Sykdomslære Psykiske lidelser Flashcards
Beskriv følgende begreper: tvangstanker, tvangshandlinger og fobier.
Tvangstanker: Defineres som uønskede, ufrivillige tanker som dukker opp og som oppleves som jeg-fremmede. Det betyr at personen oppfatter tankeinnholdet som fremmed og utenfor hans egen kontroll. Tankene er av en slik karakter at personen ikke skulle forvente å huse dem.
Tvangshandlinger: er ukontrollerbar, vedvarende trang til å utføre visse handlinger eller atferd for å lette en spenning som ellers ville være uutholdelig. De fleste tvangshandlinger betraktes som forsøk på å kontrollere eller på annet vis nøytralisere tvangstankene. Dette skjer fordi den tvangspregede personen enten frykter konsekvenser eller er redd for at de ikke vil være i stand til å kontrollere den primære impulsen.
Fobier: Er tilstander som er dominert av tvangspreget frykt. Det er frykt for bestemte (i og for seg ufarlige) gjenstander og situasjoner. Denne irrasjonelle, tvangsmessige frykten fører til unnviklesesatferd (“avoidance”) i forhold til objektet eller situasjonen angsten er knyttet til.
Nevn ulike forklaringsmodeller på tvangslidelser
Psykoanalytisk syn, psykodynamisk syn, læringsteoretisk syn, kognitiv modell og eksistensielt syn.
Beskriv hvordan pasienter kan bruke ulike former for lindrende atferd (forsvarsmekanismer) for å forsvare seg mot tvang og fobi.
“Undoing”: er en prosess det noe som alt er gjort i fantasien blir magisk ugjort eller annullert, som om det ikke har skjedd. Mange ritualer om den tvangspregede personen utvikler, kan forstås på denne bakgrunnen som et forsøk på å oppheve den skade han ubevisst tror han har forårsaket.
Reaksjonsdannelse: er utvikling av bevisste holdninger og atferdsmønstre som er motsatt det individet virkelig føler eller vil ønske å gjøre. Her kan mange eksempler trekkes inn. Overdreven renslighet vil for eksempel kunne tjene som reaksjonsdannelse mot lyst til urenslighet. En uhøflig og avvisende holdning overfor ektefellens venn, som man egentlig føler seg tiltrukket av, er et annet eksempel
Isolering: Innebærer at man atskiller den følelsesmessige komponent av en tanke for kortere eller lengre perioder. Opplevelser og erfaringer huskes, men den følelse som omgav dem, isoleres eller skrelles av og fortrenges. På bakgrunn av dette kan man lettere skjønne hvorfor tvangspregede personer ofte er sterkt intellektualiserende. Generelt kan man si at både tvangstanker og tvangshandlinger tjener som et egoforsvar.
Unnvikelse (“avoidance”): betyr at man har lært unngå en smertefull eller ubehagelig situasjon ved å utføre en bestemt type atferd. Man får negativt forsterkning ved at man slipper den smertefulle eller ubehagelige situasjonen. Denne reaksjonsmåten vil finne hos personer med tvangsplager, men den er særlig fremtredende hos de som sliter med fobier.
Gjør rede for hvordan sykepleier bør handle i samspill med pasienter med tvangslidelser.
Hvordan man skal møte pasientens problemer, er avhengig av hva slags grunnforståelse man har av tvangsfenomenet. Noen velger å “angripe” tvangen på en aktiv måte helt fra begynnelsen av samarbeidet (læringsteoretisk tilnærming). Andre velger å ignorere tvangen og heller konsentrere seg om personens helhetlige psykologiske behov (psykodynamisk og eksistensiell tilnærming) Atter andre vil overse en del tvangsfenomener i begynnelsen av samarbeidet, og så gradvis prøve å bearbeide tvangen etter hvert som tilstanden bedres (pragmatisk tilnærming). Hvis tvangen blir så omfattende at den er til fare for personens helse vil man måtte gripe inn for å begrense tvangen og dekke grunnleggende kroppslige behov og behovet for trygghet.
I det følgende forutsettes en grunnholdning som søker å dekke personens helhetlige psykologisk behov, samtidig som man gradvis bearbeider tvangsatferden. Dette forutsetter at man først søker etter personens syn på problemet, avklarer vedkommende holdning til endring og presiserer at det er personen selv som er den viktigste kraft i endringsarbeidet.
Hovedmålet for samarbeidet er at personen skal oppleve friere forhold til andre mennesker- og kjenne større frihet i forhold til sin indre bånd (tvangen). En konsekvens av dette kan være at personen oppnår en følelse av autentisitet i sitt liv, gjennom de valg vedkommende gjør i ulike situasjoner. Andre mål vil være:
- Å få dekket behovet for akseptasjon og tilhørighet
- Å oppleve selvaktelse som følge av et mer realistisk selvbilde
- Å bli bevisst omkostningene ved et liv preget av unnvikelse og/eller ritualisering
- Å mestre eller kontrollere opplevelsene av tvang og øke livkaliteten
De konkrete målene må basere seg på hva personene mener må skje, for at livet skal bli mer tilfredsstillende. Disse målene og ønskene relateres til familie- og sosialt liv, bosituasjon, arbeid og fritid.
Gjør rede for hvordan sykepleier bør møte en deprimert pasient.
Samtaler og relasjonsbygging er viktig ved møte med pasienter med depresjon. Pasenten bør bli fulgt opp med møter med jevnelinge mellomrom. Sykepleieren formidler håp, mestring og livsmot mot pasienten. formidle at depresjoner er vanligvis episodiske - han vil mest sannsynlig komme seg ut av depresjonen til slutt. Gi pasienten håp om at ting vil bli bedre. Et tips er å avtale ny samtale før endt nåverende samtale, dette er for å gi pasienten noe å se frem til.
Vise empati og forståelse - lytt aktivt. Ikke prøv å fiks problemene deres. Gi gode råd om kosthold, livsstil (regelmessig fysisk aktiv) og rusmidler. Vise at du er villig til å støtte og hjelpe dem gjennom vanskelige tider. Etter tilfriskning: viktig å gi råd om hvordan pasienten selv kan forebygge ny depresjon. Vær oppmerksom på faresignaler: dersom du er bekymret for pasientens sikkerhet, må du kontakte lege.
Beskriv hva som karakteriserer psykiske lidelser ifølge ICD-10 og DSM-5.
I følge ICD-10 og DSM-5 er psykiske lidelser syndromer (samling av symptomer) som opptrer hos personer. Syndromene er “gjenkjennbare” eller “klinisk betydningsfulle”. Syndromene i de fleste tilfeller knyttet til “angst og ubehag” eller “plage”, eller de har innvirkning på personlige funksjoner, som ernæring, søvn, personlig hygiene eller fysisk og sosial aktivitet samt utdanning og jobb.
Beskriv ulike syn på sykdom når det gjelder psykiske lidelser.
Her brukes “sickness” om det sosiale, “illnes” om det personlige og “disease/disorder” om perspektivet til helsepersonell. Det er klart at disse tre sykdomsperspektivene også overlapper hverandre, og det advares mot hva som kan skje om ett av disse perspektivene blir dominant. Det helseprofesjonelle perspektivet kan ikke bære sykeliggjøring og formynderskap. Det personlige perspektivet kan sykeliggjøre alminnelig misnøye og ubehag for eksempel med parforhold eller karriere, mens det sosiale perspektivet kan fokusere på om pasienten har krav på trygdeytelser eller ikke.
Nevn hvilke psykiatriske klassifikasjonssystemer som brukes i Norge.
IDC-klassifikasjonen og DSM-systemet.
Nevn de vanligste depressive symptomene
Tristhet, depressivt tankeinnhold, svekkede følelsmessige reaksjoner, depressivt utseende, indre spenning, endret nattesøvn, endring av matlyst, konsentrasjonsvansker, initiativløshet og suicidaltanker.
Beskriv behandling av unipolare depresjoner
Depresjoner har mange ansikter eller uttrykksformer, avhengig av hvilket delsymptom som er mest fremtredende i øyeblikket. Man skiller mellom akutt behandling, vedlikeholdsbehandling og forebyggende behandling: dette gjelder også for psykoterapeutisk, medikamentell og annen behandling.
Akutt behandling: I den akutte fasen er det viktig med god informasjon om lidelsen og om hvilke behandlingsalternativer som finnes, og å tilby tett oppføling. Akuttbehandlingen varer til symptomene er under kontroll.
Vedlikeholdsbehandling: En tommelfingerregel er at vedlikeholdsbehandlingen bør ha like lang varighet som den varigheten depresjonen har hatt. Ved langvarig depresjoner innebærer behandlingstiden ikke mindre enn et halvt år.
Forebyggende behandling: tilbakefallsfaren er stor ved de fleste depresjoner. Pasienter som har hatt flere depressive episoder de siste tre-fem årene, bør derfor fortsette med forebyggende behandling i lang tid. Viktige forebyggende temaer er å passe på søvn og døgnrytme, leve sunt og regelmessig.
Psykoterapeutisk behandling: Det finnes en rekke psykoterapeutiske behandlingsformer som alle har effekt. I kontrollerte forsøk er det vanskelig å dokumentere forskjeller mellom de ulike behandlingstilnærmingene, men effekt av kognitiv terapi er best dokumentert.
Medikamentell behandling: Man har på gruppenivå ikke klart å vise at noen antidepressive legemidler er bedre eller mer effektive enn andre. De nyere SSRI-preparatene har stort sett mindre bivirkninger enn eldre antidepressiver. Men på individnivå kan det være store forskjeller i effekt og bivirkninger. Det er derfor viktig at man endrer den medikamentelle behandlingen hvis den ikke har effekt etter seks-åtte uker med adekvate doser.
Beskriv hvordan bipolar lidelse I, II og III kan arte seg
Bipolar lidelse 1: Klassisk manisk-depressiv lidelse kalles for bipolar 1, og gjelder dem som har opplevd depresjoner og maniske episoder. Lidelsen kan manifestere seg gjennom perioder med kun manier før depresjonene opptrer. I maniske perioder bil selvbildet bære økt eller forsterket til det grandiose; alt virker mulig, ingen er vanskelig og søvnbehovet er redusert.
Bipolar lidelse 2: Bipolar lidelse “ er den vanligste av de mindre alvorlige variantene av bipolar lidelse. Denne formen for bipolarlidelse kjennetegnes av episoder med alvorlige depresjoner og hypomane episoder. Hypomani ved bipolar 2 lidelse kjennetegnes ved at en oppstemt episode er mindre omfattende enn ved bipolar 1.
Bipolar lidelse 3: Ved bipolar lidelse 3 får pasienter tilbakevendende behandlingstrengende depresjoner, men opplever også å få utløst hypomanier i forbindelse med inntak av antidepressive legemidler eller rusmidler. Mange utvikler en medikamentverging fordi de har hatt mange mislykkede antidepressive behandlinger bak seg, og der de kun har reagert med uro oppstemthet uten å forså at de har fått utløst en hypomani.
Beskriv hva cyclotymi er
Med cyclotymi menes at man i minst to år har hatt flere episoder med hypomane symptomer og flere episoder med depressive symptomer, men der episodene ikke har oppfylt kriteriene for alvorlig depressiv episode eller hypomani. Mange pasienter med cyclotymi beskriver denne tilstanden som svært plagsom.
Gjør rede for ulike former for behandling av bipolare lidelser.
Behandlingsprinsippene er de samme for både bipolar 1, 2, 3 og cyclotymi, selv om alvorlighetsgraden er forskjellig ved disse undergruppene. Litium er det eldste og mest kjente stemmningsstabiliserende legemiddelet. Litium beskytter både mot oppstemte og depressive svingninger, men også lamotrigin, valproat og karbamazepin brukes med god effekt for å stabilisere stemmningssvingninger. Som regel er det nødvendig å prøve seg frem med forskjellige stemningsstabiliserende legemidler, også i kombinasjon. Det finnes ingen fasit for hvilke som hjelper hver enkelt pasient. Men ved å prøve seg frem finner man ofte frem til en behandling som hjelper. Når behandlingen først lykkes, kan resultatet bli veldig godt.
Beskriv hvordan sykepleier bør møte pasienter med bipolare lidelser
Det er viktig å formilde god informasjon om sykdommen og behandlingsmulighetene både til pasienter og pårørende. Her er gode råd og oppfølging om kosthold, søvnhygiene, livsstil og rusmidler sentralt. En aktivitetsplan kan være nyttig, særlig i begynnelsen av behandlingen av depressive symptomer. Å formidle håp, hjelpe pasientene med å akseptere lidelsen og støtte opp om deres egenomsorg, mestring og eksistensielle temaer er helt avgjørende i all effektiv behandling, for tilbakefallsfaren er stor ved bipolare lidelser.
Nevn forskjellen mellom angst og frykt
Det er vanskelig å skille mellom angst og frykt. Mens frykt regnes som en normal og hensiktsmessig reaksjon på en ytre fare, er angst en tilsvarende følelsesmessig reaksjon som ikke skyldes en reell ytre fare.
