Del 5 Romerriket Flashcards Preview

Historie 2 > Del 5 Romerriket > Flashcards

Flashcards in Del 5 Romerriket Deck (9)
Loading flashcards...
1

Hvor ble Roma grunnlagt, og hvordan ble det utviklet et imperium?

Byen roma ble grunnlagt på 600-500-tallet f.kr. langs elven Tiberen. Roma var omgitt av etruskerne i Nord, og greske bystater i sør. I motsetning til grekerne, mobiliserte romerne store hærer og utvidet på denne måten grensene i over 500 år. Selv lå byen midt i et veikryss, og var gunstig plassert for handel og kommunikasjon, men plasseringen ga også økt fare for angrep. Dette førte til en hverdag av krigføring,og årlige krigstokter mot nabofolk. Splitt-og - hersk-taktikk (S.68).

Roma førte en gradvis ekspansjon, og gikk mot den Italienske halvøya. Skritt for skritt bygde de opp et lappeteppe av områder med ulik status(noen fikk full borgerret og var innlemmet i staten, andre hadde ikke stemmerett). Ca 250 f.kr.hadde Roma underlagt seg hele den italienske halvøya.
Utenfor Italia gikk ekspansjonen videre. Neste skritt var å nedkjempe øyene rundt, dvs. Sicilia, Korsika og Sardinia. Deretter sto Nord-Afrika og Spania for tur. Her hersket karthagerne, og romerne hadde nå møtt en likeverdig part - Punerkrigene(Tre kriger som ble holdt mellom Karthagerne og romerne(s.70-71).

Den første punerkrigen (264–241 f.Kr.) gjaldt vesentlig herredømmet over Sicilia, der karthagernes økende innflytelse ble oppfattet som en trussel mot koloniene i Sør-Italia. Etter en omlegging av den romerske flåte ble krigen avgjort ved Catulus' seier ved de aegatiske øyer 241, og Karthago måtte avstå sin del av Sicilia til romerne; samt Sardinia.
Den annen punerkrigen (218–201 f.Kr.) skyldtes romernes misunnelse over karthagernes store fremgang i Spania under hærførere som Hamilkar og hans sønn Hannibal. Den umiddelbare årsak til krigen var Hannibals angrep på Saguntum. Hannibal tok deretter offensiven og marsjerte gjennom det sørlige Gallia og krysset Alpene, hvor han mistet store deler av hæren og de fleste stridselefantene. Seirene ved Po og Trebia 218 gjorde Hannibal til herre i Nord-Italia, og etter seirene ved Trasimenersjøen 217 og ikke minst Cannae 216 skiftet flere søritaliske folk sin lojalitet fra Roma til Hannibal. Romerne fortsatte kampen og erobret Syrakus i 212. Romerne sendte deretter i 204 en hær over til Afrika under ledelse av Scipio, som beseiret Hannibal ved Zama 202. Ved fredsslutningen måtte Karthago avstå alle sine besittelser utenfor Afrika og forplikte seg til ikke å føre krig uten Romas samtykke.
Den tredje punerkrigen (149–146 f.Kr.) var en følge av romernes frykt for Karthagos voksende makt og rikdom. Kampen kom til å stå om selve byen Karthago, som etter en hårdnakket motstand ble erobret av Scipio d.y. og totalt ødelagt(s.70-71, og 36-37 i pensumbok).

Ekspansjonen fortsatte videre mot det Østlige Middelhavet(Mot Frankrike og England), men ble mer forsiktig etter at Middelhavetble et romersk hav(s.70-71).

Romerne kriget av forskjellige årsaker: Ære, økonomisk gevinst for hærførerne og soldatene, slaver, råvarer, krigsbytte,nye tributtområder, karrierevei(Står i powerpoint).





2

Hvordan var Roma som Republikk?

Romerne slo den etruskiske kongen omkring år 509 f.kr, og innførte en republikk som vil si en stat uten konge.
Roma var preget av det vi kaller to stender: Patrisierne(elitestand) som hadde monopol på alle maktposisjoner, og Plebleierne(resten av borgerne). (s.69).

Vi kan dele strukturen i tre deler:
Senatet: Besto av tidligere embetsmenn. Patrisierne dominerte senatet. Velger selv sine konsuler/ledere.
Folkeforsamlingen(Kenturieforsamlingen): For alle frie menn, hadde begrenset makt, men de valgte embetsmenn. En embetsmann arbeider for staten.
Domstoler(s.69).

3

Hvordan forandret de puniske krigene Romerriket?

Mange mistet jorda, andre ble utkonkurrert av billig import, og noen tilbrakte flere år som soldater. Krigene førte til proletarisering av bøndene. De tapte i kampen mot provinsene som kunne forsyne Roma med billigere korn, og Proletarene måtte flytte inn til storbyene. For å få mat solgte de sine stemmer til rikfolk i folkeforsamlingen, og på denne måten ble patron-klient-forholdet skapt. Patronen skulle beskytte sin klient, men klienten skulle tjene og støtte sin patron. For å dempe noe av misnøyen , ble de fattigste tilbudt "brød og sirkus". Det vanligste var brød og korn, men også underholdning som teater, gladiatorkamper og hesteløp. De fattige(proletarene) var knyttet til sine generaler, og ofte kunne de bli tilbudt rikelige belønninger, og på denne måten skape større lojalitet. Den største av disse generalene var Cæsar(s. 71-73).


4

Hva førte til Republikkens undergang?

Julius Cæsar tok kontroll over Romerriket etter en lengre periode med uro og borgerkriger. Han satte repuplikken ut av spill ved å erklære seg selv som diktator, med uinnskrenket myndighet. Han beseiret alle sine motstandere i 46. f.kr. I tillegg utnevnte han seg som diktator på livstid. Mange fryktet at han ønsket å bli konge. Hans ambisjoner ble en trussel mot de andre i aristokratiet. Roma var innrettet slik at det skulle være en maktbalanse mellom folkeforsamling, senat og embetsmenn. Systemet hadde ikke rom for en diktator, og han ble dermed myrdet av senatorer av republikken i 44 f. kr(s.73-74).

Cæsar ble etterfulgt av sin adoptivsønn Oktavian. Han ble valgt til konsul mange ganger,samarbeidet med senatet, og tok tittelen princeps senator, med navnet Augustus + navnet til sin adoptivfar. Han ble i 30 f.kr den første romerske keiseren - imperator. Romeriket var nå et keiserriket. Selv om senatet og embetsmennene fikk tilbake noe av sin tidligere status, var det keiseren som tok alle de viktige beslutningene(Dominatet). (s.74).

5

Hva menes med Pax Romana, og hva førte til uro og forfall?

Augustus regjerte i 45 år, og hans styre var innledningstiden til Romerriket. De første 200 årene etter hans regjeringstid kalles Pax Romana – romerfreden – fordi det stort sett var fred innad i riket(s74-75).

Romerriket når sin største utstrekning under keiser Trajans styringstid (98 – 117).
Etter hvert ble Romerriket så stort at det ble vanskelig å forsvare, spesielt da de ble angrepet av germanske folk i nord. På slutten av 200-tallet var det også indre splittelser og borgerkrig.
Tidlig på 300-tallet: Flere keiseremner kjemper om makten. I England utropte soldatene hærføreren Konstantin til keiser. Han invaderte Italia og seiret i et avgjørende slag mot sin siste utfordrer. Før slaget skal Konstantin ha hatt syn som gjorde han sikker på at det var den kristne guden som hadde gitt ham seier.
325: Konstantin innkaller et stort kirkemøte i byen Nikea i det nåværende Tyrkia for å forene ulike kristne retninger. Striden stod om Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd kunne likestilles. Et klart flertall slo fast treenigheten som kirkens rette lære.
Konstantin favoriserte de kristne, som utgjorde ca. 10 % av befolkningen, men ulike religioner kunne leve side om side i riket.
330: Konstantin grunnlegger en ny hovedstad for å komme nærmere de rikeste, hellenistiske delene av riket. Han gav byen navnet Konstantinopel.
380: Kristendommen ble offisiell statsreligion.
392: Keiser Teodosius gjør kristendommen til statsreligion i Romerriket. Det får store konsekvenser: Keiseren beslagla alle rikdommene som var samlet i de gamle religionenes templer. Teatre og idrettsleker ble forbudt. Filosofiske skoler ble stengt. Kvinner ble utelukket fra stillinger som prester.
395: Riket ble delt i en østlig, hellenistisk-gresk del og en vestlig, latinsk del med hver sin keiser. Kort tid etter dette begynte den vestlige delen å gå i oppløsning.
410: Germanske folk inntar Roma og plyndrer byen.
476: En germansk høvding avsetter den siste vestromerske keiseren.
Østromerriket besto til 1453, da tyrkerne invaderte Konstantinopel.

Hentet fra din Pensumbok s( 42-49), den jeg har jobbet med fra (s. 74-77).


6

Hva førte til vest-romerrikets undergang?

Man skiller ofte mellom indre og ytre årsaker:

Ytre: Vest-romerriket ble invadert av germanske stammer i 476 som hadde vært en permanent trussel lenge.

Indre: Økonomi og velstand var basert på erobring, og soldatene begynte å koste penger. Det ble også brukt store ressurser for å forsvare grensene. Spesielt ble overføringen av ressurser østover beskyttet mot inntrengere, og for å betale luksusvarer. Intern maktkamp økte bevilgning til hær og byråkrati, innføring av tunge skatter, inflasjon, utarming, pest, dalende befolkning, godsdannelse og naturalhusholdning. Disse faktorene førte til at germanerne kunne invadere med enkelhet. (s. 76-77)

7

Hva har man arvet fra romerne?

Tanker om lov og rett (likhet for loven, naturlige rettigheter)
Latin-latinske språk
Imperium-tanken
Kristendommen
Stor ingeniørkunst
(s. 50-51 i p.b.).

8

Men hvorfor ble romerne aldri industrialisert?

De hadde nok slaver til at industrialisering og masseproduksjon ikke var et behov (Dette har du skrevet selv).

9

Hva var stenderkampene for noe? (s. 39 p.b.)

Stenderkampene er navnet gitt til plebeiernes motstandskamp mot patrisiernes maktmonopol i antikkens Roma, omkring 400-300-tallet f.Kr.