Del 6 Middelalderen i Europa Flashcards Preview

Historie 2 > Del 6 Middelalderen i Europa > Flashcards

Flashcards in Del 6 Middelalderen i Europa Deck (16)
Loading flashcards...
1

Når var Middelalderen?

Perioden mellom 500 og 1500 kalles middelalderen, tiden mellom antikken og nyere tid. I denne perioden ble det moderne Europa grunnlagt. Tiden etter 1500 er det vanlig å kalle nyere tid.

Tidlig middelalder: Før år 1000
Høymiddelalder: 1000-1300
Senmiddelalder: 1300-1500
(s.80)

2

Når startet folkevandringene, hvorfor startet de og hva slags virkninger førte vandringene med seg?

Folkevandringene startet ca år 300.600. Hunerne truet fra øst, og fortrengte germanske folkegrupper vestover. Disse vandringene var en årsak til at vestromerriket falt. Andre årsaker til folkevandingene kan ha vært klimaendringer, overbefolkning, sult og krig. Folkevandringene førte til at folketallet sank, byer og handel minker som igjen fører til fremming av storgods og naturalhusholdning. Jord blir den nye rikdommen, og føydalismen etableres(s.81).

3

Hva slags system var føydalisme,og hvordan var systemet bygd opp?

Føydalismen var et statsbyggende system på slutten av 700-tallet i dagens Frankrike. Kongen lånte ut jord(len) til (vasall). Til gjengjeld støttet adelen/godsherrene kongen militært(de avla en troskapsed). Lensherrene satt på jordsmakta. Bøndene som var flertallet, rundt 90%. Den som var født bonde, forble bonde. De var vanligvis knyttet til en herre(sin senior) gjennom en kontrakt, mot at herren beskyttet dem. Noen var livegne - en status mellom frie bønder og slave. livegne bønder var eid av godset, og kunne ikke flytte. eneste forskjell fra en slave er at man ikke kunne selges.
Makro: Makten er desentralisert(spredt), særlig fra 900- tallet- (arv) - Grunnen til at vikingene har sånn suksess.
Mikro: Godset var samfunnets viktigste institusjon, landsbyen utgjorde felleskapet i samfunnet, det var ingen skolegang eller utdanning, bare plikter og ingen privilegier. Man hadde dog plikter og privilegier for adelen. Adelen skattet ikke,men hadde militæransvar. Kirkens makt sto over folks tro og forestillingsverden. (s.82).

4

Hvorfor føydalisme?

Bønder trengte beskyttelse(nedgangstider og uro etter vestromerrikets fall), Kongen trente dessuten en forssvarsordning(s.82)

5

Hva menes med tributt?

Tributt var en rekke økonomiske forpliktelser overfor godsherren og kirken. Til og med det å gifte seg hadde en pris. Etter at godsherren hadde fått sitt, skulle det i tillegg betales en kirkeskatt på 10 % -Tienden.(82-83).

6

Hvem var ridderne?

Ridderne var samfunnets beskytter. Ridderne skulle besytte godseieren, sin kone og gud. De skulle beskytte fattige og svake. Ridderne kunne også delta i turneringer der to ridderhærer deltok i slag mot hverandre, mens familie og kjærester heiet på dem(s.84).

7

Hvilken rolle hadde Pavekirken i middelalderen?

Pavekirken var en dominerende faktor gjennom hele middelalderen, og var en del av føydalsamfunnet. Klostervesenet tok vare på det romerske skrifsspråket, og kunne tilby en yrkesvei. Munker og noenner måtte lære seg å lese og skrive. Paven gjorde seg gradvis til øverste leder i vest-Europa(s. 84-85 i pensumbok).

8

Hvem var frankerne?

Det var frankerne som bygde opp et føydalt system først. Målet var å bygge en sterk statsmakt med en konge på toppen av en føydalpyramide. Karl den store ble den frankiske kongen som lyktes best med dette, og la store deler av europa under seg med inspirasjon av romerne. Han allierer seg med paven, og utnevnes til keiser i år 800. Karl den store seg seg selv som den nye forsvarer av kristendommen. Karl satt ved makten i hele 46 år, og etter hans død ble riket delt i tre deler. Østfranken(senere Tyskland),vestfranken(senre Frankrike) og midtriket(fordelt mellom to land). Den føydale pyramiden utvikles til å bli det motsatte av en sterk stat, og europa forvandles til hundrevis av selvstendige len. Lenene gikk fra åvære kongelige, til å bli arvelige. Adelen levde avsondret, hver på sitt gods. Europa var nå svakt.(s.84-85).

9

Hvilke forbedringer fulgte med jordbruket?

800-1000 tallet bar med seg ny teknologi. Vendeplogen, bedre hestesko og seletøy,treskiftebruk. Klimaet ble mildere, og man fikk mer mat, befolkningen vokste, man fikk etter hvert flere yrker, mer handel, flere byer, katedraler, skoler, og man begynte å ekspandere(s.86).

10

Hvordan var samfunnet inndelt i Høymidelalderen/Seinmiddelalderen?

I høymiddelalderen (1000–1300) økte jordbruksproduksjonen og folketallet. Det ble grunnlagt tusenvis av byer, og byborgerne(3.stand blir mer variert), utviklet seg til en ny samfunnsklasse. Samtidig økte kongene sin makt, fordi de utarbeidet nye lovbøker og bygget ut en sentraladministrasjon. På 1200- og 1300-tallet ble det opprettet stenderforsamlinger, der fyrstene møtte representanter fra geistlighet, adel og borgere. Forsamlingene vedtok skatter og avgifter som gav fyrstene inntekter til å erstatte adelens riddere med leiehærer.
Et stendersamfunn - standen du er født inn i , avgjorde ditt liv. Rettigheter og plikter varierte, og det ga dermed ingen likhet for loven("privilegiesamfunnet") - (Powerpoint).

11

Hvordan kan man si at Høymiddelalderen var en blomstringstid?

Handelen tok seg opp igjen etter vestromerrikets fall, befolkningen økte fra 30 til 80 mill, matproduksjonen økte. Åker og eng ble ryddet gjennom avskoging, og mer effektive ploger og andre redskaper ga høyere avlinger. Mildere klima ga bedre tilgang på mat(s.92 i pensumbok), byveksten førte også til en interesse for kunnskap. Tidlig på 1100-tallet ble det opprettet katedralskoler i byene(undervist i kristendom, latin,gresk, musikk og matematikk), senere vokste det også fram skoler og universiteter(s.92).


12

Hva var korstogene, og hva var deres hensikt?

Korstogene var et eksempel på europeernes selvtillit, og kristendommens stilling. I perioden 1095-1254 sendte den kristne kirken i Vest-Europa ut sju store krigsekspedisjoner mot det hellige land i Palestina. Hensikten var å verne det hellige land, spre kristendom, vinne over Islam, øke pavekirkens makt i øst, adelens jord - jakt, Midtøsten var rikt(lålangt forbi Europa teknologisk, vitenskapelig - Kina enda lenger foran(Både powerpoint,og s. 94).

13

Hvilke virkninger bar korstogene med seg?

Bidro til religiøse motsetninger og fiendebilder(Johannes Paul 2 ber først om unnskyldning i år 2000 til jøder, muslimer og gresk-ortodokse kristne for overgrep somble begått under korstogene).
Ga Vest-Europa økt handelvirksomhet, ny vitenskap, nye varer(sukker, ris, sitron), rike byer. Var gunstig for italienske byer som Venezia og Genova, som også tjente mye på transport av tropper og forskyninger - legger grunnlag for renessanse noen århundrer senere(pensumbok s. 92).

14

Hva førte den økonomiske veksten på 1200-tallet til?

På 1200-tallet er pengeøkonomien tilbake. De italienske byene blir bystater, og er økonomisk sentrum. Overgangen til pengeøkonomi gjør også kongene i vest sterke fordi de får skatt fra handelsmenn. Kongen kan på denne måten kjøpe seg soldater i stedet for å regne med adelen som har det greit med sin rikdom(eiendom) at de ikke gidder å krige. Adelens storhetstid er på hell. Hundreårskrigen(1337-1453) viser også at ridderhæren ikke er fleksibel nok.- utgått teknologisk(se powerpoint).

15

Ved overgangen til 1300-tallet var det imidlertid tegn på dårligere tider. Hvorfor det?

På 1300-tallet oppstod det en ubalanse mellom folketall og mat. Ny teknologi som kunne ha løst problemet, fantes ikke. Klimaet ble kjøligere(uår og hungersnød), pestepidemier(svartedauden)(s. 95).

16

Hvordan har svartedauden blitt omkalt som "En Katastrofal Velgjører"?

Svartedauden førte til bedre leveforhold for de som overlevde. Mangel på arbeidskraft førte til at det ble flere frie bønder da rikelig med jord ga mer arbeid, de var ikke frie i øst. Lønninger steg, både i by og bygd og det ble mer lønnsomt å satse på teknologiske nyvinninger(vann-og vindmøller, seilskip, krutt og kanoner, kvinner fikk også mer frihet til å satste på jobber der menn hadde arbeidet før. Mer jord førte også til at dyrehold ble mer vanlig(s.96).