System 1 vs System 2 tenking (og bekreftelsesfeller) og heuristikker Flashcards
(6 cards)
Innledning
Mennesker står kontinuerlig ovenfor situasjoner som krever små og store beslutninger. I møte med dette har psykologen Daniel Kahneman utviklet en innflytelsesrik teori om to ulike kognitive prosesser for tenking og beslutningstaking: system 1 og system 2. Teorien er kjent som to-prosess- teorien, og ble poularisert i Kahnemans bok Thinking Fast and Slow (2013).
System 1
Kognisjon, også kalt tenking, referer til hjernens prosessering og vurdering av informasjon fra omgivelsene. Kahneman deler denne prosesseringen i to systemer med ulike egenskaper.
System 1 tenking kjennetegnes ved at den er rask, automatisk og ofte intuitiv. Denne typen tenking skjer ubevisst og krever lite mental anstrengelse. Mange av våre daglige beslutninger tas gjennom system 1, nettopp fordi de fleste valg er rutinepregde og har liten betydning. Et sentralt element i system 1, er bruken av heuristikker – mentale tommelfingerregler som hjelper oss å fatte raske vurderinger. Eksempler på heuristikker kan være forankring, som er en mekanisme der vurderinger ubevisst påvirkes av et innledende referansepunkt. Tilgjengelighetsheuristikken omhandler at vi overvurderer sannsynligheten for hendelser som er lette å hente frem i hukommelsen, gjerne fordi de er emosjonelt ladede eller nylig erfarte. Representativitetsheuristikken innebærer at vi dømmer situasjoner eller personer basert på hvor typiske eller representative de virker i forhold til våre mentale kategorier. Dette kan føre til feilklassifisering og stereotypisering.
System 2
System 2 tenking, derimot, er kategorisert som av langsom, bevisst og analytisk behandling av informasjon. Dette systemet aktiveres når vi står ovenfor komplekse eller ukjente problemer, eller når vi er bevisst på at en beslutning har store konsekvenser. Selv om system 2 vanligvis gir mer nøyaktige og gjennomtenkte svar, er det ressurskrevende og derfor ofte inaktivt i situasjoner med tidspress, kognitiv overbelastning eller lav motivasjon. Problemet oppstår når situasjoner som krever system 2, i stedet behandles i system 1 – og dermed øker risikoen for feilvurdering.
Bekreftelsesfellen og overkonfidens
Slike feil kommer ofte til uttrykk i beslutningsfeller, som er systematiske avvik fra rasjonell tenking. Et vanlig eksempel er bekreftelsesfellen, der individet søker og vektlegger informasjon som bekrefter egne oppfatninger, samtidig som man overser motstridende informasjon. En annen sentral felle er overkonfidens, som innebærer en overdreven tro på egne vurderinger og evner. Dette kan føre til urealistisk planlegging og ignorering av risiko. Overkonfidens er også utgangspunktet for det som kalles beste-utfall-heuristikken, hvor man vurderer det mest positive scenarioet som det mest sannsynlige. Illusoriske sammenhenger handler om at vi tror det er en sammenheng, selvom det ikke egentlig er det. Status quo-bias handler om at vi foretrekker at ting forblir som de er, selv når en endring kunne vært bedre
Irrasjonell opptrapping
En tredje beslutningsfelle er irrasjonell opptrapping, også kjent som eskalering av forpliktelse. Denne mekanismen beskriver tendensen til å investere videre i et mislykket prosjekt, snarere enn å erkjenne tap og endre kurs. Det handler i stor grad om følelsesstyrt beslutningstaking, og forklares blant annet gjennom tapsaversjon – ideen om at mennesker er mer motivert for å unngå tap, enn for å oppnå gevinster. Dette fører til at folk blir mer risikovillige når tap står på spill, men mer risikoaverse når mulige gevinster presenteres.
Avslutning
Til tross for at system 2 er bedre egnet for rasjonelle vurderinger, viser forsking at mennesker ofte har begrenset kapasitet til å opprettholde dette systemet over tid. I praksis betyr dette at vi ofte faller tilbake på system 1, også i situasjoner der vi burde tenke grundigere. Det er derfor avgjørende å være bevisst på hvilke faktorer som påvirker våre kognitive prosesser, og hvordan heuristikker og beslutningsfeller kan undergrave kvaliteten på beslutningene våre - særlig i profesjonelle sammenhenger der konsekvensene er store. jeg kun har begrenset informasjon om bedriften og ikke kjenner hele situasjonen. Tiltakene vil heller ikke nødvendigvis fungere i alle bedrifter, og kan ha praktiske eller økonomiske begrensninger.