Del 20 Verden og Norge etter 1945(Kald krig) Flashcards Preview

Historie 2 > Del 20 Verden og Norge etter 1945(Kald krig) > Flashcards

Flashcards in Del 20 Verden og Norge etter 1945(Kald krig) Deck (31)
Loading flashcards...
1

Hva menes med kald krig?

Den kalde krigen var egentlig bare massiv opprustning mellom supermaktene, Sovjet og USA. Det var aldri noen faktiske kamper, men begge utviklet militæret, teknologien og krigsproduksjonen. Russland tok rikdom fra andre områder for å finansiere krig, og Stalin sultet befolkningen ved å selge maten for å kjøpe krigsutstyr. USA finansierte opprustningen på fri handel med resten av vesten, noe som gjorde at de skapte verdi i stedet for ta verdi, som Stalin gjorde. Det var dette som førte til at Soviet til slutt ikke klarte å holde de gående, og ”tapte” den kalde krigen. Den kalde krigen var også en kamp mellom hvilken politiske ideologi som var best, Russlands kommunisme og planøkonomi, eller vestens demokrati og frie handel. Likevel var begge parter innblandet i krig utenfor vår del av verden - Korea, Indokina, Afghanistan og flere steder i Afrika. Men det er viktig å tenke at dette ikke var krig fra start til slutt, men det var flere perioder med ro. Krigen varte til Berligmurens fall i 1989(s. 457-458 i pensumbok).


2

Hva er bakgrunnen for den kalde krigen?

Avslutning av Andre Verdenskrig
– Tyskland og Japan faller
– Hvordan stabilisere verden?
• Prosentavtalen (oktober 1944)
– Interessesoner
• Jaltamøtet (Februar 1945)
– Jernteppe senker seg
• Potsdam (Juli 1945)
– Delingen av Tyskland i økonomiske soner
(Se powerpoint).

3

Hva var Trumandoktrinen?

Harry S. Truman la frem i en erklæring 12. mars 1947. I erklæringen fastslo Truman at USA måtte støtte alle frie nasjoner som prøvde å motstå undertrykkelse fra så vel minoriteter i landet som utenlandske krefter. Truman så dermed for seg USA i rollen som «verdens politimann». Hensikten var å motvirke kommunistisk innflytelse(s.318 i portalbok over kald krig).

4

Hva var Marshallplanen?

Marshallplanen, amerikansk økonomisk hjelpeprogram overfor Europa etter den andre verdenskrig. Planen ble oppkalt etter USAs utenriksminister, George C. Marshall, som i en tale i juni 1947 antydet at USA ville kunne yte økonomisk støtte i form av gaver og lån dersom de europeiske landene kunne sette opp en felles plan for den økonomiske gjenreisningen( s. 460 i pensumbok).

5

Hva gikk Koreakrigen ut på?

Koreakrigen varte fra 1950–53. Krigen brøt ut 25. juni 1950 da Nord-Korea angrep Sør-Korea. Denne væpnede konflikten ble gjennom intervensjon av USA og et flertall av FNs øvrige medlemsstater på den ene siden, og Folkerepublikken Kina på den andre, utvidet til en internasjonal konflikt. Nyere dokumentasjon viser at Stalin oppfordret den nordkoreanske lederen Kim Il Sung, som hadde fått sin skolering i Sovjetunionen, til angrepet for å gjennomføre koreansk samling(s. 461-462 i pensumbok)..

6

Hva gikk Cubakrisen ut på?

Cubakrisen er konfrontasjon som oppstod mellom USA og Sovjetunionen i oktober 1962 på grunn av opptrappingen av det sovjetiske militære engasjement på Cuba, og som brakte de to supermaktene til randen av atomkrig(s. 461-462 i pensumbok)..

7

Hva med Vietnamkrigen?

Vietnamkrigen, den væpnede konflikten mellom Nord-Vietnam (med FNL fra 1960) og Sør-Vietnam fra midten av 1950-årene til 1975, særlig i tiden 1963–73 da USA deltok aktivt i krigen på Sør-Vietnams side.

Vietnamkrigen begynte som et opprør mot Ngo Dinh Diem i Sør-Vietnam, utviklet seg til en borgerkrig mellom Nord- og Sør-Vietnam og ble dernest en amerikansk intervensjonskrig. Grenseområdene i Laos og Kambodsja ble tidlig trukket inn. Kina og Sovjetunionen engasjerte seg med omfattende hjelp til Nord-Vietnam.

Sørkoreanske og australske tropper deltok på USAs og Sør-Vietnams side. Mellom to og tre millioner vietnamesere og flere tusen amerikanere mistet livet.
(s. 462-464i pensumbok).

8

Hvorfor ble Berlinmuren satt opp?

Berlinmuren, mur som myndighetene i Øst-Tyskland lot reise fra 13. august 1961 tvers gjennom Berlin mellom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. Muren var 45,1 kilometer lang. Hovedhensikten med å bygge muren var å hindre et stadig stigende antall flyktninger fra DDR i å krysse grensen.

Muren ble voktet av soldater fra DDRs hær. Soldatene hadde ordre om å skyte mot personer som forsøkte å komme seg inn i Vest-Berlin ulovlig. Muren ble et symbol på den kalde krigens deling av Europa(s.320 i portalbok om kald krig).

9

Hvorfor invaderte Sovjet Afghanistan?

Sovjet ønsket å redde et kommunistisk styre som hadde tatt makten året før, men som stadig møtte større motstand i befolkningen. Mange fryktet sovjetisk innflytelse rundt India og større deler av Asia. Sovjet undervurderte sine motstanderesom etter hvert fikk støtte fra USA - Hellige krigere ble rekrutter( s. 464 i pensumbok).

10

Hva menes med Glasnost?

Glasnost, betegnelse på den reformpolitikk og liberalisering som ble innledet på flere områder i det sovjetiske samfunnet etter at Mikhail Gorbatsjov overtok som partisjef i 1985.
Gorbatsjov lanserte 1985 glasnost som slagord for sin politikk. I praksis innebar dette blant annet en sterk økning av ytringsfriheten i det sovjetiske samfunnet. Han ønsket gjennom åpenhet i massemedia å synliggjøre for innbyggerne i Sovjetunionen at de befant seg i en krise, og muliggjøre kritikk av det politiske systemet. Han ønsket å reformere, men opprettholde, kommunistregimet og Sovjetunionen. Den økte ytringsfriheten bidrog til at den politiske opposisjonen fikk profilert seg, og til at forbrytelser begått av makthaverne ble gjort kjent. Glasnost var en viktig del av Gorbatsjovs reformpolitikk, som til slutt endte med oppløsningen av Sovjetunionen 1991(s. 339-340 i portalboka om kald krig).

11

Hva menes med Perestrojka?

Perestrojka, sovjetisk politisk slagord for den reformpolitikken, særlig på det økonomiske området, som ble introdusert av Mikhail Gorbatsjov da han overtok som partisjef i 1985.

Gorbatsjov prioriterte økt satsing på teknologi og vitenskap, i tillegg til å innføre en begrenset form for markedsøkonomi. Hans målsetning var å øke effektiviteten og veksten i den sovjetiske økonomien. Betydelige politiske og kulturelle reformer fulgte i kjølvannet av de økonomiske reformene.

De økonomiske reformene møtte etter hvert stor motstand, og landets økonomiske situasjon var på randen av sammenbrudd. Reformprosessen endte med Sovjetunionens oppløsning i 1991(s. 339-340 i portalboka om kald krig).

12

Hvilke årsaker ligger til grunn for kald krig?

• Sovjetunionen sin skyld
– Militær kontroll etter krigen
– Støtte til kommunistvennlige regimer
– Stalin
• USA sin skyld
– Atombombene - Truman
– Ikke tillit til Sovjetunionen, selv om allianse
– Trumandoktrinen
– Marshallhjelpen
• Vakuumteori
– Hvem kan fylle vakuum etter
Tysklandog Japan?
• Ideologiteori
– Liberalisme mot kommunisme

13

Hvordan avsluttet den kalde krigen?

• Reformbevegelser i østblokken
– Tsjekkoslovakia (1968) Dubcek
– «Solidaritet» i Polen (1970/1980) Lech Walesa
– Fløyelsrevolusjonen (1989) Vaclav Havel
• «Frihetsbrevet» i Helsingfors (1975)
– OSSE
• Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov(Glasnost og Perestrojka)
– Økonomi i Sovjetunionen
• Berlinmurens fall (november 1989), opprørerne river muren.
• Desember 1991: Sovjetunionen oppløst.
(s. 464-465 i pensumbok).

14

Kanskje lage et spørsmål til.

Gå videre.

15

Hvorfor mente man at det var nødvendig med rasjonering av varer etter krigen?

Det var varemangel etter krigen,og tid for gjenreising. På denne måten ville regjeringen sikre at varene ble noenlunde jevnt fordelt, og at landets ressurser ble brukt fornuftig, til husbygging og gjenreising av næringslivet, og ikke til luksusvarer. Rasjonaliseringen varte fram til rundt 1950 da de fleste varer ble frivarer. Under gjenreisingen var økonomien styrt i all hovedsak av staten, flere banker ble opprettet, men dette ville endre seg i etterkrigstida. Staten var fremdeles aktiv, men det private næringslivet ville nå blomstre - vi får en blandingsøkonomi(s. 514-516 i pensumbok).

16

Nevn noen eksempler på endringer i industri og næringsliv i 1950-1960-årene.

- For å få økonomien på fote igjen,skulle vekten legges på tungindustri og kraftkrevende industri. Kraftverk ble bygd, staten bygde flere aluminiumsverk på vestlandet, og Jernverk i Mo i Ranai Nordland. Det meste foregikk i privat regi.
- Primærnringene(jordbruk, skogbruk og fiske gikk gjennom store endringer. Flere maskiner tas i bruk, trakto, motorsag, havgående trålere - en økning i produktiviteten ved at færre mennesker klarte å produsere mer.
- Skip ble større.
- Plastikk vakte stor begeistring i 1950-årene(kjøkkenredskaper, leketøy).
- Bilismen økte, sterkest etter rasjonaliseringen ble opphevet i 1970. Veier måtte bygges. Skjer også en modernisering av ferjetrafikk og jernbanenett.
- Oljeproduserende nasjon: første drivverdige funn ble gjort i 1969 i Nordsjøen, og ble oljeekspoterende fra 1975. Fra 1977 eksporterte landet også gass.
(s. 515-518 i pensumbok).

17

Hva er en drabantby?

Drabantby betyr i byplanlegging et bi-sentrum med tilliggende boligstrøk som er lagt i eller utenfor periferien av en større by. Drabantbyen skal ha god forbindelse med moderbyens sentrum og interne kommunikasjonsnett, men bør også by på lokale arbeidsmuligheter og ha vanlige butikker for dagligvarer med mer, sørvisbedrifter, skoler og andre fellesinstitusjoner. Lambertseter iOslo var den første drabantbyen i Norge. folk mptte flytte fra bygd til by for å ta utdanning(s. 517 i pensumbok).

18

Hvilken betydning har oljevirksomheten hatt for norsk økonomi?

- Skapt mange nye arbeidsplasser.
- Inntekter har økt, særlig etter årtusenskiftet.
- Skoler, sykehus, flyplasser, sikre gode velferdstilbud m.m.
- Fra 1996 blestore deler plasserti statens petroleumsfond(Oljefondet). Store deler investeres i aksjer i utenlandske selskaper. Fondet endret navn til Statens pensjonsforbund- Utland i 2006.
- Klimagasser, miljøhensyn.
(s. 518-519 i pensumboka).

19

Hvorfor ble det skapt så mange arbdeisplasser i offentlig sektor etter 1970?

Den tradisjonelle industrien gikk tilbake i tiårene som fulgte fra 1970-tallet. Man fikk problemer med å konkurrere mot såkalte lavkostland( produksjonskostnader var lavere). Industrisamfunnet ble avløst med tjenestesamfunnet. Privat og offentlig tjenesteyting gikk opp, speiselt i offentlig. Flere ble ansatt i stat, fylkeskommuner og kommuner. Særlig helsevesenet trengte mange nye arbeidere. Barnehager, universiteter og høyskoler førte også til økt sysselsetting(s. 520 i pensumbok).

20

Hva var grunnlaget for at det vokste fram en egen ungdomskulturi 1950-årene?

Før andre verdenskrig hadde konfirmasjon markert overgang fra barn til voksen. Fra 1950- årene ser vi de første tegnene for fremvekst for en norsk ungdomskultur. Grunnlaget var skolesystemet som ble bygd ut, flere unge går på skole lenger + velstand øker. På denne tiden stod også USA fremst for å bestemme hva som var populært(s.521 i egen klamme).

21

Hva menes med et homogent samfunn, og på hvilke måter har det kommet innvandrere til Norge tiden etter 1970?

Norge rundt 1950/60 var et relativt homogent samfunn. (Innbyggerne hadde mange likhetstrekk). Fantes minoritetsgrupper(hard fornorskningspolitikk ble ført), men ellers beskjedent med folk fra andre kulturer.
- 1956: Oppstand i Ungarn, ungarske flyktninger blir integrert i samfunnet.
- 1970-årene: arbeidsøkende mennesker fra Pakistan og Tyrkia. På denne tiden var det stort behov for arbeidskraft, men 1975 innførte myndighetene innvandringsstopp. Hensikten var å begrense arbeidsinnvandringen på grunn av økt arbeidsløshet.
- EØS -avtalen 1994: Gir borgere i EU-land lik rett til å søke arbeid i landet som andre nordmenn.
- Internasjonale avtaler der Norge er pliktet til å ta i mot flyktninger og asylsøkere som er utsatt for forfølgelse i egne land(krigen i Vietnam på 70-tallet, og Balkankrigene i 1990-årene.
- Familiegjenforening: nære familiemedlemmer av innvandrere får komme til Norge og bli her.
- Debatt om innvandringspolitikk siden 1970. Blir innvandrerne integrert nok? Yter de nok i gjengjeld til velferdsgodene.
-Største enkeltland er Polen, Sverige og Tyskland.
(s. 524 ipensumbok).

22

Hvordan har familiemønsteret endret seg i perioden 1970-2000?

- 1980- lovlig å gi barn morens etternavn.
- Det ble vanligere at unge par flyttet sammen, "samboere".
- Barn utenfor ekteskap.
- Gifte kvinner søkte i større grad arbeid utenfor hjemmet.
- Barn ble vanlig i barnehage.
- Fedre fikk mer tid med barn, lønnet permisjon.
- Flere skilsmisser blant de som var gift.
- Homofile og lesbiske får større rettigheter. 1993 registrert partnerskap, 2008 ekteskap ble mulig.
(s. 525- 526 i pensumbok).

23

Hvorfor blir årene etter 1945 kalt for Gerhardsepoken?

Etter krigen høsten 1945 fikk Arbeiderpartiet rent flertall i stortinget, og kunne danne regjering alene. Partiet satt med regjeringsmakten helt fram til 1965, med kort unntak i 1963. De første tiårene etter krigen kalles derfor "Arbeiderpartiets storhetstid, eller Gerhardsen-epoken, Einar Gerhardsen var statsminister det meste av denne tiden.
(s. 526 i pensumbok).

24

Hvorfor ble sosialistisk venstreparti stiftet?

1950-årene vokste det frem en opposisjonsgruppe i Arbeiderpartiet. Misfornøyd med partiets utenrikspolitkk, utmelding av Nato, og opptatt av kampen mot atomvåpen.Noen medlemmer av Arbeiderpartiet ble eksludert, og stiftet i 1961 i Sosialistisk Folkeparti, forløperen til Sosialistisk Venstreparti(SV) fra 1975. Arbeiderpartiet mistet nå flertall på Stortinget.
(s. 528 i pensumbok).

25

Hva var Kings Bay saken, og hvilke konsekvenser fulgte med den?

- Bakgrunnen var en gruveulykke på Svalbard i November 1962, der 21 mennesker mistet livet. Opposisjonen anklaget regjeringen for å ikke ha sørhet for tilstrekkelig sikkerhet i gruva, og ikke informert Stortinget godt nok om omstendighetene rundt ulykken.
- 1963: SF stemte sammen med borgerlige, og felte Arbeiderpartiet.
- Saken fikk store konsekvenser for norsk politikk.Arbeiderpartiet gjenvandt aldri samme dominerende posisjon. De borgerlige hadde vist at de kunne samarbeide. to år senere fikk de til samme flertall på Stortinget, og dannet regjering under Per Borten fra Senterpartiet.
(s. 528 i pensumbok).

26

Når og hvorfor ble Norge medlem av NATO?

NATO, forsvarsorganisasjon bygd opp på grunnlag av Atlanterhavspakten, undertegnet 4. april 1949 i Washington D.C.

Fra begynnelsen besto NATO av 12 land; Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA.

Den sentrale bestemmelsen i Atlanterhavspakten er artikkel 5, som sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemsstatene er et angrep mot alle, og at den enkelte medlemsstat selv tar stilling til med hvilke midler (herunder militære) angrepet skal besvares. NATO har hovedkvarter i Brussel, Belgia.
(SNL for ekstrainfo).

27

Hva kjempet den nye kvinnebevegelsen for, og hva oppnådde den?

Unge, opposisjonelle kvinner ved skoler, høgskoler og universiteter organiserte i nyfeministiske grupper, eller i Kvinnefronten som ble stiftet i 1972.
- Kjempe mot kvinneundertrykking og likestilling.
- Retten til å ta arbeid utenfor hjem.
- Mannen skulle delta like mye i barneoppdragelsen.
- Aktivistene produserte mot seksuell undertrykking og pornografi. Kvinner bestemmer over sin egen kropp.
- Fri abort var også en sak de kjempet for, og medførte til loven om selvbestemt abort 1978. Samme år ble også likestillingsloven vedtatt.
(s. 530i pensumbok).

28

Hvordan har samenes stilling utviklet seg(1970)?

- Samene ble mer bevisst på egne røtter og egen kultur.
-Norske Samers Riksforbund ble stiftet i 1968, og skulle arbide for samenes rettigheter. En viktig sak var å styrke samisk språk i skolen.
- Samisk utdanninsråd ble etablert i 1975 som et organ for kirke- og undervisningsdepartement.
- Samenes rettigheter kom sterkt i lys av Alta-saken. Demonstrasjoner stoppet ikke byggingen av ALTA-kraftverk, men spørsmål ble satt på dagsordenen
- 1989- Eget samting ble opprettet i Karasjok- arbeider for kultur og samfunnsliv.
Samme år ble Samisk høgskole etablert i Kautokeino.
(s. 530-531 i pensumbok).

29

Nevn noen uttrykk for nyliberalistisk politikk i Norge.

- Høyrebølgen: Mer burde bestemmes av markedet, mindre av politikerne, og konkurranse var sunt - Høyre bar fram disse tendensene.

- Jappetid: Unge mennesker, særlig menn, slo seg ned og gjorde seg rike på kort tid - luksuslivet. Disse fikk økenavnet Japper. Stammer fra engelske ordet "yap"(ung, ærgjerrig og velutdannet person.

- Dannelse av Fremskrittsparti: Stiftet 1973. Gikk sterkere inn for å senke skattene og begrense statens makt, ville bruker mer av oljepengene til skattelette og velferdstiltak. Fikk mange velgere på grunn av sin kritikk av myndighetenes innvandringspolitkk.

- Friere markedskrefter:Banker, børs og aksjemarked spilte en større rolle. Folk med mye penger fikk mer makt og innflytelse.
(s. 523- 534 i pensumbok)

30

Hvorfor var det flertall mot norsk medlemskap i EF/EU i 1972 og 1994?

- Økonomiske hensyn i jordbruk og fiske. Det var viktig å bevare nasjonal kontroll over ressursene.
- Mange mente at EF/EU var topptung og byråkratisk organsiasjon.
- Den nasjonale selvråderetten veide tyngst både i 1972 og 1994.
(s. 536 i pensumbok).