Del 8 Tidlig moderne tid Flashcards Preview

Historie 2 > Del 8 Tidlig moderne tid > Flashcards

Flashcards in Del 8 Tidlig moderne tid Deck (14)
Loading flashcards...
1

Hvordan startet oppdagelsesferdene og kolonialisering på 1400-tallet, og hva var drivkreftene?

Europa hadde til 1400-tallet vært utenfor verdensøkonomien. Nå førte oppdagelsesferder til en Europeisk ekspansjon. Portugal var førtse sjømakt som tok turen rundt Afrika mot India , mens Spania grunnla et stort kolonirike som er kjent som Latin-Amerika(Over Atlanteren til Amerika). Utover på 1400-tallet ble kampen om italienska handelsbyer mellom Spania og Portugal hardere.
Viktige drivkrefter: Kamp om varer fra andre verdensdeler, gull fra Vest-Afrika, oppfinnelser og kunnskap , tilgang på nye landområder og muligheter til å hente ressurser hjem til Europa. Handel(Handelsborgerskap og handelskompanier, merkantilisme, silkeveien bryter sammen), slaver/slavehandel, krydder og fargestoff( s. 162-164,190 i pensumbok).

2

Vasco da gama ekspedisjoner

En ekspedisjon på fire fartøy til dagens Kenya. Fikk hjelp av en los for å komme til India, og måtte bare vente på at monsunvindene skulle blåse i riktig retning. Nå var sjøveien endelig funnet fra Europa til India(s. 190-191 i pensumbok).

3

Kolonialisering?

• Mellom-­ og Sør-­Amerika
– 1492: Columbus,l Bahamas(Ønsket å finne snarvei til Asia, besatt av gods og gull, spansk kongepar var villig til å støtte, forlot Spania med flaggskipet Santa Maria i 1492, først til kanariøyene, tomåeneder og 9 dager før målet var nådd, kalte lokalbefolkningen for indianere(indios), vendte tilbake året etter til Spania med noen indianere, maisplanter, fugler, og litt gull han kunne bytte med
– Spania og Portugal(kamp om italienske handelsbyer).
– Utryddelse av store befolkninger(Azteker og inkariket).(s. 192-194 i pensumbok).

• Nord-­Amerika
– Franske og Britiske nybyggerkolonier på 1500-­tallet- inngangen til 1600 tallet.(i motsetning til Latin-Amerika tok den ikke form av organisert erobring, men gradvis etablering av nybyggerkolonier. Over tid mer gjennomgripende enn den Spanske i Latin-Amerika, ikke vanlig med arbeidstvang, men flertallet ble fordervet ellerutryddet i løpet av de neste århundrene). Både Spania, Frankrike og England var interessert i å skaffe fotfeste i Nord-Amerika. Franskmenn interessert i pelsverk(s. 199 i pensumbok).

• Afrika
– Portugal i 1415
• England, Frankrike og Nederland(Danmark/ Norge)
– Lite kolonialisering
• Nederlandske bønder i Sør-­Afrika
– Slaveri og slavehandel - arbeidskraft i Nord- og Sør-Amerika på 1500-tallet. Mot slutten av 1700-tallet ble nærmere 100000 slaver fraktet over Atlanterhavet hvaert år for å produsere sukker, bomull og tobakk til europeiske forbrukere(s.202-203 i pensumbok).
.
• Asia
– Singapore:
Handelssentrum – India Britisk på 1700-­‐tallet, fra India hentet briter bomullstøyer for videre salg i Afrika -fantes ikke billigere sted å lage stoffer(s. 205 i pensumbok).
– Japan og Kina i handel med hverandre, lite med Europa

4

Hva førte kolonialiseringen til?

Konsekvenser
• Europa
– Matvarerevolusjon: Sukker, poteter, kaffe/te,frukt
– Økonomisk vekst
– Kulturimpulser
– Eksport av overskuddsbefolkning
• Kolonier
– Trekanthandelen (9-­12 mill.slaver til Amerika)
– Nye sykdommer
– Hele befolkninger byttet ut
– Assimilering og kristning

5

Styreformer i Europa: 1400-1700.
Hvordan var forholdene mellom kirke og stat etter reformasjonen, i de reformerte landene og i de katolske?

Den anglikanske kirken i England og de evangelisk-lutherske kirkene i Nord-Europa var alle regelrette statskirker, de fyrstene var overhoder, som overtok alle eiendommer og inntekter den katolske kirken hadde hatt. Det var i disse statene fyrstemakten vant mest. Unntaket er den reformerte kirken, som de fleste steder organiserte seg uavhengig av staten. I små politiske enheter, for eksempel de uavhengige byene i Sveits eller i Tyskland, kunne reformerte eldsteråd også ta på seg politiske oppgaver. I Frankrike fikk de reformerte fra 1598 nærmest status som en stat i staten. Mens staten erobret de anglikanske og lutherske kirkene, var det i de reformertes tilfelle av og til kirkene som erobret staten(Studienett).

6

Hva innebar konkordater mellom fyrste og pave?

Avtaler som fastsatte hvilke rettigheter fyrstene skulle ha over kirken i sine land. Det vanligste var at de sikret seg rett til å utpeke biskoper og abbeder. Av og til omfattet konkordatene økonomiske overføringer fra kirke til stat. Også på katolsk side visste fyrstene altså hvordan de kunne utnytte situasjonen til å utvide sin makt.


7

Hvilke politiske følger fikk refromasjonen i det tysk-romerske riket

I det tysk-romerske keiserriket fikk reformasjonene størst politiske følger. Karl 5. (1519-1556) ønsket å bygge en sterk keisermakt med innflytelse i hele Europa. Han tilhørte Habsburgslekten. Kom til å styre store deler av Italia, Tyskland, Nederland, Belgia, Spaniaog spanskekolonier i Latin-Amerika. Religiøs splittelse og motstand fra Frankrike og det osmanske rike førte til at han oppgav forsøket og abdiserte. Riket ble etter hans død delt mellom to sønner.

8

Hva er et konstitusjonelt monarki?



Kongen kan ikke styre uten parlamentet, og det er egentlig parlamentet som styrer(tatt fra dine notater).

Etter nederlaget i hundreårskrigen mot Frankrike fra 1337 til 1453 ble England rystet av borgerkrig mellom greiner av kongefamilien. Men Henrik 8. (1509-1547) fikk landet endelig en myndig monark som gjenopprettet lov og orden(nettsiden).

9

Hva er enevelde?

Enevelde eller diktatur er en styreform karakterisert ved ekstrem, i prinsippet uavgrenset, maktkonsentrasjon hos én person. Innført på midten av 1600-tallet. 1660 ble eneveldet innført i Danmark - Norge.

- All makt hos konge.
- Kongen innsatt som Gudsfortreder
- Kongetittelen ble gitt i arv
- Byråkrati
- Ikke stenderforsamling, men samarbeid med maktgrupper
- Stående hær
- "Det opplyste enevelde": tortur og andre grusomme straffemetoder blir sjeldnere brukt.
(Dine notater, Studienett og s. 182-185 i pensumbok).

10

Hva førte borgerkrigen i England til, og hvorfor fikk England enevelde som styreform?

Siden Magna Carta i 1215 hadde Parlamentet spilt en viktig rolle i styret av landet. Det ble riktignok innkalt og oppløst på kongens befaling, og det hadde bare en passiv rolle i lovgivningssaker. Men Parlamentets samtykke trengtes når nye skatter eller avgifter skulle innføres. 1640 gikk skottene til krig mot England, og da måtte Karl 1. kalle inn Parlamentet igjen.
Nå kom det til konfrontasjon mellom kongen og Parlamentet og det brøt ut borgerkrig der partiene reiste hver sin hær. Det endte med at Karl 1. ble fanget, stilt for retten og til sist henrettet i 1649(studienett).

En årsak som er pekt på, er at Parlamentet helt siden opprettelsen i 1215 hadde hatt en sterkere posisjon enn stenderformsalinger i andre land.
Stenderforsamlinger hadde et kammer for hver stand; adelen, geistligheten og borgerskapet møttes hver for seg.
Parl- i England hadde to kamre: Overhuset og Underhuset, som begge var dominert av rep. fra godseierne. Ofte var medl. av samme familie rep. begge steder.
(dine notater).

11

Hva var "The Glorius Revolution", og The Bill of Rights?

The Glorious Revolution var en revolusjon uten blod av ikke-adelige jordeiere, handelsmenn og håndverkere. Revolusjonen var et forsøk på å gi rettigheter til borgere som var eiendomsløse.

Bill of Rights: 1689
-Fastsatte rettighetene til landets borgere
- Myndigheten til Parlamentet
- Begrensningene i kongens myndighet
- Blitt stående som Grunnlaget for Englands styreform(bli kvitt enevelde, og erstatte det med en styreform der kongen og parlament måtte dele makten. Både fransk og amerikansk revolusjon, den norske Grunnlov er inspirert. Må igjen ses på som bakgrunn av opplysningstidens ideer.
(s. 183 - 184 i pensumbok)

12

Hvordan var eneveldet under Frankrike?

Ludvig 14. innførte enevelde (1661)
– Solkongen: ”Staten, det er jeg”
– Kongens hær: 400 000 soldater
– Lånte penger fra handelsborgere
– Maktsentralisering: Versailles
• Stormakt
• Godt jordbruk
• Kolonier
• Handelsborgerskap
• Privilegiesamfunn
• Ufordringer for enevelde i Frankrike
– Føydale trekk
• Adel med kontroll over områdene sine
• Lokale domstoler
– Selveiende bønder (35% av jord)

13

Hva menes med parlamentarisme, og hvordan kom denne formen til England og Norge?

Parlamentarismen er et styresett som gir parlamentet (Stortinget) kontroll over den utøvende makt (regjeringen). Hvis et flertall i Stortinget vedtar at de ikke lenger har tillit til regjeringen, må den gå av.

Norge: Riksrettsaken og parlamentarisme i 1884
Etter en lang strid om hvorvidt regjeringsmedlemmene skulle møte i Stortinget, ble saken endelig avgjort i 1884. Stortinget hadde tre ganger vedtatt en grunnlovsendring som ga regjeringsmedlemmene adgang til Stortinget. Tre ganger hadde kongen lagt ned veto. Stortinget kunne ikke gjøre noe med kongen, men stilte regjeringen for riksrett for å ha nektet å iverksette et stortingsvedtak. Regjeringen Selmer ble fradømt sine embeter. Kongen ble tvunget til å utnevne opposisjonens leder Johan Sverdrup fra Venstre til statsminister i en regjering med støtte fra flertallet i Stortinget
Makten deles mellom en lovgivende, utøvende og dømmende makt.

England: Parlamentarismen vokste frem i England i løpet av 1700-tallet, lenge før parlamentet var blitt reelt folkevalgt. Samarbeid mellom konge, regjering og parlament. Skattelegging av adel.

14

Hva er trekanthandel?

Afrika – Trekanthandelen(Det nye nå var at europeiske stater erobret stater og drev handel langt utenfor deres egen verdensdel. Europa, Amerika og Asia blir vevd tetttere sammen i etøkonomisk system. Til Nord-og sør-Amerika hentet europeiske plantasjeeiere slaver, disse dyrket sukkerør en plante som opprinnelig kommer fra Asia og videre ble disse fraktet til Europa - sukker ble brukt til å lage sjokolade,øl, te m.m. (s. 205 i pensumbok)