Seminaroppgave 12 Flashcards
Hva er saksforholdet og konklusjonen til Høyesterett i Myra båt?
En entreprenør bestilte og fikk levert stålplater som skulle inkorporeres i et bygg entreprenøren arbeidet med. Entreprenøren gikk konkurs, men platene som ikke er inkorporert i noe bygg, var ankommet byggeplassen før konkursen. Det ble lagt til grunn at plateleverandøren hadde tatt gyldig salgspant, jf. panteloven § 3-15 (2). Panteretten var imidlertid ekstingvert ved at byggherren hadde ervervet eiendomsretten i god tro, jfr. ekstl. § 1
(HR vurderer ikke kravet om overlevering for godtroerververen)
Oppgave 12. Spm 3 og 4.
3. Se bort fra DnBs panterett (forutsett f.eks. at Ås har ekstingvert den) – Har Vera rettsvern overfor konkursboet?
- Dersom DnBs panterett står seg (fordi Ås ikke var i aktsom god tro) – Har Vera ekstingvert panteretten?
Hva er kjernen i forskjellen på spørsmål 3 og 4?
Forskjellen på oppgave 3 og 4.
I oppgave 3 er det spørsmål om Vera kan få rettsvern mot kreditorbeslag, uten å ha fått møblene overlevert. Kreditorekstinksjon er ulovfestet-Aurstad maskin etc. Her kan man lande på ja, på bakgrunn av interesselæren og forbrukersynspunkt. Vera får altså rettsvern for sitt erverv av hagemøbler overfor konkursboet.
I oppgave 4 er spørsmålet snudd. Her forutsetter man at DNB sin panterett består. Spørsmålet blir da om Vera kan ekstingvere panteretten fra DNB gjennom godtroerverv.
Her er jo rettslig grunnlag ekstl. § 1, der lovteksten bruker vilkåret «overlevert» som sikringsakt. Det sentrale blir da at selv om man kan gjøre unntak fra alminnelig rettsvernsakt for kreditorekstinksjon betyr ikke det at man kan gjøre unntak fra det lovfestede kravet til «overlevering» som sikringsakt for sitt eget erverv. Poenget til Marthinussen er da: kan interesselæren holde som sikringsakt for godtroerverv?
her har man en ordlyd å forholde seg til. Kan ikke tolke innskrenkende.
Ekstl. § 1 bygger rettsvern på legitimasjon.
Mens i kreditorekstinksjon er det jo kreditorsvik. Altså ulike hensyn bak også.
Spørsmål i så fall om man kan tolke § 1 “overlevert” innskrenkende til å la interesselæren gjelde som sikringsakt/evt på ulovfestet grunnlag. Fredrik drøfter dette ganske nøye. Jeg mener ganske klart nei.
Oppgave 12, del 2. Peder fortsetter å selge møbler. Han selger en sittegruppe av hagemøblene han ervervet fra Vold til Vera. Vera betalte for møblene, men fikk ikke plass i bilen. Ble enige om at hun skulle komme tilbake for å hente senere. I mellomtiden gikk Ås konkurs.
Dersom DNB sin panterett står seg fordi Ås ikke var i god tro, har Vera ekstingvert panteretten (varelagerpanten)?
Avtaleekstinksjon.
Prob: er sikringsakten gjennomført for Vera?
Greia er jo at Vera har fått unntak for overleveringskravet mot kreditor etter interesselæren, altså rettsvern pga det. Men det er på ulovfestet grunnlag, som vern fra kreditorekstinksjon.
Nå er spørsmålet om man kan gjøre unntak fra lovteksten i ekstl. § 1, for at Vera skal få rettsvern for SITT erverv av møblene overfor panteretten.
Blir vist til Myra båt: Virker som at HR blander eller misforstår eller glemmer overleveringskravet.
Det sentrale: her har man en ordlyd å forholde seg til. Kan ikke tolke innskrenkende.
Ekstl. § 1 bygger rettsvern på legitimasjon.
Mens i kreditorekstinksjon er det jo kreditorsvik.
Man kan altså ikke tolke bort kravet om overlevering i ekstl. § 1 fordi her er det en klar ordlyd som krever overlevering.
Spm 3 og 4 i sammenheng: selv om Vera kan få unntak fra overleveringskravet på ulovfestet grunnlag som rettsvern mot kreditorekstinksjon pga interesselæren, kan hun ikke få unntak fra ekstl. § 1 sitt krav om «overlevert» for hennes adgang til avtaleekstinksjon.
Dette fordi hensynet til legitimasjon i godtroerverv står like sterkt. mens for kreditorekstinksjon så er hensynet til å unngå kreditorsvik det sentrale. Og dersom det hensynet ikke gjør seg gjeldende kan man altså gjøre unntak etter interesselæren.
Oppgave 12, del 2. Peder fortsetter å selge møbler. Han selger en sittegruppe av hagemøblene han ervervet fra Vold til Vera. Vera betalte for møblene, men fikk ikke plass i bilen. Ble enige om at hun skulle komme tilbake for å hente senere. I mellomtiden gikk Ås konkurs.
Se bort fra DnBs panterett (forutsett f.eks. at Ås har ekstingvert den) – Har Vera rettsvern overfor konkursboet?
Utg deknl. § 2-2. konkursboet kan ta beslag i det som tilhører skyldneren på beslagstiden.
Vera og Vold inngått avtale. Tilhører derfor ikke Vold, slik at konkursboet ikke kan ta beslag etter deknl. § 2-2.
- Roger vil via forarbeidene som fast løsning.
Spørsmålet er om konkursboet til Vold har ekstingvert Veras eiendomsrett til hagemøblene.
Vera må ha rettsvern for å unngå ekstinksjon. Det klare utgangspunktet er at det kreves overlevering for å få rettsvern for løsøre. Vera har ikke overtatt hagemøblene. Utgangspunktet er da at hun ikke har rettsvern og at konkursboet kan ekstingvere hennes eiendomsrett.
Juridisk teori oppstiller noen unntak fra overleveringskravet, altså noen typetilfeller der man kan få rettsvern uten å ha overtatt tingen. Interesselæren, store tilvirkningsavtaler og kanskje forbrukerforhold.
Interesselæren:
Der selger sitter med kjøpers ting i kjøpers interesse. Dette må jo være tilfelle her? Tingen er jo ferdig. Derfor ikke en avtale som minner om at kjøper har gitt kreditt.
+ forbrukerforhold, som ikke har noe særlig rettskildemessig tyngde.
Men sammenholdt med interesselæren (hvis jeg har forstått den riktig at den er oppfylt her) bør gi unntak fra kravet om overlevering. Tror jeg.
I oppgave 12 del 1. Peder driver byggevareforretning. Det samme gjør Vold. Vold og Peder inngår en avtale om at Peder kjøper et parti hagemøbler fra Volds forretning svært billig.
Egt grunn til at Vold ønsket å selge var at slet økonomisk og trengte likviditet for å holde driften gående.
DNB hadde varelagerpant i Volds varelager og fant ut om avtalen mellom Peder og Vold.
Det oppstår deretter to spørsmål i del 1.
- Var avhendelsen rettmessig i medhold av pantel. § 3-13?
- Dersom den ikke var det – har Ås ekstingvert panteretten?
Svar her på spørsmål 2, om forutsatt at avhendelsen var urettmessig etter § 3-13, har Ås ekstingvert panteretten?
dette blir jo et spørsmål om avtaleekstinksjon av løsøre, dobbeltsuksesjonskonflikt.
Starte i § 3-13 som gjelder for avhendelse av varer som er pantsatt med varelagerpant.
§ 3-13 (3) viser til § 3-7.
I § 3-7 står det at selv om varer er solgt i strid med reglene om avhendelse av panteretter, kan panteretten ekstingveres etter reglene om godtroerverv, etter ekstl.
«i strid med disse regler».
Rett til ekstl. § 1.
Altså spørsmål om Peder Ås ved kjøpet har ekstingvert DNB sin panterett i hagemøblene.
Det sentrale er om Peder var i “god tro”.
todelt: 1. burde man skjønt at det er varelagerpant?
hvis ja: skjønner man da at dette er et salg som er i strid med varelagerpanten? Altså todelt vurdering. Hvis man kjenner til at det er en varelagerpant som kjøper. Burde man da skjønt at dette ikke er adgang til å selge? Jf. tidligere drøftelse i forrige spørsmål.
Myra båt- treffer ikke helt i vårt tilfelle. Gjelder jo salgspant, mens i vår sak tingsinnbegrepspant, varelagerpant. Grunn til å gjøre større undersøkelser her.
Forutsatt at man burde skjønt at det var en varelagerpant. Likevel finnes det jo adgang til å selge. Burde han skjønt at dette er en avhending som skjer utenfor den vanlige «næringsvirksomheten» jf. § 3-13?
Rt. 1992-492. Lese denne!
Avgjørelsen viser at selv om kjenner til at det finnes en tingsinnbegrepspant er ikke det det samme som å skjønne at man ikke kunne selge. Får noen grensespørsmål mellom faktisk og rettslig villfarelse, selv om man vet om tingsinnbegrepspant.
Roger: problematisk å konkludere med god tro. En handel mellom profesjonelle, lett å undersøke om det er varelagerpant. Større parti.
I oppgave 12 del 1. Peder driver byggevareforretning. Det samme gjør Vold. Vold og Peder inngår en avtale om at Peder kjøper et parti hagemøbler fra Volds forretning svært billig.
Egt grunn til at Vold ønsket å selge var at slet økonomisk og trengte likviditet for å holde driften gående.
DNB hadde varelagerpant i Volds varelager og fant ut om avtalen mellom Peder og Vold.
Det oppstår deretter to spørsmål i del 1.
- Var avhendelsen rettmessig i medhold av pantel. § 3-13?
- Dersom den ikke var det – har Ås ekstingvert panteretten?
Svar her på spørsmål 1, om avhendelsen var rettmessig.
§ 3-13
1) Varer av pantsatt varelager kan avhendes fritt innenfor rammen av pantsetterens vanlige “næringsvirksomhet”
Kan vise til § 1-11. avhendelse av pant. Deretter til § 3-13?
«næringsvirksomhet»
Avhende hagemøbler isolert sett innenfor.
Men. Det er ikke salg av varer på en vanlig måte. Et større parti. På grunn av omfanget kan det stå i strekk med ordlyden.
Normalt: private, små partier. Her: større parti til næringsdrivende.
Hovedbegrunnelsen er nok likevel som følger:
Hensynsbetraktninger: ikke problematisert hva som er synbart for Ås, men heller hva som er formålet med varelagerpant. Dette nettopp at man har tilført midler med sikkerhet. Hvis man kan tømme varelageret på den måten, så skader man sikkerheten til varelagerpanthaver. Da må kreditorene bli mer forsiktige, fordi det er større risiko å gi kreditt med varelagerpant. Vil hemme varelagerpantets kredittskapende funksjon.
= i strid med «næringsvirksomhet».
NB. Husk at god tro ikke er relevant her!! Må ikke blande.
Oppsummert om Myra båt hva gjelder forskjell på sikringsakt og rettsvernsakt. vi sier at for store tilvirkningskontrakter så kan man få unntak fra overleveringskravet som rettsvernsakt mot kreditorekstinksjon, på grunn av interesselæren. Spørsmålet er om interesselæren kan gjøre at man får unntak fra kravet om sikringsakt (overlevering) etter ekstl. § 1, ved godtroerverv.
Dersom dommen skal tas på ordet er svaret ja, selv om det nok heller er naturlig å se det som at HR glemte å vurdere overleveringskravet, som at man faktisk gjør et unntak pga interesselæren fra overlevering som sikringsakt for godtroerverv.
Det er da viktig å huske på forutsetningene i dommen hva gjelder overlevering. Entreprenøren har rådighet over byggeplassen. Altså slik at Byggelementer har rådighet over byggeplassen på Myra sin eiendom. Stålplatene tilhører derfor Byggelementer selv om disse er på Myra sin eiendom. Derfor man sier at overleveringskravet ikke er oppfylt.
Oppgave 12 del 5, der man endrer litt på faktum.
Ås hadde pantsatt varelageret sitt. Varelagerpanthaver hevdet at ettersom selgeren fortsatt hadde rådighet, jf. pantel. § 3-13 (3) jf. § 3-7 (3), kunne ikke varelagerpanteretten ha falt bort.
Vinner Vera frem overfor varelagerpanthaver?
Om vernet man kan ha mot kreditorbeslag uten overlevering (på grunn av interesselæren), om det også gjelder mot en eventuell varelagerpant.
Metodisk sett et veldig interessant spørsmål.
Lovtekst i § 3-7 tredje første setning er helt klar «selgeren ikke lenger rådigheten over det», klar på en rådighetsoverføring bort fra selger for at gjenstandene skal tre ut av varelageret og slik sett frigjøres fra varelagerpantet. Altså rettsvern overfor varelagerpanthaver.
Teorien: hvorfor skal panthaveren bli stilt bedre enn panthaverens alminnelige kreditorer?
Altså, Peder gjør en lovlig overføring av hagemøbler til Vera (lovlig etter § 3-7 i tråd med varelagerpantet), et derivativt erverv. Hvorfor skal panthaver da vernes fra dette derivative ervervet- fortsatt kunne ta beslag i de konkrete møblene, når ikke kreditorer gjør det samme?
Løsningen bør da bli at varelagerpanthaver mister sin rett når det lovlige derivative ervervet skjer.
Skjæringstidspunkt for konkursbo og varelagerpanthaver må være det samme.
dette kan jeg se litt mer på senere.
