Del 2 Slektskapssamfunn Flashcards Preview

Historie 2 > Del 2 Slektskapssamfunn > Flashcards

Flashcards in Del 2 Slektskapssamfunn Deck (9)
Loading flashcards...
1

Hva er et slektskapssamfunn?

Slektskapssamfunnet var den første samfunstypen som mennesket skapte, for mellom 100 000 og 200 000 år siden. Denne typen var enerådende, og ble ikke endret før om lag 5500 år siden i Nord Afrika og Midtøsten. Med den nye måten vokste de første statene frem. Disse statene er også kjent som tributtsamfunn med byer, skrift og byggverk(s.17).

I slektskapssamfunnene var personlige relasjoner viktigst. Som oftest var det slektninger eller bekjente som hadde innflytelse over livene deres, og mennesket var en del av et nettverk bestående av plikter og rettigheter. For eksempel levde de første jegerne, sankerne og jordbrukerne i slektskapssamfunn. Fordelingen av godene foregikk gjennom det såkalte gjensidighetsprinsippet. Det vil si at man kunne regne med å få noe igjen for det man selv hadde gitt(s. 17,21).

2

Hvordan levde de første jegerne og sankerne?

De var enerådende i verdenshistorien helt fram til for ca 12000 år siden, da jordbruket gradvis begynte å ta over. Livsformen var den samme uavnhengig av hvor man bodde i verden, og menneskene livnærte seg av sanking og jakt. Fisk, kjøtt, bær, frukt, egg og honning er noen eksempler på hva de spiste. Spyd, harpuner, pil og bue ble utviklet der dyrelivet var rikt(s. 19).

Vanligvis levde sankere og jegere i familier i grupper på mellom 25 - 100 personer. Det var en rastløs livsform med mange reisemål, og mange barn var dermed vanskelig å ha. Det er trolig flere spedbarn som har blitt drept på grunn av denne livsformen(s.20).

I Norge er det funnet spor av mennesker fra rundt 8000 f.kr helt fra Østfold til Finnmark. Også her levde de i små grupper, og det var rikelig med byttedyr, men ikke nok til å fø mange mennesker. En person var for eksempel selv avhengig av å ha 50-100 kvadratkilometer med gjennomsnittlig dyreliv(s. 20).

Det økonomiske systemet bestod dermed av hvordan de skaffet det de trengte, og hvordan godene ble fordelt. Den politiske makten handlet om hvilke kriterier som var knyttet til lederstillingene. Ofte var det mennesker som enten var de sterkeste, eller de som var de klokeste. Erfaring og alder kunne være kriterier for andre samfunn, men det er viktig å nevne at forskjellen i levestandarden mellom leder og resten av gruppa ikke var stor. Dette var statløse samfunn uten konge, keiser, domstol eller parlament(s.21,24).

3

Hvor kom overgangen til jordbruket først?

Overgangen til jordbruket kom først i området som kalles Den fruktbare halvmåne, fra Middelhavet i vest til Persiabukta i øst(s.27).

4

Hvilke tre grupper mennesker har påvirket jordbruket?

Jordbruket begynte som svibruk, deretter kom husdyrnomadene. For ca. 6000 år siden ble jordbruket mer spesialisert, og de første plogbøndende trer fram(s.27).

5

Hva menes med at jorden ligger brakk?

Det vil si at at jorden ligger udyrket noen år, slik at jorden blir fruktbar på nytt. På denne måten etablerte bøndene et rotasjonssystem der de hadde flere åkrer å dyrke(s.28)

6

Hva menes med ekstensivt og intensivt jordbruk?

Ekstensiv jordbruk vil si en driftsform med liten innsats av arbeid, gjødsel og teknologi, for eksempel svibruk. En intensiv driftsform vil dermed være en driftsform der dyr og gjødsel blir brukt for å få større avlinger(s.29).

7

Hvilke konsekvenser fulgte med jordbruk?

Flere mennesker, yrkesdeling, eiendom, fruktbarhetskultus,sykdom og immunitet, arter endres og utryddes(s.30-32).

8

Hvilke fordeler hadde Eurasia?

Mange planter og dyr lot seg temme, det var plass til mange kulturer, Øst-vest- aksen ga den fordel at dyr og planter kunne spre seg gjennom klimatiske og økologiske soner som liknet på hverandre(s.34).

9

Når kom jordbruksrevolusjonen til Norge, og hvordan ble jordbruket kjent?

Jordbruksrevolusjonen kom til Norge rundt 4000 f. kr, men ble ikke hovednæringen før mellom 2400 og 1800 f.kr. Arkeologer argumenterer med at innflyttere kan ha tatt med seg kunnskap til landet. Interessen for det såkalte traktbegerfolket har vært størst, og er knyttet til gjenstander som er i gravfunn(s.34-35).