Del 15 Norge 1814-1905 Flashcards Preview

Historie 2 > Del 15 Norge 1814-1905 > Flashcards

Flashcards in Del 15 Norge 1814-1905 Deck (29)
Loading flashcards...
1

Når ble Norge løsrevet fra union med Danmark?

Norge ble løsrevet fra Danmark og fikk sin egen grunnlov i 1814(1380-1814). Dette regnes som det moderne Norges fødsel, selv om det skulle gå nesten hundre år før Norge ble formelt selvstendig(s. 232 i pensumbok).

2

Hva er en personalunion?

Personalunion, statsforbindelse mellom to selvstendige stater; består i at statsoverhodet er felles, og at dette ikke er en følge av en folkerettslig avtale, men av tronfølgereglene i de to land. Personalunion bestod bl.a. mellom Storbritannia og Hannover 1714–1837, Nederland og Luxembourg 1815–90, Kongerikene Danmark og Norge fra 1397 til 1536, deretter realunion. Kalmarunionen fra 1397-1523 er også et eksempel(Se SNL).

3

Hva er en realunion?

Realunion er en statsforbindelse hvor forbindelsen også er knyttet gjennom monarken, men dessuten på en traktat mellom deltagerstatene, som f.eks. den svensk-norske union 1814–1905 og den dansk-islandske 1918–44. Begge unionstyper er oftest basert på lik status for de deltagende stater. Dette er derimot ikke tilfellet i vasallforhold og protektoratsforhold(Se SNL).

4

Hva var bakgrunnen for norsk underordning under Danmark, og hva førte det til?

Bakgrunnen for norsk underordning under Danmark lå i den nordiske unionen fra 1397; Kalmarunionen. Her hadde Danmark blitt den dominerende parten. På begynnelsen av 1500-tallet løsrev Sverige seg permanent fra denne unionen, mens de norske politiske elitene ikke var i stand til å gjøre det samme.

I 1536 avtalte kongen og den danske adelen i fellesskap at Norge skulle bli et lydrike under Danmark. Dette ble gjennomført med militær makt året etter. Dette medførte også at den katolske kirkeorganisasjonen ble avskaffet og reformasjonen innført etter kongelig initiativ(s. 212-215 i pensumbok og SNL)..

5

Når ble eneveldet innført, og hva gikk det ut på?

Eneveldet ble innført i Danmar-Norge 1660 av Frederik 3. Etter dette lå i prinsippet all makt over Danmark-Norge hos den dansk-norske kongen i København(s.216 i pensumbok).

6

Hvem var samene, og hvordan levde de?

- Ulike teorier om deres opphav, størsteparten av samene levde i den nordligste delen av Norge.
- Grenser mellom samene og deres naboer var klare og stabile fram til 1200-tallet - gjensidig nytte av varebytte, men endret seg etterinnkreving av skatt.
- Mellom 1550-1750 var det stridigheter mellom de omliggende statene om overhøyhet over samisk område. Lover og regler ble forsøkt innprentet fra alle kanter, og samisk virksomhet ble trukket inn i de eksisterende handelsnettverkene(s. 220-221 i pensumbok).

7

Hva menes med husmann/husmannsvesenet?

Husmann, plassmann, i Norge i eldre tid en landarbeider som leide en husmannsplass (hus og grunn) av en gård, ofte i samband med arbeidsplikt på gården. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert. Husene ble eid av husmannen eller av gårdbrukeren

Det er usikkert hvor gammelt husmannsvesenet er, men husmannsklassen ble først tallrik på 1700-tallet og kulminerte midt på 1800-tallet. Det var 39 411 husmenn i Norge i 1801, 65 060 i 1885, 19 763 i 1910 og 6079 i 1929.

Forklaringen på den sterke økningen av tallet på husmenn, særlig fra slutten av 1700-tallet, ligger i befolkningsoverskuddet. Den som ikke hadde rett til en gård, hadde som oftest ingen annen utvei enn å rydde seg en husmannsplass. Da husmannsklassen var på det største omkring 1850, var utkommet for de fleste meget magert. Marcus Thranes arbeiderbevegelse vant gjenklang blant husmennene på Østlandet.
(s. 222-223 i pensumbok).

8

Hvilke nye næringsveier preget denne perioden?

Bergverk: Sølvverk i Kongsberg kom i gang i 1623.
Sagbruk: Befolkningsvekt førte til at flere hus måtte bygges, bruer, brygger, og det trengtes ved til matlaging og oppvarming - Vassaga(oppgangssaga) ble brukt i begynnelsen av 1500-tallet - brukt med vannkraft som gjorde arbeidet mer effektivt.
Trelasthandel og Skipsfart: Rundt 1550 hadde kongen og hans rådgivere fått øynene opp for at handelen med trelast kunne gi staten (kronen) et økonomisk løft. Store deler ble fraktet med utenlandske skip - lønnet seg ¨å bygge opp norske handelsskip. (s. 226-228 i pensumbok).

9

Hva menes med Husstand?

En husstand er et sted folk bor og arbeider på. I dag er arbeidslivet og familien skarpt atskilt fra hverandre, men sånn var det ikke før 1800-tallet. En husstand kunne bestå av husbonde, husmor, barn, slektninger, tjenestefolk og losjerende, det vil si mennesker som fikk mat og husrom mot betaling. Husbonden var den som representerte husstanden. De fleste på denne tiden drev arbeidslivet sitt på eller like ved (s. 224-225 i pensumbok).

10

Forklar begrepene ladested og kjøpested.

Ladested: Et tettsted hvor borgerne hadde privilegium til å drive handel, vareinnførsel, og -utførsel. Svært ofte med trelast. Et ladested hadde kun begrensede rettigheter, og var formelt underlagt en større kjøpstad.

Kjøpstad: Et bysamfunn med privilegier som gav borgerne monopol på handel og annen næring(s. 228 i pensumbok).

11

Hvordan var byveksten på denne tiden?

Bergen var Norges største by fram til 1800-tallet, omtrent dobbelt så stort folketall som Kristiania og trondheim. En bemerkelsverdig vekst fikk man sett i bergstaden Konsberg. Den store virksomheten gjorde bergstaden til Norges nest største by på denne tiden(s. 229 i pensumbok).

12

Hva var flåteranet, og hvilke konskvenser fikk det for Norge?

Flåteranet i 1807 var en hendelse under Napoleonskrigene da Storbritannia bombarderte København og ranet til seg den dansk-norske flåten. Dette såkalte «flåteranet» førte til at Danmark-Norge sluttet seg til Frankrike i Napoleonskrigene og til at britene avskar kontakten mellom tvillingrikene i de følgende syv årene.

Blokaden påførte Norge katastrofale tap i handel og sjøfart og sviktende korntilførsler, og fattigfolk ble rammet av hungersnød. Disse begivenhetene var avgjørende for oppløsningen av den dansk-norske helstaten, slik at eneveldet i Norge ble avløst av et konstitusjonelt styre i 1814(s. 306-307 i pensumbok).

13

Hva var Kieltraktaten?

Kieltraktaten, avtale undertegnet 14. januar 1814 mellom den svenske og den danske konge. Frederik 6 avstod for seg og sine etterkommere kongeriket Norge, unntatt Island, Færøyene og Grønland. Norge skulle som eget kongedømme bli forent med Sverige. Norge skulle inngå i en personalunion(s. 308-309 i pensumbok).

14

Hvem var Christian Fredrik?

- Christian Frederik var konge av Norge i 1814 og av Danmark i perioden 1839–48.
- 1813 ble han utnevnt til stattholder og øverstkommanderende i Norge. Han kom til landet 21. mai samme år, og ble snart meget populær med sitt vinnende vesen og sin stilling som «odelsbåren» tronarving.
- Han ønsket å forhindre en union mellom Norge og Sverige, men for å får nordmennen på sin sine måtte han akseptere avskaffelse av eneveldet(s. 309 i pensumbok).

15

Hva skjedde ved riksforsamlingen i 1814?

- Først avlegge ed om å hevde Norges selvstendighet, deretter gikk forsamlingen til valg. 122 representanter møttes i forsamlingen. Dens oppgave var å utarbeide Norges første frie Grunnlov - knapp tid(Karl Johan var på vei hjem fra Frankrike). Spørsmålet var nå om Norge skulle følge Christian Fredrik, eller om landet skulle gå inn i en union med Sverige?(s. 309 i pensumbok).

16

Hva skjedde ved stormannsmøtet som ble holdt før riksforsamlingen?

tormannsmøtet, eller notabelmøtet, forsamling av 21 av Østlandets ledende menn som var kalt sammen av den danske stattholder Christian Frederik til å møte på Eidsvoll 16. februar 1814 for å uttale seg om prinsens planer for en norsk selvstendighetspolitikk. Innkallingen var en reaksjon på Kieltraktaten(SNL).

17

Grunnloven av 17. mai? Hva ble bestemt?

Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 16. mai 1814, og datert og underskrevet den 17. mai 1814. Grunnloven var det sentrale dokument ved etableringen av Norge som selvstendig stat i 1814.

Maktfordelingsprinsippet - Utøvende makten skulle ligge hos kongen og hans regjering, den lovgivende makten skulle ligge hos nasjonalforsamlingen som fikk navnet Stortinget, og den dømmende makten skulle ligge hos domstolene, med Høyesterett som øverste myndighet.

- Mange norske borgere fikk stemerett.
- Vern om enkeltindividets personlige frihet
- Rettsikkerhet og respekt for eiendom
- Trykkfrihet
- Jøder og jesuitter hadde ikke adgang til riket
(s. 310 i pensumbok).

18

Hvilke reaksjoner oppsto som følge av arbeidet med utførelsen av en grunnlov?

- Karl Johan ønsket å gå i krig for å gjennomføre Kieltraktatens bestemmelser.
- 19. Mai: Nyheten om at britene hadde satt opp en handelsblokade. De ønsket å tvinge landet inn i union med Sverige.
- Krig.
- Christian Fredrik innså at en union med Sverige ikke var til å unngå.
- 14. August: Mossekonvensjonen. Det blir slått fast at Norge skal inn i en union med Sverige. Konge og utenrikspolitikken er felles.
(s. 311 i pensumbok)

19

Hvilke politiske endringer så man med avskaffelsen av eneveldet?

- Konstitusjonelt monarki.
- Egen nasjonalforsamling.
- Egen regjering, eget rettssystem, egen nasjonalbank og valuta.
- Egen hær og marine. (s. 312)

20

Hvilken rolle fikk embetsmennene?

Embetsmennene skulle gjøre seg gjeldende i norsk politikk i tiårene fram til 1870. Fikk med seg borgerskapet og bøndene på sin side.
- "Embetsmannsstaten".
- Embetsmennene sto imot Karl Johans forsøk på endring av grunnloven. (s. 312-313)

21

Hva er formannskapslovene, vedtatt 1836?

Formannskapslovene av 14. januar 1837 innførte det kommunale selvstyret og bestemte at det i hver herredskommune og bykommune skulle være et formannskap og et representantskap, hvis medlemmer skulle velges ved særskilt valg. (snl.no, s313 i pensumbok).

22

Hva er forskjellen på kulturell og politisk nasjonalisme?

En politisk nasjonalisme er konsentrert rundt politiske institusjoner, og ser disse som uttrykk for et nasjonalt felleskap. En kulturell nasjonalisme bygger på å skape en nasjonal kultur som skal gi følelsen av egensart. Norsk historie, bygdekultur og natur var grunnlaget for denne nasjonasbyggingen(s. 318 i pensumbok).

23

Hva skjedde ved stortingsvalget i 1832?

- Ble for første gang drevet åpen agitasjon i Norge.
- Politisk bønder sto kritisk til embetsmennene, og anbefalte velgerne å stemme bønder inn på stortinget. I 1833 var det dobbelt så mange bønder som i 1830, og antall bønder var for første gang høyere enn antall embetsmenn. Dette hadde selv embetsmennene lagt til rette for gjennom stemmerettsreglene , og på sikt ville dette føre til deres undergravelse(s. 313 i pensumbok).

24

Hvem var Marcus Thrane?

Marcus Thrane var en sosialist og arbeidsleder. Det ble stiftet 400 foreninger med 30000 medlemmer, en massebevegelse. Hovedkravet var stemmerett for menn, men thranittene la også frem en rekke økonomsike og sosiale krav for å bedre kårene til folk som led nød For dette ble lederne satt i fengsel, også Marcus Thrane. Han satt åtte år, og hele bevegelsen var for lengst oppløst da han kom ut. Han fikk sin inspirasjon fra februarrevolusjonen i Frankrike i 1848 - en tidlig forløper for arbeiderbeveglsen i moderneindustrisamfunn(s. 314 i pensumbok).

25

Hvorfor falt embetsstaten i 1884?

- Bøndene var mer vant til å bestemme selv, ikke bare følge embetsmenn.
- Bøndene var mer poltisk bevisste, og hadde interesse for større saker.
- De tok nytte fra kommunestyrene.
- Utbygging av kommunikasjonsmidlene koblet lokalsamfunn og stat nærmere sammen - bøndene så dette, og de ville være med på å avgjøre statens politikk.
- Skolegang og bøndene organiserte seg.
(s. 314-315 i pensumbok).

26

Hvem var Søran Jaabek?

- En av lederne for bondeopposisjonen på Stortinget.
- Stiftet bondevennene som kjempet for bøndenes sak.
(s. 315 i pensumbok).

27

Hvilke motkulturer sto i opposisjon til embetsmanns- og bykulturen?

- Motkulturene tok form av organiserte bevegelser med tilhørende foreninger. Gjennom disse ble bøndene også mer selvbevviste og mindre villige til å følge.
- De tr motkulturene var lekmannsbevegelsen(Vie sitt liv til Gud, si nei til dans og drikk og ha etpersonlig gudsforhold), avholdsbevegelsen(Total avhold) og målbevegelsen((ville avskaffedansk som skriftspråk i Norge, heller bruke Ivar Aasens Landsmål. Falt ofte sammen med kampen mot embetsmannsstyret).
(s. 316-317 i pensumbok).

28

Hva menes med parlamentarisme, og hva ligger i kampen om parlamentarismen fra 1870-årene?

Innføringen av parlamentarisme førte til en styrking av demokratiet ved atnasjonalforsamlinger fikk mer makt på bekostning av keiser/konge. Dette innebærer at Regjeringen må ha flertall i nasjonalforsamlingen for sin politikk. Er nasjonalforsamlingen uenig, må regjering rette seg etter den, eller gå av(s.300 - 301 i pensumbok)

- Kampen om parlamentarismen i 1870-80- årene ble ført som en strid om den såkalte statsrådssaken(Opposisjon ønsker å få regjeringens statsråder inn på Stortinget, de vant ikke fram).
- Neste kamp, vetostriden(Storting hadde vedtatt at Statsråd hadde adgang til Storting, Kongen nektet ved å nedlegge veto mot dem).
- Neste steg: Det ble stilt spørsmål om Konge hadde rett til å nedlegge grunnlovsveto, flertallet mente ikke det - Stortingsvalget 1882.
- 1884 - ny regjering blir valgt av flertallet i Stortinget - Norges første parlamentaristiske regjering - under ledelsen for han som hadde stått i spissen for opposisjonen- Johan Sverdrup(s. 317 i pensumbok).

29

Hva er Riksrett?

Det er en særdomstol som kan nedsettes for å avgjøre om medlemmer av regjering, Høyesterett og Storting har gjort seg skyldige i straffbare forhold i tjenesten(s. 317 i pensumbok).