Del 14 Industrialisering og imperialisme Flashcards Preview

Historie 2 > Del 14 Industrialisering og imperialisme > Flashcards

Flashcards in Del 14 Industrialisering og imperialisme Deck (19)
Loading flashcards...
1

Hva er den industrielle revolusjon?

Den industrielle revolusjon er den største omveltningen siden jordbruksrevolusjonen. Den startet i Storbritannia på slutten av 1700-tallet, og spredte seg i den andre industrielle revolusjonen fra rundt 1850 til rundt første verdenskrig 1914(s. 242, 246 i pensumbok).

2

Hva var årsaken til at den industrielle revolusjon startet i Storbritannia?

- Landet hadde nok kull og jern somspilte en stor rolle for teknologien bak revolusjonen.
- Sterk befolkningsvekst betydde arbeidskraft som kunne sysselsettes i industrien. Befolningsveksten førte til stigende etterspørsel på hjemmemarked.
- Jordbruk- store goseiere slo sammen jordstykker til større enheter - jordrbuket ble mer effektivt og kunne fø flere industriarbeidere. Mer arbeidskraft til industrien - småbønder blir kastet ut av landsbygda.
- Markeder - Da den industrielle revolusjonen startet var det nok med produksjon fra hjemmemarked, men for at veksten ikke skulle stanse opp måtte briter erobre nye markeder - kappløp om markeder, krig og kamp for å sikre kolonier.
- Trekanthandelem - handelen med slaver og slavearbeid på de store sukker- og bomullsplantasjene. Slaver produserer bomull, bomull blir brukt til å lage bomullstrøyer som blir solgt. Uten slavearbeid ville ikke dt blitt produsert nok bomull som britene trengte.
(s. 244-246 i pensumbok).

3

Hva er merkantilisme?

Merkantilisme er en økonomsik politikk som de fleste europeiske land hadde ført siden 1600-tallet, og som gikk ut på at staten skulle gå aktivt inn, og besytte landets egen produksjon og handel. Høy toll på import og restriksjoner på handel var virkemidler under merkantilismen(s. 245 i pensumbok).

4

Hvilke konsekvenser fikk industrialiseringen?

- Ut med Paternalisering(Arbeidsgiver viser faderlig omsorg for sine arbeidere, men kontrollerte dem strengt. Ga en viss trygghet). Under industrialiseringen ville ikke arbeidsgiverne vise omsorg/trygghet, og 1800-tallets samfunn ble klassedelt. Arbeiderklassen ble underklassen(hustjenere, butikkarbeidere håndverkere), leger, advokater og ingeniører øvre middelklasse, mens kontorarbeidere hørte med til en lavere middelklasse.
- I 1834 kom en ny fattiglov(New poor law), støtten var minimal, men skulle sørge for at folk ikke sultet. Fattigdom ble i mange tilfeller vurdert som selvforskyldt.
- Miljøproblemer og forurensing.
- Mot slutten av 1800-tallet begynte land å ta etter Storbritannia. Fagforeninger og sosialistpartier presset på å få sosiallovgivning som innførte trygder og ga hjelp til mennesker.
(s. 254-257 i pensumbok).

5

Når startet den andre industrielle revolusjon, hvor lenge varte den, og hvordan skilte den seg fra den første industrielle revolusjon?

Fra rundt 1850 - 1914 gikk den første industrielle revolusjon over i den andre. Den revolusjonen kjennetegnes ved ny teknologi, nye produkter, ny type energi - elektrisitet og nye måter å organisere og finansiere virksomheter på. Tansportrevolusjonen gikk videre, og fikk ny former. - Stålalderen(lettere å bearbeide, og mer slitesterke. Kjemisk industri var også en industrigrein under andre industrielle revolusjon.

Storbritannia hadde økonomisk forsprang under den første industrielle revolusjon, men under den andre ville sterkst vekst finne sted i tyskland og USA. Disse gikk dessuten forbi Storbritannia som industriland før den første verdenskrig(s. 246 - 247 i pensumbok).

6

Når kom den industrielle revolusjonen til Norge, og hvilke nye former for mekanisering oppsto?

Den industrielle revolusjonen kom til Norge rundt 1840. Første fabrikkene - spinnerier og veverier ble etablert i utkanten av Bergen og Kristiania. Vannkraft ga tilgang til billig elektrisitet, fabrikker ble lagt i nærheten av kraftstasjoner da strøm var vanskelig å transportere over store avstander - Dette gjaldt for eksempel den elektrometallurgiske industrien.
- Elektrokjemisk industri, mest kjente eksempel på denne form for industri er Norsk Hydro.

- Arbeiderne ble den dominerende klassen på denne tiden i Norge(s. 262-264 i pensumbok).

7

Hvilke former for kommunikasjonsmidler ble utviklet under industrialiseringen?

Jernbane, Dampskip, Skipsruter, Postvesen, Telegraf og Aviser,
- Posten ble levert med større hastighet gjennom Jernbane og skipsruter.
- Telefon ble det mest enkle og raskeste kommunikasjonsmiddelet mot slutten av århundret
(s. 264-266 i pensumboka).

8

Hva er Det Store Hamskiftet?

Det store hamskiftet" er et begrep som første gang ble brukt av dikteren Inge Krokann i 1942 for å beskrive endringsprosessene i bondesamfunnet fra midten av 1800-tallet. Nye landbruksmaskiner og en mer markedorientert produksjon var noen av de viktige endringene. Hamskiftet hadde utgangspunkt i industrialiseringa, og vi skal her se litt nærmere på bakgrunnen og årsakene til endringene.

Hamskiftet har utgangspunkt i den industrielle revolusjonen og overgangen til en kapitalistisk produksjonsmåte. Frihandel og industrialisering begynte omtrent samtidig å gjøre seg gjeldende i Norge på midten av 1800-tallet. Med industrien og økende handel flyttet stadig flere inn til byer og tettsteder for å jobbe. Dette gjorde at behovet for landbruksprodukter i byene vokste, og på landsbygda måtte man begynne å produsere for stadig større markeder. Med de nye kommunikasjonene som bedre veier og jernbane, ble det også lettere for bøndene å nå de nye markedene - Fra naturalhushold og selvberging til markedsrettet salgsjordbruk.

(s. 266-267 i pensumbok).

9

Hva var årsaken til befolkningsvekst på 1800-tallet, og hvilke konsekvenser fikk veksten?

Årsak til vekst:
- Mer variert kosthold.
- Demografiske kriser som epidemier, sykdommer, uår som hadde førrt til flere dødsfall enn fødsler,forsvant.

Konsekvenser:
- Økende befolkningsvekst førte til at det ble trangere om plassen, og man måtte finne arbeid andre steder. Mange droinn til byene for å søke lykken etter arbeid, men den største utvandringen gikk til Amerika.
(s. 269-271 i pensumbok).

10

Hvilke konsekvenser førte industrialiseringen med seg?

-Miljøproblemer og forurensning(bygninger uten vann og avløp, uten nødvendige sanitærforhold).
- Sosialie problemer ble tydeligere og emer synlige når byene nå vokste med rekordfart.
- En ny fattiglov ble innført i 1834. Klassesamfunn.
(s. 253-257 i pensumbok)

11

Hva betyr imperialisme?

Imperialisme(1870-1914) kommer av det latinske ordet "imperium", som brukes om et stort, flernasjonalt rike. Imperialisme vil si at en stat utvider sin egen makt og innflytelse på bekostning av andre stater(s. 330 i pensumbok).

12

Hva er årsaken til at imperialismen brøt ut?

- Det er vanlig å knytte forutsetningene for Imperialismen til den overlegne militære teknologien til imperiene, og ny teknologi innenfor transport, særlig maritim teknologi. Dette gjorde det mulig å legge under seg større landområder fjernt fra hjemlandet.

- Først og fremst var det økonomiske drivkrefter som lå til grunn for stormaktene sin kolonipolitikk. Ulike former for handel sto sentralt. Koloniene ga tilgang til råvarer, billig arbeidskraft (blant annet i i form av slaver til det ble forbudt), og etter hvert også et marked for den hjemmelige industrien.

- Årsaken til at kolonialismen på mange måter ble satt i system rundt 1880 var en økonomisk krise i de industrialiserte landene, betydningen av billige råvarer, arbeidskraft og nye markeder ble enda større. Dette fant en i koloniene.

- Det var også andre drivkrefter og årsaker enn de økonomiske. Kolonier ga makt og ære, og kampene om kolonier bar ofte preg av å være en strategisk geopolitisk maktkamp mellom stormaktene.

- Nasjonal prestisje, nasjonsbygging og nasjonale ambisjoner var også viktige drivkrefter. Kolonimaktene ønsket å fremstå som stormakter. Det var viktig å leve opp til en slik status, både ovenfor andre land og i forhold til sine egne innbyggere. Slik at de kunne være stolte og fornøyd med landet sitt (og lederne) og kreve respekt fra andre nasjoner. Kolonier ga stormaktene innflytelse på internasjonal- politikk og økonomi, og bidro til å spre landets kultur og siviliasjon.
(s. 330-331 i pensumbok).

13

Hvilke land var med i kappløpet om kolonier i Afrika?

Storbritannia, Frankrike, Belgia, Tyskland, Spania , Portugal og Italia(se powerpoint, 332-333 i pensumbok).

14

Hva skjedde under Berlinkonferansen(1884/1885)?

- Berlinkonferansen, internasjonal konferanse i Berlin 1884–85 som delte opp Afrika mellom kolonimaktene. Konferansen regnes som høydepunktet i det imperialistiske kappløpet om Afrika. Det skulle hindre krig, grenser skulle bestemmes,

- Alle europeiske stater ble invitert til å delta i konferansen av kansler Otto von Bismarck. Tyskland, Østerrike-Ungarn, Belgia, Danmark, Frankrike, Storbritannia, Italia, Nederland, Portugal, Russland, Spania, Sverige-Norge, Det osmanske riket (Tyrkia) og USA, samt Etiopia deltok på konferansen.

Man skiller ofte mellom handelskolonier og settlerkolonier. Algerie, Kenya, Rhodesia og Sør-Afrika er eksempler på settlerkolonier. Her var Europeere ute etter jord. Ghana og Senegal er eksempler påhandelskolonier. Her dominerte store europeiske handelsselskaper.
(s. 110 i portalbok om kolonistyre, 332-333 i pensumbok).

15

Hva er Boerkrigen?

- Boerkrigene, to kriger som ble utkjempet mellom Storbritannia og de sørafrikanske boerne (afrikaanere).
- oerkrigen (1899–1902) mellom Storbritannia og boerrepublikkene Transvaal og Oranjefristaten. Krigen kalles også Sør-Afrika-krigen, Anglo-Boer-krigen eller den Tweede Vreiheidsoorlog, den andre frigjøringskrigen.
- Bakgrunnen for krigen lå i første rekke i de rike gull- og diamantforekomstene i området. Britene ville sikre rikdom. Gullet var også grunnlag for det internasjonale systemet. Boerne ville på sin side bevare republikkens selvstendighet.
- En boer-offensiv startet høsten 1899, britiske byer som Mafeking og Kimberley ble beleiret. Storbritannia sendte omfattende forsterkninger, og var nær 500 000 mann på det meste, mot i underkant av 90 000 på boernes side. Sommeren 1900 erobret britiske tropper begge boer-hovedstedene, Bloemfontein og Pretoria. Krigen gikk inn i sin siste fase, der boerne kjempet en forbitret geriljakamp.
- Ved freden i Vereeniging 31. mai 1902 måtte boerrepublikkene anerkjenne Storbritannias overhøyhet.
(SNL, fant ikke i pensum)

16

Hva er Fashodakonflikten?

Fashoda (nåværende Kodok) var en by i Øst-Sudan hvor Franskmennene og britene møttes og ble uenige om land-fordelingen i Afrika. Begge disse landene hadde store planer for erobringen i Afrika, men det ingen av dem visste da, var at verken franskmennene eller britene skulle lykkes i dette.
Frankrike og Storbritannia har alltid vært to maktsyke land i Europa. Så selvfølgelig ville de også ha deler av Afrika. Det hadde seg slik at franskmennene ville ha et belte som strakk seg fra vest til øst mens britene ville ha et belte med kolonier fra Nord til Sør. Grunnen til disse beltene var at dersom man kunne lage en kanal gjennom hele Afrika, var det mye letter å frakte varer opp til Europa. Begge landene var både ambisiøse, rike og hadde mye makt så de hadde stor tro på å greie dette. Men så ble det nå slik at da engelskmennene som ble ledet av Herbert Kitchener kom til Fashoda så var plutselig franske Jean Marchand med sin tropp der også. Franskmennene ble nok like overrasket som britene over å se en annen kolonimakt i en by de ville overta. Dette utviklet seg derfor til en konflikt. Britene var steinharde og kunne gjerne ha startet krig, men franskmennene trakk seg ut av konflikten til slutt, fordi de ikke ville risikere krig mot Storbritannia p.g.a. deres usikre forhold til Tyskland. Som en følge av dette, gav britene Frankrike frie rettigheter til Marokko, mens Storbritannia fikk Egypt. Og landene ble venner igjen.
Tyskland følte seg utestengt fra Afrika med god grunn, sendte en flåte til Marokko i et forsøk på å splitte vennskapet mellom Frankrike og England. Dette gikk ikke som planlagt, og tyskerne ble tvunget til å snu. Franskmennene og britene fikk en enda sterkere allianse. Egentlig så var det ingen av landene som faktisk lyktes i å danne et kolonibelte. Selv om britene fikk Fashoda, så gjenstod Kongo og Tanzania, som begge var tatt av en annen kolonimakt. Dette førte til at det britiske beltet ble splittet på midten. Men hadde Frankrike fått Sudan så hadde de faktisk klart å danne et belte fra øst til vest.
(SNL, fant ikkei pensum)

17

Hvilke konsekvenser fikk kolonikappløpet for Afrika?

– Tapping av ressurser
– «Kunstige stater» og korrupsjon
– Oppsplitting av stammesamfunn
– Infrastruktur, skoler og sykehus
– 1960 – tallet: Det store frigjørings]året
(Se powerpoint, SNL)

18

Hvilke makter deltok i kolonikappløpet om Asia?

Japan, USA og Europa sto som kolonimakter under kappløpet om Asia.
(s. 110 i portalbok om kolonikappløp/imperialisme, 335 i pensumbok).

19

Hvilke områder ble erobret under kappløpet i Asia?

- Frankrike okkuperte Vietnam, Laos, og Kambodsja.
- Britene utvodet sitt landområde i Malaya, og erobret Burma. Møtte Russland som en farlig konkurrent i den forstand at landet nærmet seg India. India var britenes kronjuvel. Det britiske ostindiske kompani.
- Franske-britiske tropper trenger inn i Bejing - resultatet ble det såkalte traktatsystemet(traktater mellom Kina og europeiske stormakter og USA. USA var i prinsippet anti-imperialiststisk, men vendepunktet kom i 1890-årene.
- Japan hadde beskyttet seg mot vestlig imperialisme ved åoverta vestens teknologiske, militære og økonomiske system.Japan deltok i plyndringen. Japanerne fikk innflytelse i Mandsjuria.
(s. 110-111i portalboka om imperialisme, 335-345 i pensumbok).