Oppsummering

Question 1

Ifølge pensumboken kan personlighet analyseres på tre nivåer. Beskriv kort og gi eksempler på de tre nivåene.

Answer 1

Personlighet kan defineres som et sett av personlighetstrekk og mekanismer i individet som er organisert og relativt stabile og som påvirker hans eller hennes interaksjoner og tilpasning til det fysiske, sosiale og intrapsykiske miljøet.

De tre nivåene er da menneskets natur, individuelle forskjeller og gruppe forskjeller, og individnivå.

Question 2

Gjør rede for de fire hoved metodene som psykologer bruker for å kartlegge personlighet.

Answer 2

De fire hoved metodene psykologene bruker for å kartlegge personlighet er selvrapportering, observatør-rapportering, test og life-outcome data.

Question 3

Drøft fordelene og ulempene ved eksperimentelle studier, korrelasjonsstudier og kasus-studier av personlighet.

Answer 3

Som vi ser her, vil styrken til den ene metoden være svakheten til den andre og metodene utfyller derfor hverandre. Hvilken metode forskeren velger er avhengig av forskningsspørsmålet og hensikten med forskningen.

Question 4

Hva er de tre grunnleggende tilnærmingene for å identifisere de viktigste
personlighetstrekkene?

Answer 4

De tre grunnleggende tilnærmingene for å identifisere de viktigste personlighetstrekkene er leksikalsk, statistisk og teoretisk tilnærming.

Question 5

Gjør kort rede for den leksikalske tilnærmingen for å identifisere de viktigste
personlighetstrekkene

Answer 5

Leksikalsk tilnærming tar utgangspunkt i språket for å identifisere de viktigste personlighetstrekkene.

I den leksikalske tilnærmingen er det to kriterier for viktige trekk; synonym frekvens og tverr-kulturell universalitet.

Question 6

Gjør rede for Eysencks hierarkiske personlighetsteori.

Answer 6

Denne modellen kalles for PEN-modell, som står for psykotisisme, ekstroversjon og nevrotisisme. Modellen baserer seg altså på disse tre hovedtrekkene, som han kalte for «giant three» som motsvar til «big five».

Hierarkisk modell

krav: arvelighet og fysiologisk grunnlag

Question 7

Gjør rede for sirkumpleks-modellen.

Answer 7

Sirkumpleks-modellen er en klassifikasjon av trekk med solid empirisk støtte. Den er opprinnelig gjort av Timothy Leary. Senere er det laget ulike versjoner av Learys modell, slik som en egen for klinisk formål og Wiggins versjon. Wiggins lagde en forenklet versjon av Learys modell med fokus på interpersonlige trekk – altså trekk som beskriver hvordan folk interagerer.

I denne modellen er aksene dominans og varme, ettersom all interaksjon involverer elementer av dominans og varme. Han mente at interpersonlige hendelser kan defineres som dyadiske interaksjoner som har relatiFvt klare sosiale (dominans) og emosjonelle (varme) konsekvenser for begge deltakere. På denne måten gir modellen et kart over de store individuelle forskjellene i det sosiale domenet.

Question 8

Gjør rede for femfaktormodellen og utfordringene med å definere den femte faktoren.

Answer 8

Femfaktor-modellen er basert på en kombinasjon av den leksikalske og den statistiske tilnærmingen. Historien bak modellen starter med at Allport & Odbert fant en engelsk ordbok med 400 000 ord, 17 953 begrep som beskrev personlighet. Disse ble så sortert inn i kategoriene; stabile trekk, forbigående tilstander, sosiale evalueringer og andre begrep som er vanskelig å kategorisere. Cattel brukte så ordene fra den første kategorien «stabile trekk» (ca. 4500 trekk) som utgangpunkt. Han reduserte så denne listen ved hjelp av leksikalsk tilnærming til først 171 grupper og så til 35 grupper av personlighetstrekk. Fiske, Tupes & Christal, og Norman tok så utgangspunkt i 25 av gruppene til Cattel. Gjennom en faktoranalyse kom de da frem til fem faktorer.

Question 9

Gjør rede for Eysencks personlighetsteori og diskuter likheter og forskjeller mellom denne og femfaktormodellen/Big Five.

Answer 9

3 vs 5 trekk

Begge fokus på arvelighet men E har større biologisk forankring

FFM mer utfyllende

FFM; leksikalsk og statistisk, E: teoretisk

Like:
Hierarkiske modeller

To motpoler

Ekstrovarsjon og nevrotisisme

Klassifikasjon av personlighetstrekk

Begrensninger

Question 10

Gjør rede for begrepet «person-situasjon-interaksjon»

Answer 10

(1) Atferd er en funksjon av personlighetstrekk, B=f(P). Dette betyr at personlighetsfaktorer, psykologiske faktorer eller biologiske faktorer inne i individet fører til atferd.
(2) Atferd er en funksjon av en situasjon, B=f(S). Dette betyr at faktorer i en situasjon fører til en atferd.

Dersom vi integrerer disse to posisjonene, får vi en tredje; B=f(PxS)
(3) Personlighetsfaktorer og situasjonelle faktorer interagerer og produserer atferd

Person-situasjon-interaksjons begrepet betyr da at atferd skapes som et resultat av samhandling mellom faktorer inne i personen og/eller utenfor personen.

Question 11

Hva er «situasjonsspesifisitet» og «sterke situasjoner»? Gi eksempler.

Answer 11

Situasjonsspesifisitet innebærer at bestemte situasjoner kan fremkalle atferd som ellers er utypisk for en person.

Sterke situasjoner er situasjoner der så og si alle reagerer på samme måte – altså frembringer de ensartet oppførsel.

Question 12

Hvilket standpunkt har tilhengerne av «situasjonismen» når det gjelder atferd?

Answer 12

Standpunktet om at det er situasjonelle faktorer som bestemmer atferden, fremfor personlighetstrekk kalles for situasjonismen.

Question 13

Gjør rede for begrepet «arvelighet» i forbindelse med personlighet.

Answer 13

Arvelighet defineres som andelen av fenotypisk varians (observerte individuelle forskjeller, f.eks. høyde) i en gruppe individer som kan tilskrives genotypisk varians (genetiske individuelle forskjeller). Med andre ord – hvor forskjellig er de og hvor mye av denne variasjonen har en genetisk årsak. F.eks. en arvelighet på 0.60 betyr at 60% av fenotypisk variasjon skyldes genotypisk variasjon, og da 40% skyldes variasjon i miljøet.

+ misforståelser

Question 14

Gjør rede for forskjellen mellom delt og ikke-delt miljø i forbindelse med studier på
arvelighet av personlighet.

Answer 14

Delt og ikke-delt miljø viser til to miljøkategorier. Delt miljø er karakteristikker ved miljøet som er felles for alle, slik som når søsken i en familie deler antall bøker i hjemmet, og foreldrenes verdier og holdninger. Ikke-delt miljø er miljø karakteristikker som er forskjellige for individer, slik som når søsken i en familie har ulike fritidsaktiviteter, venner, lærere og forskjellig behandling av foreldrene.

Generelt ser det ikke-delte miljøet (de unike erfaringene som barnet gjør seg) ut til å ha større innvirkning enn det delte miljøet. For noen egenskaper er det delte miljøet likevel viktigere enn det udelte, slik som holdninger, religiøs tro, politisk orientering, helseatferd, røyking/drikking og tilknytningsstil.

Question 15

Hvorfor anses kombinasjonen av tvillings- og adopsjonsstudier som den beste måten å undersøke arvelighet på?

Answer 15

Kombinasjonen av tvilling- og adopsjonsstudier, der man studerer eneggede tvillinger som vokser opp atskilt fra hverandre, anses som den beste atferds genetiske forskningsmetoden. Her kombineres styrkene med begge metodene og sammen løser de problemene med andre atferds-genetiske forskningsmetoder, slik som at det kan skille genetisk og miljømessig påvirkning fra hverandre, samt at det er etisk forsvarlig å utføres på mennesker. En fordel er også at korrelasjonen mellom tvillingene her kan tolkes direkte som arvelighetsindeks. Ulempen her er at det er svært vanskelig å finne eneggede tvillinger som har vokst opp atskilt fra hverandre, men når disse har blitt funnet og undersøkt har det gitt fasinerende resultater.

Question 16

Gjør rede for genotype-miljø korrelasjon (genotype-environment correlation)

Answer 16

Genotype-miljø korrelasjon referer til det at individer med ulike genotyper er eksponert for ulike miljøer – altså at det er samsvar mellom genotype og miljø.

Vi skiller mellom passiv, reaktiv og aktiv genotype-miljø korrelasjon.

Question 17

Gjør rede for Eysencks teori om ekstraversjon vs introversjon

Answer 17

Eysencks teori er en fysiologisk basert teori om personlighet rettet mot ekstroversjon og introversjon. Teorien er fysiologisk da det her er gjort forskning på identifiserbare biomarkører.

I hans originale teori mener han at det eksisterer et aktiveringsnivå i hjernen som er optimal for bestemte oppgaver, slik som eksamen, som varierer mellom mennesker.

Eysenck reviderte senere hans teori ettersom nyere forskning viste at introverte og ekstroverte ikke er forskjellige på hvilenivå/base-nivå av aktivering, slik hans teori fastslo, men er heller forskjellige under moderate nivåer av stimulering - introverte viser sterkere fysiologisk aktivering enn ekstroverte fra og med moderat stimulering.

Question 18

Gjør rede for Grays teori om sensitivitet til belønning og straff og hvordan denne kan sees i sammenheng med Eysencks personlighetsteori

Answer 18

Grays teori om sensitivitet til belønning og straff er en fysiologisk basert teori om personlighet. Den går ut på at personlighet er basert på to biologiske systemer i hjernen;

Den første er et atferdsaktiveringssystem (BAS) som reagerer på insentiver (noe som motiverer en), slik som signaler om belønning, og trigger tilnærmingsatferd.

Den andre er et atferdshemmingssystem (BIS) som reagerer på signaler om straff, frustrasjon og usikkerhet. Den motiverer til å stoppe eller hemme atferd eller unngåelsesatferd.

Question 19

Gjør rede for Zuckermans teori om spenningssøking

Answer 19

Zuckermans teori er en fysiologisk basert teori om personlighet rettet mot spenningssøking. Spenningssøking er tendensen til å oppsøke spennende aktiviteter, ta sjanser og unngå kjedsomhet. Forskningen på behovet for sensorisk innput ble utledet fra studier av sensorisk deprivasjon der deltakerne ikke fikk noen sensorisk informasjon som lys eller lyd, som viste menneskets behov for stimulering.

Zuckerman mener at det fysiologiske grunnlaget for spenningsøking er monoamine oxidase (MAO) – et enzym som regulerer mengden nevrotransmittere i synapsen. Her mente han at spenningssøkere har lavere nivåer av MAO. MAO fungerer som bremser på nervesystemet og med lavt nivå av MAO har spenningssøkere mindre kontroll over deres atferd, tanker og følelser. Dermed forklares spenningssøking ikke med å søke et optimalt nivå av aktivering, men heller for å ha for lite av de biokjemiske bremsene i synapsene.

Question 20

Hvilke sammenheng finnes mellom nevrotransmittere og personlighet ifølge Cloningers modell?

Answer 20

Cloningers tredimensjonale personlighetsmodell er en fysiologisk basert teori om personlighet. Modellen sier at det er nevrotransmitter-konsentrasjonen i seg selv som er ansvarlig for spesifikke individuelle forskjeller, og ikke nivåer av MAO i Zuckermans teori som bryter ned nevrotransmittere.

Modellen fokuserer på nivåer av tre spesifikke nevrotransmittere som hver knyttes til tre spesifikke personlighetstrekk;
Nyhetssøking og dopamin
Skadeunngåelse og serotonin
Belønnings-avhengighet og noradrenalin

Question 21

Gjør rede for Freuds teori om psyko-seksuell utvikling.

Answer 21

Ifølge Freuds utviklingsteori skjer personlighetsutviklingen tidlig i livet, fra barndom og til tidlig ungdomstid. Derfor påvirker den hvordan vi fungerer senere i livet.

Freuds teori går ut på at vi alle blir født med seksuelle drifter (id), men samfunnet setter begrensninger for i hvilken grad vi kan tilfredsstille driftene. Han mente at alle går gjennom universelle utviklingsstadier som hver har en konflikt mellom egne lyster og kravene som foreldrene og samfunnet setter. Personligheten er til slutt et resultat av hvordan vi løser konfliktene. I psykoanalytisk teori, som Freud oppfant, er altså kilden til individuelle forskjeller hvordan barnet løser konflikter i hvert steg av utviklingen.

Question 22

Gjør rede for Freuds syn på strukturen av personlighet (id, ego, superego).

Answer 22

Psykoanalytisk personlighetsteori, som er utviklet av Freud, er opptatt av hvordan mennesker håndterer sine seksuelle og aggressive impulser innenfor grensene som et sivilisert samfunn setter. Freud mente at personligheten besto av tre deler; En del av skaper disse impulsene, en annen del er opptatt av hva samfunnet forventer og en tredje del prøver å tilfredsstille impulsene innenfor virkelighetens og samfunnets grenser.

Vi kan vise dette med en metafo av et rørsystem som inneholder vann

Question 23

Gjør rede for Eriksons åtte utviklingsstadier og drøft likheter og forskjeller mellom denne og Freuds utviklingsteori.

Answer 23

Erikson videreutviklet Freuds psyko-seksuelle stadier til åtte psyko-sosiale stadier av personlighetsutvikling. Han mente at personligheten ikke er utviklet ved 5-årsalderen, slik som Freud mente, men at personlighetsutvikling skjer gjennom hele livet. I latens stadiet, der Freud mente at det ikke skjer mye psykologisk utvikling, mener Erikson derimot at det skjer mye i personlighetsutviklingen ettersom barnet samhandler med andre på skolen. I tillegg anser ikke Erikson konfliktene/krisene for seksuelle, slik som Freud, men som sosiale. Dette er fordi han mente at individet utviklet seg ved å samhandle med sine sosiale omgivelser som utvider seg i løpet av livet.

Likheten er at begge er en stadieteori med kriser/konflikter som preger personlighets utviklingen, og som kan føre til fiksering dersom de ikke løses suksessfullt.

Question 24

Gjør rede for Henry Murrays motivasjonsteori.

Answer 24

Murray starter med å definere behovsbegrepet. Han definerer behov som et potensiale eller beredskap til å reagere på en bestemt måte under visse omstendigheter. Et behov organiserer persepsjon og får oss til å se det vi ønsker eller trenger å se. For eksempel en person som har et høyt behov for makt ser etter anledninger der de kan bestemme over andre. Et behov organiserer også handlinger ved å få en person til å gjøre det som er nødvendig for å tilfredsstille behovet. Murray mente at behov er spenningstilstander, og at spenningen reduseres ved å tilfredsstille et behov. Det er prosessen med å redusere spenningen som er tilfredsstillende og ikke den spenningsløse tilstanden i seg selv. Derfor oppsøker vi situasjoner som øker spenningen, slik som en berg-og-dal bane, for å så oppleve nytelsen av å redusere spenningen igjen. Murray foreslo en liste over grunnleggende menneskelige behov. Alle behov er assosiert med spesifikke ønsker eller intensjoner, et bestemt sett av følelser og spesifikke handlingstendenser. Disse kan beskrives med trekknavn. Alle mennesker har et unikt behovshierarki. Individets behov kan tenkes å eksistere på ulike styrkenivåer. Behovene interagerer med hverandre. Det er dette som gjør konseptet av motiver dynamiske – felles påvirkning av krefter inni et individ. Behov kan deles inn i «state levels» og «trait levels». State-levels av et behov er ens kortvarige mengde av et spesifikt behov, som kan svinge med spesifikke situasjoner. Trait-levels av et behov er målingen av en persons gjennomsnittlige tendens, eller sett-punkt, på det spesifikke trekket.

Question 25

Hva er de viktigste antagelsene til humanistiske personlighetspsykologer?

Answer 25

En vektlegging av bevissthet rundt egne behov, rollen av valg og personlig ansvar for et meningsfullt og tilfredsstillende liv, er en av kjennetegnene til den humanistiske tilnærmingen til motivasjon. Meningen med livet, er i følge den humanistiske tilnærmingen, funnet i valgene som en person tar og ansvaret han eller henne tar for disse valgene.

Humanistiske psykologer har fokus på behov for vekst og å realisere ens fulle potensial. Menneskets natur er her å være positiv og livsbejaende.

Den humanistiske tradisjonen tar et optimistisk standpunkt som vektlegger prosessen av positiv vekst mot et ønsket og idealisert menneskelig potensiale. Dette menneskelige potensialet er oppsummert i selv-aktualiserings motivet – altså å utvikle seg til å bli den man er.

Den humanistiske tilnærmingen anser mye av motivasjonen som basert på et behov for vekst – altså å bli det som en er ment til å være (selvaktualisering). Altså er vekst grunnlag for motivasjon. Andre tradisjoner, slik som Freud og Murray, ser på motivasjon som et resultat av mangel.

Question 26

Diskuter Maslows humanistiske tilnærming til motivasjon

Answer 26

Kritikken mot Maslows teori har vært rettet mot hans påstand om at behov på et lavere nivå til en viss grad må tilfredsstilles før man kan gå videre til behov på et høyere nivå. Mange mener at det ikke alltid er slik at man følger denne rekkefølgen. For eksempel kan en utsultet kunstner føle på verdsettelse på grunn av sin kunst, selv om han eller henne ikke har dekket alle fysiologiske behov. Men Maslows teori er ment å gjelde for den gjennomsnittlige personen eller å beskrive menneskets natur generelt. Selv om det alltid er unntak til en regel, så viser forskning til at de fleste faktisk jobber seg gjennom dette hierarkiet fra det laveste til det høyeste nivået. Et annet problem er at Maslow utviklet denne teorien basert på hans ideer og tanker om motivasjon, og ikke på empirisk forskning. Selv om ikke alle studier støtter Maslows teori, støtter flesteparten av dem hans hoved prinsipper, blant annet at de lavere behovene er mer kraftige og presserende enn de høyere når de ikke oppfylles.

Question 27

Hvilke aspekter av kognisjon er ifølge Larsen et al. av interesse for personlighetspsykologer? Gi eksempler.

Answer 27

Kognisjon er et generelt begrep som refererer til bevissthet og tenkning, men også spesifikke mentale handlinger slik som å persipere, huske, bedømme og fortolke.

Som vi har sett innebærer kognisjon flere aspekter, men det er særlig tre aspekter av kognisjon som Larsen et al mener at er av interesse for personlighetspsykologer; persepsjon, tolkning og bevisste mål.

Question 28

Gjør rede for personlighetsegenskapen feltavhengighet vs feltuavhengighet.

Answer 28

Psykologen Herman Witkin studerte forskjeller i perseptuell stil og han ble svært opptatt av det han kalte feltavhengighet og feltuavhengighet. Dette handler om hvilken informasjon vi bruker fra sanseinntrykkene – altså om det er det store bildet eller de små detaljene.

Dersom personen justerer staven i forhold til rammen, og da bruker det visuelle feltet, så sies det at personen er feltavhengig. Dersom personen derimot bruker informasjon fra sin egen kropp for å justere staven sies det at personen er feltuavhengig.

Question 29

Gjør rede for Kellys teori om personlige konstrukter.

Answer 29

Kellys teori om personlige konstrukter er teorien som startet den kognitive revolusjonen i personlighets psykologi. Teorien knyttes til hvordan personligheten kan komme til uttrykk gjennom tolkning.

Kelly mente at alle mennesker er motiverte til å forstå deres omstendigheter og til å kunne predikere hva som vil skje i nærmeste fremtid.

Kelly mente også at vi mennesker på samme måter som forskere bruker konstrukter for å tolke observasjoner.

Den består av et fundamentalt postulat og elleve «corollaries». Det fundamentale postulatet er at alle psykologiske prosesser (tanker, følelser) er formet av hva vi forventer. Det meste av det vi gjør og det meste av våre prosesser er rettet mot å forutse fremtiden enten i nærmeste fremtid (å bruke en genser for å ikke fryse i kulden) eller lengre frem i tid (å slutte å røyke for å unngå lunge kreft). Til dette fundamentale postulatet la Kelly til flere corollaries – utsagn som kan deduseres fra postulatet. Eksempler på disse er at en person forutser hendelser ved å kontrollere replikasjonene deres, noe som betyr at vi lærer av erfaring for å predikere fremtiden (construction corollary) eller at mennesker skiller seg fra hverandre i deres konstruksjoner av hendelser.

Question 30

Gjør rede for begrepet selvfølelse (selv-esteem).

Answer 30

Selvfølelse er det evaluerende komponentet av selvet, og den subjektive evalueringen av oss selv som menneske gjennom en god-dårlig og liker-misliker dimensjon. Dette går ut på å evaluere om du liker deg selv og om du føler at du er en god person. Dette er en emosjonell vurdering med ulike kilder: andres forventninger, sosiale sammenligninger og egne standarder.

Selvfølelsen er den summerte positive eller negative vurderingen av alle aspekter av ditt selv-konsept.

De fleste av oss har blandede reaksjoner til oss selv og hvordan vi føler om oss selv kan endre seg fra dag til dag rundt et gjennomsnittlig nivå av selvfølelse. Dette betyr at de fleste har en relativt stabil selvfølelse.

Mye av forskningen på selvfølelse omhandler hvordan mennesker reagerer på evaluering, for eksempel i skolesammenheng, kritikk og negative tilbakemeldinger.

Forskningen har også vist at hvor mye selvfølelsen varierer over kort tid er en karakteristikk ved personer.

Lav selvfølelse er forbundet med mange psykiske lidelser,

Question 31

Gjør rede for de to typer identitetskriser som beskrives i pensumboken.

Answer 31

Pensumboken beskriver to typer identitetskriser; mangel på identitet og identitetskonflikt.

Mangel på identitet er når man ikke har utviklet en adekvat identitet og strever med å ta viktige avgjørelser i livet, slik som valg av utdanning og yrke. Man mangler her et indre fundament som kan hjelpe dem med å ta valg,

Identitetskonflikt er når forskjellige aspekter av identiteten ikke er kompatible, slik som når det å være mor ikke er kompatibel med å være en suksessfull karriere person.

Question 32

Larsen et al. skiller mellom tre mekanismer for sosial interaksjon. Gjør rede for disse tre mekanismene. Gi eksempler.

Answer 32

Personligheten vår spiller på mange måter en viktig rolle i sosial interaksjon. Mer spesifikt nevner boka tre måter personligheten interagerer med situasjoner; 1) gjennom seleksjon, 2) gjennom evokasjon 3) og gjennom manipulasjon av situasjonen.

Question 33

Gjør rede for de tre hovedtilnærmingene til kultur pensumboken beskriver.

Answer 33

Visse trekk kan være felles for alle mennesker, mens andre trekk viser en større variasjon. Kulturelle variasjoner er de personlighetsegenskapene som varierer fra gruppe til gruppe. Pensumboken beskrive tre hovedtilnærminger til å forklare og utforske personlighet på tvers av kulturer; kultur; fremkalt kultur, overført kultur og kulturelle universalier.

Question 34

Gjør rede for og sammenlign to av de fem modellene som beskriver sammenhengen mellom personlighet og helse. Hvilke to modeller du vil sammenligne velger du selv.

Answer 34

Interaksjonsmodellen sier at objektive hendelser skjer med mennesker, men personlighetsfaktorer bestemmer hendelsens innvirkning ved å påvirke menneskers evne til å håndtere den eller respondere til den. Personlighetsfaktorer påvirker altså individets evne til å mestre objektive hendelser. Derfor kan man ifølge denne modellen si at personlighet påvirker sammenhengen mellom stress og sykdom direkte

Helseatferd-modellen sier at personlighet ikke påvirker sammenhengen mellom stress og sykdom direkte, men indirekte gjennom helsefremmende eller helseskadelig atferd.

Det disse to modellene har til felles er at begge modellene mener at personligheten påvirker sammenhengen mellom stress og sykdom. Hovedforskjellen er at interaksjonsmodellen sier at personligheten påvirker sammenhengen direkte, mens helseatferd-modellen heller mener at personligheten påvirker denne sammenhengen indirekte.

Question 35

Diskuter sammenhengene mellom store livshendelser, stress og helse.

Answer 35

Stress er en subjektiv følelse framkalt av hendelser som blir opplevd som ukontrollerbare eller truende, kalt stressorer. Stress er altså en fysiologisk og psykologisk respons på en situasjon (krav og press). Stress ses ofte i sammenheng med store livshendelser og helse. Store livshendelser, slik som katastrofer, vil naturligvis kunne føre til emosjonelt stress hos en person, men det kan også føre til en dårligere fysisk og psykisk helse dersom stressoren vedvarer over tid.

Dette kan vi forklare gjennom Selyes stressmodell «general adaption syndrom» (GAS).
- alarm stadie
- motstands stadie
- utmattelses stadiet

Question 36

Personlighets definisjon

Answer 36

Personlighet kan defineres som et sett av personlighetstrekk og mekanismer i individet som er organisert og relativt stabile og som påvirker hans eller hennes interaksjoner og tilpasning til det fysiske, sosiale og intrapsykiske miljøet.