Smittevern Flashcards

1
Q

Nevn 4 sentrale lover som regulerer smittevern.

A

Lov om vern som smittsomme sykdommer (smittevernloven)
Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven)
Lov om spesialisthelsetjenesten m. m- (spesialisthelsetjenestene
loven)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og
omsorgstjenesteloven

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Beskriv hvordan smittevernloven verner befolkningen mot smittsomme sykdommer.

A

Formålet med loven er å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge, motvirke overføring av smittestoff og hindre at smittsomme sykdommer føres inn i landet eller føres ut av Norge til andre land. Loven skal sikre at nødvendige smitteverntiltak blir satt i verk, og at smittevernarbeidet samordnes. Loven skal også ivareta rettssikkerheten til de som rammes av smitteverntiltakene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Beskriv hva et infeksjonskontrollprogram skal inneholde.

A

Et infeksjons kontrollprogram skal være tilpasset institusjonens virksomhet og skal omfatte alle tiltak som er nødvendige for å kunne:

· Overvåkeforekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner
· Forebygge og begrense heletjenesteassosierte infeksjoner
· Håndtere infeksjonsutbrudd
Verne ansatte mot smitte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Nevn ulike former for personlig beskyttelsesutstyr

A

Beskyttelsesutstyr er hansker, munnbind, åndedrettsvern, øyebeskyttelse og beskyttelsesfrakk, som kan benyttes i kombinasjon eller hver for seg, alt etter hvilket smittestoff en har med å gjøre, og hvilke oppgaver som skal utføres.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Gjør rede for bruk av ikke-sterile beskyttelseshansker, og sterile hansker. Bruk eksempler på situasjoner der man bruker ikke-sterile hansker og situasjoner der man bruker sterile hansker

A

kke-sterile hansker brukes i helsetjenesten primært for å forebygge forurensings av hendene i situasjoner som innebærer:

· Direkte kontakt med blod eller kroppsvæsker og annet mulig smitteførende materiale.
· Kontakt med slimhinner og ikke intakt hud
· Kontakt med gjenstander/overflater og håndtering av utstyr som er synlig eller sannsynlig forurenset.

Eksempler på slike situasjoner er når en hjelper en pasient på toalettet eller med stell nedentil, håndtere bekken og urinflasker eller steller infiserte sår. Hansker skal benyttes til konkrete oppgaver/prosedyrer og tas av straks oppgavene er utført.

Sterile hansker brukes ved aseptiske prosedyrer for å beskytte pasienten mot overføringer av smittestoffer, det vil si for å unngå å tilføre mikroorganismer til et rent eller sterilt område. Eksempler på prosedyrer som krever sterile hansker, er kirurgiske inngrep, innleggelse av urinkateter og sett av sentralvenøst kateter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Nevn årsaker til å bruke munnbind i helseinstitusjoner

A

· For å beskytte helsearbeidere mot spurt av smittestoff fra pasient, som luftveissekret, blod og andre kroppsvæsker
· For å beskytte pasienter mot eksponering av eventuelt smittestoff fra helsearbeidere under utførelse av sterile eller spesielt utsatte prosedyrer
· For å hindre overføring av infeksiøst luftveissekret fra en hostende pasient til andre
Som kildekontroll for ansatte med lette luftveissymptomer eller restsymptomer fra luftveiene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Nevn årsaker til hvorfor det er viktig med god informasjon til en isolert pasient på sykehus.

A

Isolering kan oppleves belastende, spesielt i møte med personeller som ifører seg smittefrakk, hansker og munnbind. Pasienter har krav på informasjon, og god kommunikasjon er avgjørende for å sikre pasienten forstår prinsippene for og hensikten med isolering. Pasienten kan også være turist, flyktning eller innvandrer som ikke snakker norsk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Beskriv hva de ulike isoleringsregimene innebærer ved følgende smitteregimer:
kontaktsmitte, dråpesmitte og luftsmitte

A

Kontaktsmitte:
Er den vanligste smittemåten ved infeksjoner i sykehus, og kontaktsmitteregimer er derfor det isolasjonsregimet som er hyppigst benyttet. Indikasjoner for å isolere pasienter etter dette regimet er:
Mage og tarminfeksjoner som smitter fekal-oralt, og det er vanskelig å kontrollere avføring (diare)
Hud - og sårinfeksjoner med rikelig ukontrollerbar sekresjon forårsaket av visse bakterier
Infeksjonssykdom eller bærertilstand med antibiotikaresistende bakterier.

Dråpesmitte:
Vil si at smittestoffet overføres via dråper som slynges ut ved hosting, nysing og snakking. Smittespredningen via dråper kan også skje når pasienten kaster opp, eller fra søl eller spurt av kroppsvæsker. Dråpene kan komme i kontakt med øyne, nese og munn. Beskyttelsesutstyr ved dråpesmitteregimet er smittefrakk og hansker med tillegg av kirurgisk munnbind under pasientnært arbeid. Øyebeskyttelse skal også vurderes.

Benyttes gjerne ved:
Luftveisinfeksjoner når det er stor fare for spredning av smittestoffet, for eksempel dersom pasienten hoster og nyser mye.
Mage- og tarminfeksjoner når dette medfører mye oppkast, for eksempel norovirus og rotavirus

Luftsmitte:
Har primært vært brukt ved sykdommer som vi vet kan smitte gjennom luft og over lengre avstander. Beskyttelsesutstyr ved luftsmitteregime er smittefrakk og hansker samt åndedrettsvern. Øyebeskyttelse skal også vurderes. På grunn av partikkelstørrelsen vil vanlig kirurgisk munnbind ikke gi god fullgod beskyttelse måt innånding av de minste dråpene.

Benyttes gjerne ved:
Smitteførende lungetuberkulose
Vannkopper
Infeksjoner med morbillivirus (meslinger)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Beskriv hva kohortisolering og beskyttende isolering er.

A

Kohortisolering: Når det foreligger et infeksjonsutbrudd eller epidemi, slik at flere pasienter på samme tid er smittet av samme mikrobe, kan det være aktuelt å isolere dem i samme rom eller enhet. Dette gjennomføres ved utbrudd. Dersom mange pasienter er smittet, kan hele avdelingen holdes stengt i den hensikt å hindre at smittestoffet spres til andre avdelinger.

Beskyttende isolering: Noen pasienter kan være mottakelige for infeksjoner, enten på grunn av sykdommen de har, eller behandlingen de får. For å begrense infeksjonsfaren for disse pasientene blir de ofte gitt “beskyttende isolering”. Bruk av beskyttende isolering er som regel kun aktuelt i spesialavdelinger som tar av seg pasienter med særlig stor infeksjonsfare.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Beskriv vanlige tiltak ved isolering.

A

Beskyttelsesutstyr: alt personale som skal inn til en isolert pasient, skal kjenne til hvilke forholdsregler som må tas, og skal følge de samme reglene for påkledning hver gang de går inn i eller forlater rommet.
Utstyr: Arbeidet i et isolat eller isoleringsrom bør planlegges slik at det ikke blir tatt inn mer utstyr enn nødvendig. Utstyr som har vært inne på et isolat eller isoleringsrom, skal som hovedregel rengjøres og desinfiseres før det tas ut igjen av rommet.
Tøy: Personalet følger retningslinjene i lokalt infeksjonskontrollprogram som til enhver tid gjelder for institusjonen der de arbeider.
Avfall: De meste av avfall fra et isoleringsrom kan kastes som restavfall.
Matservering: Dette bør foregå som ellers, med vanlig servise og bestikk. Matrester kastes i restavfall på pasientrommet. Brukt servise og bestikk fra isolerte pasienter kan håndteres på samme måte som spise- og drikkeservise fra øvrige pasienter.
Daglig renhold: Daglig renhold av isoleringsrom utføres på vanlig måte, eventuelt utføres daglig desinfeksjon av kontaktpunkter i tillegg. Renholdspersonalet må følge de samme prosedyrene som det øvrige personalet med hensyn til påkledning.
Transport ut av rommet: som hovedprinsipp skal en isolert pasient oppholde seg på rommet helt til isolasjonstiltakene kan oppheves, og unødig flytting utenfor isolat bør unngås. Isolering må likevel ikke forsinke nødvendig undersøkelse og behandling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

En isolert pasient med infeksiøs tuberkulose skal til røntgenavdelingen for en undersøkelse. Beskriv hvilke forberedelser sykepleier må gjøre før pasienten transporteres.

A

Dersom pasienten for eksempel tenger en røntgenundersøkelse som ikke kan gjennomføres på isolatet, skal det legges til rette for at pasienten kan transporteres til røntgenavdelingen. Slik transport må planlegges for å hindre smitteoverføring utenfor isolatet. Pasienten skal ha rent tøy, ren seng og rene hender før isolatet forlates. Vanligvis behøver ikke pasienten å bruke beskyttelsesutstyr utenfor isolatet, men ved luftveisinfeksjon og hoste kan det være aktuelt at pasienten bruker munnbind.

Spesialavdelingen skal ta imot pasienten til undersøkelse eller behandling, må informeres på forhånd om at pasienten er isolert, og om hvilket isolasjonsregime som gjelder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Nevn hovedårsaken til urinveisinfeksjoner hos pasienter som ligger på sykehus

A

Bakterier kan føres inn i urinveiene i forbindelse med karakteriseringen
Kateteret vil som fremmedlegeme svekke den lokale infeksjonsmotstanden
Bakterier koloniserer urinveiene langs utsiden av kateteret
Bakterier kommer inn i kateteret via frakoblinger i drenasjesystemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Beskriv tiltak for å forebygge helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner hos pasienter med og uten urinveiskateter.

A

Urinveiskateter skal kun legges inn på gode indikasjoner og etter at alternative løsninger er vurdert. Behovet for permanent urinveiskateter må vurderes kontinuerlig, og det bør fjernes så snart som mulig. Inkontinens alene er ingen indikasjon for å bruke kateter.

Prosedyrer som innleggelse og fjerning av kateter eller frakbobling i drenasje systemet skal dokumenteres. Hvis mulig anbefales det å bruke intermitterende katerisering ved tømmingsforstyrrelser. Blæren tømmes så ofte at blærevolumet ikke overstiger 400 ml, noe som vanligvis betyr katerisering fire til seks ganger daglig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Nevn årsaker til bruk av intermitterende kateter og permanent kateter

A

Pasienter som er i stand til å katerisere seg selv, vil i sett eget hjem ofte bruke ren teknikk (ren intermitterende kateterisering, RIK)

Innleggelse av permanent kateter er en aseptisk prosedyre og skal kun utføres av personell som har fått nødvendig opplæring. Uretra fylles med steril gel med lokalbedøvelse. Dette gjør innleggelsen lettere mindre ubehagelig for pasienten og reduserer risikoen for skade på slimhinnen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Beskriv stell og vedlikehold av et permanent kateter

A

Når kateteret er lagt inn i urinblæren, kobles det umiddelbart til en slange med urinpose som har tappekran. Kobling stedet mellom kateter og slage forsegles med tape. Koblingen skal ikke brytes uten god grunn. Brudd i det lukkede systemet, for eksempel unødvendig bytte av urinpose, utgjør en infeksjonsfare og bør unngås.

Ved tømming av urinposen må en tilstrebe å ikke forurense tappekranen og å unngå søl av urin. Etter tømming tørkes tappekranen med cellestoff. Ettersom det er stor fare for at hendene blir forurenset med bakterier fra urinen, bør en bruke hansker og utføre håndhygiene etter prosedyre.

Blæreskylling skal ikke utføres som et infeksjonsforebyggende tiltak, da det har motsigende dokumentert effekt. Kateteret skiftes ikke ved faste intervaller, men for eksempel når det går tett, ved infeksjon eller når det har vørt brudd på det lukkede systemet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Nevn klassiske tegn på infeksjon i et sår.

A

Smerte, varme, rødhet, hevelse og tap av funksjon

17
Q

Beskriv hvordan sykepleier kan ivareta smittevern ved sårskift på infisert sår.

A

Håndhygiene utføres før og etter kontakt med sår og bandasjer. For pasienten er sår en mulig inngangsport for bakterier. Utstyr som kommer i direkte kontakt med sår, skal være sterilt.
Den som utfører sårskift, må bryte smittekjeden og unngå selv å bli forurenset med bakterier ifra såret. Ved kontakt med sårer, bandasjen eller huden rundt benyttes hansker. Ved sårstell brukes i tillegg beskyttelsesfrakk med lange ermer og mansjetter. Ved fare for sprut brukes også munnbind og eventuelt øyebeskyttelse eller visir. Bandasjer og tupfere som har vært, eller skal, i direkte kontakt med sårflaten, bør håndteres med pinsett. Hansker, smittefrakk og pinsett er i denne sammenhengen fysiske Barrier mot smitteoverføring.

18
Q

Beskriv forebyggende tiltak mot postoperative sårinfeksjoner

A

Inntil såret er lukker (vanligvis ca. 24 timer), benyttes sterile prosedyre og sterilt utstyr ved kontakt med såret.

Bandasjen bør ikke skifts i løpet av de første 24 timene. Bandasjer som er gjennomtrekkende av blod eller sårvæske, skiftes eller forsterkes med ny bandasje utenpå. Bandasjer som er blitt tilsølte eller våte, skiftes.

Når operasjonssåret er på et sted der det er særlig risiko for til søling av bandasjen, for eksempel ved keisersnitt, kan det være hensiktsmessig å bruke spesialbandasjer som er væsketette.

Nyopererte pasienter bør ikke ligge på samme rom som pasienter med sårinfeksjon

19
Q

Gjør rede for tiltak for å forebygge luftveisinfeksjoner

A

Håndhygiene :
Sekret fra lungene regnes alltid som smitteførende. For helsearbeidere gjelder det å beskytte hendene med hansker når en har kontakt med luftveissekreter eller utstyr som har vært i luftveiene. Handhygiene skal utføres når en har vært i situasjoner der hendene kan ha blitt forurenset. Handhygiene skal også utføres før en håndterer rent utstyr, før pasientkontakt og mellom kontakt med urene og rene områder hos samme pasient.

Forebygge aspirasjon.
En rekke tilstander eller situasjoner medfører risiko for at mageinnhold kan havne i nedre luftveier. Dette kaller vi aspirasjon. Mageinnhold gir betennelsesreaksjon i nedre luftveier fordi mageinnholdet er surt, og det kan også bringe med seg bakterier og gi infeksjon. Hos pasienter med nedsatt evne til å svelge eller nedsatt bevissthet kan aspirasjon forebygges ved å heve hodeenden av sengen. Hvis pasienten må ligge flat, kan stabilt sideleie hindre aspirasjon.

Opererte pasienter - tiltak postoperativt
I den umiddelbare postoperative fasen etter at ventilasjonstuben er fjernet, er det økt fare for aspirasjon fordi pasienten ennå ikke er helt våken og ikke har skikkelig hosterefleks. Etter generell anestesi (narkose) vil også peristaltikken i mage og tarm være nedsatt. Kvalme med brekning kan medføre aspirasjon, og pasienten må overvåkes nøye med tanke på dette. Pasienter som er medtatte eller har dårlig smertedekning , kan ha overfladisk respirasjon og nedsatt hosteevne. Dette kan føre til opphopning eller stagnasjon av sekret og sammenfall av deler av lungene. Vedå bruke Pep-maske kan det bli lettere å mobilisere slimet slik at det kommer opp. PEP-ventil gjør at en puster mot mostand, vil “åpne” lungene og virke sekretmobiliserende.

Munnhygiene:
Vanlig munnstell med tannpuss, fukting av slimhinner og smøring av lepper er grunnleggende sykepleietiltak og kan virke forebyggende mot luftveisinfeksjon. Pusting med åpen munn, kontinuerlig oksygentilførsel eller lite væskeinntak kan føre til at slimhinnene tørker ut. Tørre slimhinner fører til sprekker og sår som koloniseres av bakterier og kan være en inngangsport for infeksjoner. Dette kan forebygges med å holde leppene og munnslimhinnen rene, myke, fuktige og uten sår.
Videre bør leppene smøres med vaselin. For unngå plakkdannelse, bakteriemengde og kolonisering av munnhulen er mekanisk rensing med tannbørste den mest effektive metoden. Vann har kortvarig lindrende effekt. Munnpensler og annet engangsutstyr kastes etter hvert bruk.

Tiltak relatert til kunstig ventilasjon - respirator
Kunstig ventilasjon av en pasient i forbindelse med narkose eller respiratorbehandling utgjør en særlig risiko for å påføre pasienten infeksjoner i de nedre luftveier. Når en tube plasseres i luftrøret, kan bakterier fra svelget blir ført ned i de nedre luftveiene. Trakealtuben holder strupelokket åpent. For å hindre at mikrober kan vandre fra øvre til nedre luftveier langs utsiden av tuben, har den en mansjett som må blåses opp og stenge for passasje av sekret.

Suging
Suging benyttes for å fjerne ekspektorat, men det innebærer også en risiko for å føre mikroorganismer ned i luftveiene. Ved suging tas nytt, sterilt sugekateter for hver gang en suger, og en bruker aseptisk metode, eller “no-touch” teknikk.

Utstyr
Utstyr som brukes i luftveiene, skal håndteres på en forsvarlig måte for å hindre mulig smitteoverføring. Rent utstyr og sterilt utstyr lagres i lukkende skap, fortrinnsvis i rene rom. Etter bruk skal utstyret desinfiseres og rengjøres i instrumentvaskemaskin. Alt utstyr må være tørt før det lagres, for å hindre oppvekst av mikroorganismer.

Nebulisator (forstøve)
Nebulisator er et forstøverapparat som brukes til medikamentinhalasjon. Innholdet i nebulisatoren inhaleres til nedre luftveier, og hvis det er mikroorganismer i nebulisatoren eller væsken den er fylt med, vil de også komme ned i lungene. Medikamentpåfylling skal skje ved en aseptisk metode.
I dag er det vanligst med nebulisator til engangsbruk, og denne kastes når inhalasjonen er ferdig. Er nebulisatoren beregnet til flergangsbruk, må den desinfiseres og rengjøres etter hver gangs bruk, selv om samme pasient skal ha behandlingen mange ganger om dagen.

Personalet som smittekilde
Spredning av bakterier og virus skjer både utenfor og i institusjoner, men konsekvensene av smittespredning i institusjoner er mer alvorlige fordi pasientene i utgangspunktet er syke og mer mottakelige for smitte. Helsepersonell bør innrette seg slik at de ikke påfører pasientene smitte. For å unngå smitte å smitte pasienter med egen sykdom er helsepersonell blant annet anbefalt å vaksinere seg mot influensa hver sesong.
De skal ikke arbeide med pasienter når de selv har aktiv luftveisinfeksjon med utskillelse av sekret. Ved eventuelle restsymptomer etter gjennomgått sykdom kan det være aktuelt å bruke munnbind ved nær pasientkontakt som et smitteforebyggende tiltak.

20
Q

Beskriv forskjellen på matforgiftning og infeksjon

A

Ved matforgiftning er maten forurenset av bakterier som på grunn av gode vekstbetingelser har formert seg i matvaren og dannet toksiner. Ved infeksjoner formerer mikroorganismen seg i verten.

21
Q

Nevn tiltak for å forhindre matbåren smitte

A
  • Gode planløsninger av rom og godt renhold og vedlikehold av bygninger og utstyr, slik at maten ikke blir forurenset av miljøet.
  • Gode hygieniske rutiner for hvordan næringsmidlene håndteres, i alle ledd, både i produksjonen i hoved kjøkkenet og i håndtering i avdelingskjøkkenene.
  • Gode rutiner for mottak og lagring av matvarer
  • Gode rutiner for håndtering av avfall
  • Gode rutiner for oppvask, håndtering og lagring av bestikk og servise
  • God personlig hygiene hos alle som håndterer næringsmidler
  • God opplæring av personer som lager til eller serverer mat
22
Q

Beskriv hvordan varm mat skal oppbevares og håndteres

A

De fleste mikroorganismer dør ved temperaturer over 70 grader. Ved produksjon av varm mat må derfor temperaturen komme opp i minst 75 grader. Deretter må temperaturen holdes på minst 60 grader frem til maten serveres. Hvis temperatur synker under dette, kan mikroorganismer som har overlevd varmebehandlingen, formere seg og danne giftstoffer. Å unngå at maten har en temperatur mellom 10- og 40 grader over lengre tid, er også viktig når en skal kjøle ned maten for å ta vare på den. Varmebehandlet lett bedervelig mat skal så fort som mulig kjøles ned til 4 grader.

Hvis den varme maten ikke avkjøles korrekt, men holder romtemperaturen, kan sykdomsframkallende mikroorganismer formere seg eksplosivt i løpet av noen timer og gi en alvorlig infeksjon eller matforgiftning

23
Q

Nevn pasientgrupper med økt risiko for alvorlig forløp av Listeria-infeksjon

A

Nyfødte, gravide, aids-pasienter og pasienter som få behandling med cellegifter eller andre medikamenter som gir betydelig immunsuppresjon.

24
Q

Beskriv infeksjonsforebyggende tiltak ved sentralvenøst kateter

A
  • Det må gis opplæring i bruk og håndtering til alle som skal bruke SVK
  • Innstikksstedet må vurderes daglig med tanke på infeksjonstegn
    (det må sørges for maksimale sterile barriere ved innleggelse av SVK)
  • Innstikksstedet velges med tanke på minst mulig infeksjonsrisiko.
  • Dato for innleggelse av katetret og hvor på kroppen det er lagt inn, dokumenteres i pasientjournal.
  • Korrekt håndhygiene må utføres før håndtering av intravaskulære kanyler eller koblinger.
  • Huden desinfiseres før innleggelse og håndtering av intravaskulære katetre.
  • Propper og koblinger desinfiseres med klorheksidinsprit 5 mg/ml før frakobling.
  • Etter frakobling må alltid ny, steril propp benyttes.
    Katetret fjernes så snart det ikke lenger er bruk for det. Seponeringsdato journalføres
25
Q

Beskriv forskjellen på smalspektrede og bredspektrede antibiotika

A

Smalspektrede:
* Effekt mot et lite antall bakteriearter
* Gir liten resistensutvikling
* Mindre tendens til bivirkninger som antibiotikaasosiert diare
* Som regel rimeligere enn bredspektrede
* Mindre påvirkning på normalflora

Bredspektrede:
* Effekt mot et større antall bakteriearter
* Fører lett til resistensutvikling
* Økt risiko for antibiotikaasosiert diare (enkel typer)
* Svært kostbare (noen av dem) ‘

26
Q

Nevn eksempler på smalspektrede og bredspektrede antibiotika

A

Smalspektrede:
Penicilliner, aminoglykosider

Bredspektrede:
Cefalosporiner, makrolider, kinoloner, karbapenemer, vankomycin

27
Q

Beskriv hvordan unødvendig antibiotika bruk kan begrenses

A

Har pasienten en infeksjon?
Mange tilstander kan forveksles med infeksjon, for eksempel allergiske tilstander, astma, revmatiske sykdommer, legemiddelreaksjoner. I disse tilfellene dreier det seg om en betennelsesreaksjon som ikke er forårsaket av mikroorganismer.

Er infeksjonen bakteriell?
Infeksjoner kan forårsakes av både virus, bakterier, sopp og parasitter, men antibiotika virker som en hovedregel kun mot bakterier. En stor utfordring i den kliniske hverdagen er å avgjøre om pasienter med symptomer på luftveisinfeksjoner her en viral eller bakteriell infeksjon .

Er behandling med antibiotika nødvendig?
Det ideelle antibiotikumet er effektivt og trygt, gir lite bivirkninger, påvirker i liten grad normalfloraen og glir lite spredning og utvikling av resistens. Penicillin er vårt viktigste antibiotikum, både når det gjelder effekt, og med hensyn til økologi. Infeksjoner som akan behandles med penicillin, bør derfor behandles med penicillin.

28
Q

Beskriv de to vanligste metodene for registrering av helsetjenesteassosierte infeksjoner

A

Prevalensundersøkelse:
Er en tverrsnittsundersøkelse der antallet HAI registreres i forhold til antallet inneliggende pasienter på et bestemt tidspunkt. En vil da få et øyeblikksbilde av forekomsten av HAI i institusjonen.

Insidensregistrering:
Ved insidensregistrering registreres antallet nye tilfeller av HAI som oppstår i et gitt tidsrom. Metoden brukes blant annet til å overvåke visse typer kirgusiek inngrep i norske sykehus. Fordi registreringen er fortløpende, vil en nokså raskt kunne oppdage økning i antallet infeksjoner og kunne treffe nødvendige tiltak.

29
Q

Beskriv hvordan man melder et infeksjonsutbrudd i en helseinstitusjon.

A

For noen navngitte smittsomme sykdommer skal funn umiddelbart varsles slik at smitteverntiltak kan iverksettes omgående for å forebygge flere tilfeller. Melding om den formelle rapporteringen videre i systemet. Det finnes et nasjonalt meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i Norge, og det er Helse- og omsorgsdepartementet, med kopi til de regionale helseforetakets kompetanser for smittevern i helstjensen.

30
Q

Nevn tiltak for å begrense et infeksjonsutbrudd i en helseinstitusjon.

A

Det vanligste tiltaket er å sørge for at smitteførende pasienter isoleres og syke ansatte sendes hjem. Gjennomgang av basale smittevernsrutiner blir ofte benyttet. I noen tilfeller kan det være nødvendig å stenge for inntak av nye pasienter. Andre tiltak som kan være aktuelle er å begrense besøk av pårørende og å stenge buffetservering.

31
Q

Beskriv konsekvenser av infeksjoner med antibiotika resistente bakterier for henholdsvis den enkelte pasient, sykehus og samfunnet.

A

Enkelte pasient:
- Lengre liggetid
- Isolering i sykehus
- Økt dødelighet ved alvorlige infeksjoner
- Smittefrykt og stigmatisering

Sykehus:
- Redusert kapasitet på grunn av lengre ligge tid og stenging av enheter ved utbrudd
- Økt utgifter til isolering og antibiotika
- Negativt renomme og utrygge pasienter

Samfunnet:
- Det vil bli økt sykelighet og dødelighet i befolkningen dersom omfanget øker
- Ressurser som brukes til bekjemping av multiresistente bakterier, må tas fra andre helseoppgaver
- Endring i bruken av antibiotika vil gi økt kostander og virke resistensdrivende.

32
Q

Beskriv hva ekstendert spektrum beta-laktamase (ESBL) er

A

ESBL er en stor gruppe enzymer som produseres av gramnegative tarmbakterier. ESBL-enzymene inaktiverer noen av de viktigste antibiotika typene vi har, betalaktatmantibiotika (penicilliner, kefalosporiner, monobaktarmer og kardapenemer), slik at bakteriene blir motstandsdyktige mot disse

33
Q

Beskriv hva vankomycinresistente (VRE) enterokokker er

A

Enterokokker er bakterier som normalt finnes i tarmen hos mennesker og dyr. Bakterien er naturlig resistent mot en rekke antibiotika. Enterokokker gir vanligvis ikke sykdom hos friske mennesker, men pasienter med svekket immunforsvar kan være utsatte.

34
Q

Gjør rede for hvordan man håndterer en pasient med påvist MRSA i en helseinstitusjon

A

Hos pasienter eller helsepersonell som er kolonisert med MRSA, bil en som regel gi behandling for å fjerne MRSA. Behandlingen er frivillig og det er viktig at personen det gjelder er motivert for å lykkes med gjennomføringen. Personer uten kroniske sår, fremmedlegemer gjennom huden eller hudlidelser, vil kunne oppleve at koloniseringen med MRSA forsvinner av seg selv, men det kan ta uker til måneder, av og til år.

MRSA og sykehjem:
På sykehjem og andre kommunale helseinstitusjoner bør beboere med mistenkt eller bekreftet infeksjon eller kolonisering med MRSA ha enerom med eget toalett. Langvarig isolering av beboerne i sykehjem anbefales ikke. Det er flere grunner til at MRSA håndteres forskjellig i sykehus og sykehjem.

Sykehjem er hjemmet til beboerne, og det å nekte dem kontakt med andre beboere og adgang til fellesarealer over tid er et uforholdsmessig inngripende smitteverntiltak. Ved å benytte forsterkende smitteverntiltak i stell- og pleiesituasjoner på pasientrommet reduseres smitterisikoen betraktelig.