Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Modul 4 > Lukt, hørsel, syn, smak > Flashcards

Lukt, hørsel, syn, smak Flashcards

1
Q

Sykdommer som kan svekke luktesansen?

A

Alzheimers

Parkinson

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Struktur og funksjon til sansecellene i luktepitelet?

A

Luktepitel i øvre del av nesehulen og rundt lamina cribrosa. Sansecellene her er nevroner som fornyes oftere enn andre nevroner i kroppen.

Luktcellene er primære sanseceller: egne aksoner. Det trengs stamceller rundt sansecellene, da de kun lever i et par måneder.

Lukt baserer seg på formen på luktmolekylet, og ikke den kjemiske sammensetningen. Derfor har reseptorene på sansecellene ulik form, slik at kun odorantene som passer kan binde seg til reseptorene på sansecellenes cilier.

Sansecellenes dentritter har utsvulminger på enden med flimmerhår som stikker ut i neseslimhinnen, og er dekket av slim.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Lukt sentral ledning?

A 
n. olfactorius -> bulbus olfactorius -> mitralceller leder signaler bakover i hjernen gjennom tractus olfactorius --> 
cortex piriforme (uncus, kortikale amygdala og fremre deler av hippocampus?), amygdala (emosjoner), enthorinalcortex (lukt og hukommelse) (primær luktebark-isj)  
-> hippocampus (hukommelse), hypothalamus (livsnødvendige funksjoner som bl.a. fødeinntak), thalamus (koblingsstasjon) og orbitofrontalcortex (sensorisk integrasjon, emosjoner, ta beslutninger)(alle disse danner sekundær luktebark)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvor ender de fleste av fibrene fra ductus olfactorius?

A

Medialflaten av temporallappen (uncus).

I temporallappen ender fibrene enten i cortex eller amygdala, som ligger under spissen av temporallappen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er spesielt med luktesansen gift thalamus?

A

For andre sanseorganer går informasjonen alltid via thalamus før den kommer til hjernebarken. Legg merke til den direkte koblingen fra luktesansen til det limbiske system ved lukt, som er viktig for følelser (amygdala) og hukommelse (entorhinal cortex og hippocampus).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

5 smaksvarianter?

A

Søtt, salt, surt, umami, bittert

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Typer smaksløker?

A
  • papilla vallata: de største. Sitter bakerst på tungen, i en tversgående rekke. Smak
  • papilla fungiforme: Sitter på siden av tungen. Smak og mekano- og termoreseptorer
  • papilla filiformis: tråder, sensitiv for stimilu, ikke smak?
  • papilla foliata: sitter på siden baktil på siden. Smak
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Innervasjon tunge? Smak og sens.

A

Smak: fremre 2/3 fra n. facialis, bakre 1/3 fra n. glossopharyngeus, epiglottis fra n. vagus

Sensorikk: fremre 2/3 fra n. trigeminus, bakre 1/3 fra n. glossopharyngeus. Heeelt bakerst på tungen n. vagus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Sentral ledning for smak?

A

Smaksløker -> n. facialis og n. glossopharyngeus -> nucleus solitarius -> reflekser for matinntak og fordøyelse, og til amygdala, hypothalamus og thalamus.

Fra thalamus går det videre til insula, som er primær smaksområde

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er primært smaksområde?

A

Insula

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Pupillens regulering av lys?

A

Mindre lys: m. sphincter pupillae

  • parasympatikus (occulomotorius)
  • “miose”

Mer lys: m. dilator pupilae

  • sympatikus
  • mydriasis
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er øyets fjernpunkt?

A

Objekter 6 meter unna og mer

Når vi ser på objekter som er lenger unna enn øyets fjernpunkt har linsen hele tiden samme krumning, fordi lysstrålende fra et punkt er omtrent parallelle og samles i netthinnen/retina, uansett avstand

Øyets fjernpunkt holdes omtrent lik gjennom hele livet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er øyets nærpunkt?

A

Det nærmeste vi kan se noe skarpt er øyets nærpunkt (maksimal akkomodasjon)

m. ciliare i corpus ciliare (dannet av choroidea) er nødvendig om vi skal se noe skarpt nærmere enn 6 meter, da linsen må øke sin krumning - dette kalles akkomodasjon.

Akkomodasjonsevnen tar av med alderen, fordi linsen blir mindre elastisk og stivere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan er et emmetropt øye?

A

I et normalt, emmetropisk øye, er lengden på øyeeplet tilpasset lysbrytningen i linsen og hornhinnen/cornea, slik at lysstrålen samles på retina

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Staver vs tapper?

A

Staver:

  • mer lysfølsomme enn tappene
  • stavene er ansvarlige for skotopisk syn: syn i dårlige lysfodhold
  • inneholder rhodopsin, som består av proteindelen opsin og retinal, som er aldehyd av vitamin A-molekylet.
    • mye konvergens blant stavene: flere staver er bundet til én bipolarcelle. Dette gjør at det skal lite lys til for å vidreformidle signaler fra stavene
  • stavene gir bare gråtoner
  • det er staver over hele netthinnen/retina, men ikke så mye i fovea centralis (blind spot)

Tapper:

  • må ha godt lys for å aktiveres
  • finnes tre typer. Hver type med hver sin variant av pigment, som har sin spesielle følsomhet ovenfor spesifikke bølgelengder (blått, rødt og grønt lys)
  • syn formidlet fra tapper kalles fotopisk
  • lite konvergens blant tappene, men dette gir til gjengjeld høyere romslig oppløsning. Fanger opp detaljer bedre enn stavene
  • nødvendige for presis oppfatning av form og farge
  • tappene er samlet i fovea centralis (bakerst på retina)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Oppfatning av forskjellige farger?

A
  • vi har som sagt tre typer tapper; en som er mest følsom for blå, en for rød og en for grønn
  • alle tappenes synspigmenter har likt retinal, men opsindelen er litt forskjellig fra tapp til tapp. Det er mange flere tapper som reagerer på rødt og grønt enn blå
  • man må ha alle tappetypene for å få informasjon om farge, fordi det kreves en sammenlikning av grad av aktivering i de ulike tappene for at nervecellene skal kunne trekke ut informasjon om bølgelengdefordelingen i lysstimuleringen.
  • tappene er lite følsomme og det kreves godt lys for å skjelne farger (i mørket er alle katter grå)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvorfor har du bedre sidesyn enn skarpsyn i mørket?

A
  • i mørket ser du ting bedre med sidesynet enn om du hadde sett rett på det. Dette er fordi tappene ikke fungerer i mørket, isteden er det stavene som jobber.
  • Tappene er i skarpsynet, i forvea sentralis, der det er få staver
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Oppbyging av retina?

A
  • retina består nærmest choroidea av enlaget kubisk epitel med masse pigmenter i cellene
  • bak dette ligger fotoreseptorene (type nevron), og så to lag til med nevroner (første lag er bipolare celler, tredje lag er ganglionceller). Fotoreseptorene kontakter de bipolare cellene, som igjen kontakter ganglioncellene. Ganglionelle forlater øyet via n opticus, som går til kjerner i diencephalon og mesecephalon.

+ horisontale celler (lateral inhibisjon)
+ Amakrine celler

19
Q

Bane fra retina til synshjernebarken?

A

n opticus -> chiasma opticum -> noen krysser -> tractus opticus -> korpus geniculatum laterale (thalamus) -> occipitallappen -> area striata (?)

20
Q

Hvordan krysser fibre fra retina?

A

Fibrene fra retinalhalvdelene nærmest nesen krysser, mens de mest temporalt krysser ikke

Dette betyr at f.eks. venstre sides corpus geniculatum laterale vil motta fibre fra høyre øyes nasale retina, og fibre fra venstre øyets temporale retina. Dette vil tilsammen utgjøre det høyre synsfeltet

21
Q

M- og P-celler i øyet?

A
  • M-celler: bevegelse og kontraster

- P-celler: fargesyn og synsskarphet

22
Q

Annet navn på visuell cortex?

A

Area striata

23
Q

Hva er den vestibulo-okkulare refleks?

A

Utløses av bevegelse av hodet. Gjør det mulig å se et objekt skarpt selvom vi beveger på hodet. Øynene vil beveges med samme hastighet som hodet, men i motsatt retning, og bildet holdes derfor stabilt på retina. Ved hjelp av buegangene. Ikke avhengig av visuell tilbakemelding.

Om hodet snus mot venstre vil endolyfen flyte mot høyre -> n vestibularis til vestibulariskjernene -> fra vestibulariskjernen til kjernen til occulomotorius og abducens slik at øynene flyttes mot høyre

Sendes også inhibitoriske fibre til musklene som beveger øynene mot venstre

24
Q

Hvilke funksjon har det ytre øret (øremuslingen)?

A

Lede lyd inn i øret, samle lyden inn til trommehinnen og mellomøret

25
Q

Hva er funksjonen til ørebenskjeden i mellomøret?

A

Malleus, incus og stapes

Hovedfunksjon er å overføre vibrasjonene i membrana tympanica til det oval vindu, som dermed vil skyve på endolymfen i det indre øret

Hver frekvens gir maksimalt svingningsutslag i en bestemt avstand fra det ovale vindu

Membrana tympanica er 20 ganger større enn det ovale vindu, så trykket vil dermed øke

Vibrasjoner i luft blir gjort om til vibrasjon i væske på andre siden av membranen.

Trykkøkning på 25 ganger

26
Q

Hva er cortis organ?

A
  • cortis organ inneholder sansecellene i cochlea + pilarceller som fungerer som støtteceller for de ytre hårcellene
  • ligger inne i scala media, med endolymfe rundt seg
    • endolymfen dannes av stria vaskularis som pumper K+ inn i membranen. Kapillærer. Ytre vegg av cochlea.
  • har membrana basilaris mot scala tympani som inneholder støtteceller og hårceller med stereocilier/mikrovilli. Finnes indre og ytre hårceller
  • Hårcellene har stereocilier som er festet til memebrana tectoria. Stereociliene er organisert fra kortest til lengst, der den lengste kalles kinocilier
  • når membrana tectoria beveger seg slik at stereociliene dyttes mot kinolcilien vil det skje en depolarisering som frigjør glutamat, og det vil oppstå et aksjonspotensial i n. vestibularis
27
Q

Gjør kort rede for transduksjonsmekanismen i hårceller i Cortis organ.

A

Trådene som holder to og to stereocilier sammen kalles topplenke. Den går alltid fra tuppen av et stereocilium til en høyere nabo. Når ciliene bøyes mot kinociliumet vil lenken gjøre en formendring av membranen, slik at K+-kanaler åpnes

  • Når stereociliene bøyes mot de lengste hårene får vi et reseptorpotensiale ved at det dannes en depolarisering. Andre vei gir hyperpolarisering
  • Ved depolarisering vil K+-kanaler på tuppen av stereociliene åpnes. Influx av K+-ioner fra endolymfen (som har høy konsentrajson av K+) vil åpne spenningsstyrte Ca2+-kanaler som i neste omgang fører til frigjøring av vesikler med glutamat 

28
Q

Forklar kort funksjonen til de ytre hårcellene.

A
  • de ytre hårcellene ligger inni gelénen til membrana tectoria, og beveger seg i takt med lydsvigningene og forsterker svingeutslaget = mer markerte svigninger
  • siden de er bundet i tectorialmembranen vil de bevege seg på grunnlag av denne. Tektorialmembranen beveger seg i takt med vibrasjonen til basilarmembranen
29
Q

Gjør kort rede for hvordan reseptorpotensialer i indre hårceller kan føre til aksjonspotensialer i aksoner.

A

Bølge fra stigbøylen - bølger forplanter seg gjennom scala vestibuli over Reissners membran - basilarmembranen beveger seg - tektorialmembranen beveger seg i forhold til mikrovilli på hårcellene/sansecellene - bevegelse av hårcellene mot det lengste stereociliet - strekkfølsomme K+-kanaler åpnes - depolarisering - Ca2+-kanaler åpnes så Ca2+ går inn - transmittorsubstans (glutamat) ut - bindes til AMPA-reseptorer - aksjonspotensial i aksonene - økt frekvens av impulser i n. vestibulocochlearis (n cochlearis)
- Når stereociliene beveger seg, følger reseptorpotensialet en sinuskurve. Dvs. at membranpotensialet svinger i takt med svigningene i basilarmembranen

30
Q

Forklar kort hvordan informasjon om lydbølgenes frekvens blir kodet og ledet til hjernebarken i form av aksjonspotensialer.

A
  • hvert akson aktiveres best innenfor et smalt frekvensområde, og aksonene sorteres derfor med hensyn på frekvens. Aksonene med forskjellige frekvensspesifisiteter arrangeres tonotopisk i ledningsbanene til hjernebarken
31
Q

Hvilke mekanismer bidrar til retningshørsel?

A
  • retningen av lyder beregnes ut i fra hvor lang tid det tar for lyden å ankomme høyre eller venstre øre fra lydkilden. Dette skjer i olivia superior medialis. MEDIALIS = ANKOMSTTID
  • retningen til lydkilden beregnes også ut fra hodets lydskygge (?), som fører til som fører til intensitetsforskjell mellom høyre og venstre øre. Dette skjer i oliva superior lateralis. LATERALIS = INTENSITETFORSKJELLER. F.eks. snu hodet bort fra lyd gir lavere intensitet?
  • i colliculus inferior lages et kart over lydrommet rundt oss ved at enkeltnevroner reagerer på lyd fra en bestemt retning i rommet
32
Q

To hyppige årsaker til redusert hørselssans er mange og langvarige infeksjoner (ørebetennelser), og mange og langvarige episoder med skadelige nivåer av støy eller høy musikk (støyskader). Hvilke strukturer blir lett skadet i forbindelse med hver av disse to årsakene til hørselstap?

A
  • ørebetennelse: væske i mellomøret kan tære på benskjeden og gi nedsatt hørsel
  • støyskader: ødeleggelse og død av de ytre hårcellene (hårcellene nærmest det runde vindu er mest utsatt for lydskade)
33
Q

Hvilke sensoriske modaliteter bidrar til et velfungerende balansesystem?

A

Synssansen, likevektsapparatet, somatosensasjon og propriosepsjon

- propriosepsjon: informasjon om kroppens likevekt og bevegelse
- syn: viktig for referansepunkter, bevegelse og posisjon
- vestibularis: aksellerasjon og posisjon i tyngefelt. 
- hudsensibilitet under fotsålen

Disse integreres for å sikre kroppens balanse og orientering

34
Q

Hva er den optokinetiske refleks?

A

Avhengig av visuell tilbakemelding. Ex. togpassasjer som ser på landskapet. Utløses ved en bevegelse av hele synsfeltet i forhold til hode samtidig. Sakkader for å holde det i fokus.

Kan bare undertrykkes viljestyrt dersom man har et stillestående punkt å fokusere på.

Sensorisk info fra synsfeltet -> n opticus -> colliculus superior -> øyemuskelkjerner -> øyemuskler -> sakkader og følgebevegelser

35
Q

Hva er den vestibulo-okkulære refleks?

A

Utløses av bevegelse av hodet. Gjør det mulig å se et objekt skarpt selvom vi beveger på hodet. Øynene vil beveges med samme hastighet som hodet, men i motsatt retning, og bildet holdes derfor stabilt på retina. Ved hjelp av buegangene. Ikke avhengig av visuell tilbakemelding.

36
Q


Hva er definisjonen på vestibularissystemet? Hva formidler det til hjernen?

A

Vestibularissystemet består av buegangene, utriculus og sacculus.

Er sensitivt for akselerasjon av hodet, enten rettlinjet eller vinklet

  • rettlinjet: otolittorganene. Hva er opp og hva er ned
  • vinklet: buegangene. Ved roterende bevegelse av hodet. Styrer bevegelsen av øynene så bildet holdes fast på netthinnen/retina
37
Q


Hvilke sanseorganer inngår i likevektsorganet i det indre øret? Hvilke sanseceller har de til felles?

A
  • otolittorganene: sacculus og utriculus
  • buegangene: alle 3 har ampullene i bunnen med cupula/geléorgan
  • alle har hårceller med mikrovilli. Disse er sekundære sanseceller. Registrerer bevegelse
38
Q

Hvordan fungerer buegangene?

A
  • Følsomme for akselererende rotasjon av hodet i alle plan.
    • Adekvat stimulus for buegangenes reseptorer er positiv eller negativ akselerasjon. Ingen stimulering ved translasjon av hodet.
  • Akselerasjon: endolymfen blir liggende pga treghet i væsken – cupula forskyves, sansehårene bøyes ­- aksjonspotensialer i afferent nerve (n. vestibularis).
39
Q

Hvordan fungerer sacculus og utriculus?

A
  • Registrerer hodets stilling og lineær akselerasjon.
    • Det spesielle her er at det finnes otolitter innleiret i den geléaktige massen. De små otolittene har større egenvekt enn endolymfen og sanseepitelet, og påvirkes derfor sterkere av tyngekraften. Otolittene vil dra sansehårene den veien macula heller.
    • Disse reseptorene er langsomt- eller ikke­-adapterende.
    • At otolittene henger igjen vil også forklare at sakkulus og utrikulus reagerer på lineær akserlerasjon.
40
Q

Hvordan virker sanseorganene i øret sammen?

A
  • Ved akselerasjon i en retning vil ciliene på den ene siden stimuleres (depolariseres) og ciliene på den andre hemmes (hyperpolariseres), dette integreres i vestibulariskjernene i hjernestammen og forteller om rotasjonsretning.
41
Q

Hvordan er vestibulo­okularrefleksen organisert?

A

Utløses av bevegelse av hodet. Gjør det mulig å se et objekt skarpt selvom vi beveger på hodet. Øynene vil beveges med samme hastighet som hodet, men i motsatt retning, og bildet holdes derfor stabilt på retina. Ved hjelp av buegangene. Ikke avhengig av visuell tilbakemelding.

Om hodet snus mot venstre vil endolymfen flyter mot høyre -> n vestibularis til vestibulariskjernene -> fra vestibulariskjernen til motsatt sides abducenskjerne -> herfra vil n. abducens gå til høyre m rectus lateralis, og en annen nervenefiber gå via fasiculus mediale longitudinale til occulomotorius-kjernen. Fra oculomotoriuskjernen vil det gå fibre til m. rectus medialis

På denne måten vil øynene se til høyre når hodet beveges mot venstre

Sendes også inhibitoriske fibre til musklene som beveger øynene mot venstre, via venstre sides abducenskjerne

Automatisk, men kan overstyres om man har et fast punkt å se på

Afferent fra n vestibularis -> nucleus vestibularis -> øyemuskelkjernene -> øyemusklene

42
Q


Hva betyr begrepet “nystagmus”, og hva er forskjellen mellom fysiologisk nystagmus og patologisk nystagmus? Hvilke(n) type(r) øyebevegelse(r) har sterkt tilknytting til nystagmus?

A

En ufrivillig bevegelse av øynene, karakterisert av en følgebevegelse etterfulgt av en sakkade i motsatt retning av følgebevegelsen

  • fysiologisk: samme som optokinetisk refleks
  • patologisk: skade eller sykdom i balanseorganet eller balansenerven, evt. irritasjon av visse deler av sns, hvor nervecellene til de nervene som dirigerer øyebevegelser irriteres
43
Q


Hvordan kan nystagmus brukes som ledd i kliniske undersøkelser?

A
  • kaldt vann i øret skal gi bevegelse av øyet mot det andre øret
  • kutt i fasiculus longitudinalis medialis gir kun bevegelse av laterale øye
  • kaldt vann gir hyperpolarisering


Modul 4 (43 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions