Farmakologi - Øye Flashcards Preview

Med 4500 Ellen > Farmakologi - Øye > Flashcards

Flashcards in Farmakologi - Øye Deck (36):
1

Hovedinndeling av øyemedikamenter (etter administrasjonsform)

Lokalbehandling
Systemisk behandling

2

Ulike former for lokalbehandling (administrasjon)

1. Deponering i konjunktivalsekken
- Dråper
- Salve
- Spesiell aplikasjon
2. Injeksjoner
- Subkonjunktivalt
- peri/ retrobulbært
- intraokulært

3

Autonome funksjoner på ulike deler av øyet (Iris, ciliær muskel, ciliær epitel, tårekjertler)

Iris: Sympaticus kontraherer m dilatator. Parasympaticus kontraherer m. sfinkter.

ciliær muskel: sympatikus relakserer, parasympaticus kontraherer.

Ciliært epitel: Sympaticus fremmer sekresjon

Tårekjertler: Parasympaticus fremmer sekresjon

4

Hva gjør sympaticus med øyet?

Store pupiller
x Hva skjer med akkomodasjonen?

5

Hva gjør parasympaticus med øyet?

Små pupiller
x

6

Parasympatomimetika

Parasympatomimetika (pilokarpin, karbakolin)
miotika gir miose (liten pupille)

7

Parasympatolytika

Parasympatolytika (tropikamid, syklopentolat, atropin)
mydriatika. Gir mydriasis (stor pupille)

8

Skal man gi miotika eller mydriatika ced glaukom?

Unngå mydriatika (forverrer glaukom), gi miotika

9

Sympatiolytika

Timolol, betaksolol.
Gir miose

10

Sympatomimetika

Fenylefrin m. fl. Gir mydriasis.

11

Ulike klasser farmaka i øyet

Diagnostiske farmaka
(til anestesi og farging og mydriasis/ miose til oftalmoskopi og utredning)
Terapautisk farmaka
- Indifferende midler
- Antimikrobielle midler
- Antiallergiske
- antiinflamatoriske
- mot nydannelse av kar
- mot glaukom (trykkreduserende)

12

Anestesimidler

Lokalbedøvelse
- oksybuprokain
- proksymetakain
- tetrakain

13

Farging

Brukes til å oppdage epiteldefekter som etsing eller fremmedlegemer
- Fluorecein

14

Diagnostisk Mydriasis

Utdrypping for oftalmoskopi og fotografering av fundus.
Bruker parasympatiolytisk stoff (muskarinergantagonist)

Kortvarig: tropikamid
Langvarig: cyklopentolat
(evt. tillegg av sympatomimetika: fenylefrin)

Tilbakedrypping: parasympatomimetisk (muskarinerg agonist):
pilokarpin

15

Indifferende midler

- Øyebadevann
Kokt/ sterilt saltvann

- kunstig tårevæske/ tårefilmstabilisator
øyedråper, øyegel osv.

- Øyesalve. Vaselin, parafin

16

Aktuelle infeksjoner i øye

dacrocystitt
blefaritt
konjunktivitt/trakom
keratitt

17

Aktuelle antibaterielle midler som brukes i øye

•kloramfenikol
•fusidinsyre
•tobramycin (aminoglykosid) •ciprofloksacin (fluorokinolon) •azitromycin (makrolid) •Cefuroksim (cefalosporin)

18

Antiviralt middel og mekanisme

Aciklovir. Hemmer DNA-polymerase

19

Kloramfenikol

proteinsyntesehemmer

Kloramfenikol bindes til
50S, hemmer selve transpeptidyleringen (kopling av aminosyre (AS) til peptidet)

20

fusidinsyre

Proteinsyntesehemmer

21

tobramycin (aminoglykosid)

proteinsyntesehemmer

Aminoglykosider bindes til 30S, fikserer startkodon (AUG) og gir feillesing av mRNA

22

ciprofloksacin (fluorokinolon)

hemmer DNA-gyrase

23

azitromycin (makrolid)

proteinsyntesehemmer

Makrolider bindes til 50S, blokkerer translokering av
tRNA

24

Cefuroksim (cefalosporin)

hemmer celleveggsyntesen

25

Ulike typer antiallergiske midler

Hemmere av histaminfrisetting
Antihistaminer
Antihistamin + vasokonstriktor (a-adrenerg agonist)
Vasokonstriktor (a-adrenerg agonist)
Glukokortikoider

26

Hvordan funker Histamin?

•viktig i noen typer betennelse, ofte allergiutløst
•frigjøres ved eksocytose ved inflammatoriske og allergiske reaksjoner
•flere typer histaminerge (H) reseptorer, alle er G- proteinkoblede
•antihistaminer virker på (antagonister til) H1-reseptorer

27

Kromoglikat (antialergikum)

Hemmer frigjøring av histamin fra mastceller

28

Medikamentell behandling av akutt bakteriell konjunktivitt

• Øyedråper og/eller øyesalve: kloramfenicol eller fusidin er førstevalg

29

Medikamenter v allergisk konjunktivitt

– Akuttbehandling:
• Kombinasjonsøyedråper antazolin–tetryzolin
(antihistamin–adrenergikum)

– Profylaktisk behandling:
• Antihistaminer (2. generasjons H1-antagonister) peroralt eller lokalt (emedastin, ketotifen, levokabastin, olopatadin)
• Kromoglikat hindrer frigjørelse av histamin (“mastcellestabilisatorer”)

30

Typer antiinflammatoriske legemidler

NSAIDs
Glukokortikoider

31

Antiimflammatoriske øyemidler (NSAIDs)

NSAIDs (dråper) (Pre- og postoperativt)
diklofenak
nepafenak
bromfenak

32

Hvordan fungerer glukokortikoider?

• Hemmer syntese av betennelsesmediatorer
• Nedregulerer integrerte cellulære programmer involvert i betennelsesresponser

33

Glukokortikoider i øye

prednisolon
deksametasjon

deksametasjon kombinert med antibakterielle midler. f. eks. kloramfenikol.

34

Når brukes antineovaskulariserende midler?

Makulasykdommer
makuladegenerasjon

antiVEGF og strålebehandling etter Verteprofin iv.

35

Behandling av glaukom

• Beta-reseptorantagonister lokalt (betaxolol, timolol) • Reduserer produksjonen av kammervæske, øker dreneringen

• Alfa2-adrenerge agonister apraklonidin, brimonidin • Reduserer trykket i øyet

• Karbonsyreanhydrasehemmere (acetazolamid, brizolamid, dorzolamid)
• Reduserer produksjonen av kammervæske

• Prostaglandinanaloger (latanoprost, bimatoprost, travoprost, tafluprost)
• Bedrer drenering av kammervann

• Miotika (parasympaticus-stimulering: pilokarpin)
• Bedrer drenering av kammervann

36

Behandlign av akutt trengvinkelglaukom

Trykksenkning med karbonsyreanhydrasehemmere, betareseptorantagonister og hyperosmotika
• Karbonsyreanhydrasehemmere systemisk (acetazolamid)
• Betareseptorantagonister lokalt (betaksolol, timolol)
• Hyperosmotika (mannitol i.v. , glycerol i sitronsaft p.o.)

Åpne kammervinkelen med miotika
• Miotika - parasympaticus-stimulering (pilokarpin)