnlag?
Interesselæren: gjengi kort, si at selgeren ikke sitter med tingen i kjøpers interesse enda, fordi den ikke er ferdig.
Tilvirkningsavtaler:
Roger: plassere drøftelsen for tilvirkning, så trekker man inn hensynet til forbruker i dette tilfellet i denne drøftelsen. Her se på skillet store/små tilvirkningsavtaler og forskjeller likheter i hensyn etc.
= det sentrale her er en god drøftelse, vise forståelse og kunnskap. Roger sier man kan konkludere både for og imot et unntak fra kravet om overlevering som rettsvernsakt i vårt tilfelle, basert på betraktninger om tilvirkning + forbrukertilfelle.
Oppgave 5 handler om Fredrik H som overdrar en designrettighet til sin niese Mari B ved gave, etter at det er tatt ut konkurs, som da blir S, i boet til Fredrik. Spørsmål om Mari kan ekstingvere designrettigheten fra konkursboet S.
aktualiserer 3 overordnede spørsmål.
- Kan man ekstingvere ved gave
- I hvilken grad kan man bruke godtroervervsregler analogisk/utvidende
- Generelt om ekstinksjon av konkursbeslag
Hva kan sies om direkte og analogisk anvendelse av designloven § 54. som hjemmel for ekstinksjon?
Designloven § 54 (4).
Overføringen av designretten fra Ole til Marte er en «frivillig overdragelse», men det har ikke skjedd en «overdragelse» fra Ole til konkursboet (at det oppstår konkurs er ikke en overdragelse). Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vår sak.
Dersom S hadde vært en avtaleerverver ville vilkåret «overdragelse» mellom A og S vært oppfylt, og B kunne ekstingvert etter § 54. Dersom S hadde vært utleggstaker er det antatt at man kunne brukt bestemmelsen analogisk. Fra B sin synsvinkel er videre uvesentlig om S er utleggstaker, avtaleerverver eller konkursbo. Dette taler for å bruke regelen analogisk overfor suksessorer som er konkursbo. Systembetraktninger om at utleggstaker og konkursbo behandles likt trekker i samme retning.
Likevel: . Kjernen er det at konkursboet ikke har praksis for (og antagelig ikke har adgang til) å registrere konkurs i designregisteret. Det betyr at konkursboet ikke har adgang til å skaffe seg rettsvern. (En utleggstaker kunne i motsatt retning registrert sitt utlegg i designregisteret og fått rettsvern. Derfor burde man kunne bruke analogi på utleggstilfellene). Ettersom konkursboet ikke har adgang til å skaffe seg vern mot avtaleekstinksjon, bør ikke bestemmelsen brukes analogisk, gir ikke en god regel med ekstinksjon overfor noen som ikke har adgang til å skaffe rettsvern.
I oppgave 5 kommer man til at designloven § 54 ikke kan brukes analogisk for ekstinksjon overfor konkursbo. Forutsatt at bestemmelsen kan brukes analogisk (eller det isteden var tale om å ekstingveres et utlegg feks), kan Mari som gavemottaker ekstingvere?
Teorien begge veier. For løsøre er ekstl. § 1 «solgt» klar på at det må være overdragelse mot vederlag, gavemottaker kan derfor ikke ekstingvere løsøre. For andre formuesgoder er det mer usikkert om gavetilfellene omfattes. Feks synes tgl. § 27 «ervervet ved avtale» å åpne for gavedisposisjoner. En del teori peker på en slik løsning. Marthinussen mener likevel at gavemottakere har en lite beskyttelsesverdig interesse (fordi omsetningshensynet ikke gjør seg gjeldende) slik at gavemottakere aldri bør kunne ekstingvere. Basert på innskrenkende fortolkning i tgl. § 27.
