Sykdomslære Øret Flashcards
Beskriv hvordan nedsatt hørsel kan påvirke kognitive funksjoner.
Redusert hørsel eller døvhet er særlig problematisk i så måte. Hørselssansen har nemlig avgjørende betydning for kommunikasjon og sosiale kontakt; dersom den svekkes, kan det for enkelte bli vanskelig å skille fantasi fra virkelighet.
Beskriv grunnen til at ørevokspropper i øregangen ofte gir relativt plutselig innsettende hørselstap.
Ørevoks virker rensende og beskyttende, og skal derfor ikke fjernes, med mindre det dannes store propper slik at den ytre øregangen blir tett. I så fall reduseres hørselen kraftig, men blir ikke fullstendig borte; enkelte lydimpulser kommer likevel frem til sneglehuset.
Gjør rede for hvordan øreskylling skal gjennomføres ved fjerning av store propper med ørevoks.
Hørselstapet ved ørevokspropper og fremmedlegemer inntrer ofte forholdvis akutt, idet den ytre øregangen blir fullstendig blokkert, så lenge det finnes en trang passasje inn til trommehinnen, kan nemlig lydbølgene, passere normalt.
Behandlingen består i fjerne passasjehindret. Små ørevokspropper kan ofte “fikses” ut ved hjelp av en liten slynge eller hake, mens store klumper bør skylles ut med vann som holder 37 grader. Til dette formålet finnes det egne sprøyter. Strålen skal ikke rettes dirkete mot trommehinnen, men mot bakveggen av den ytre øregangen. Dersom ørevoksen er svært hard, kan pasienten i forkant dryppe øret ed et bløtgjørende middel (revaxør) eller alminnelig matolje. Øreksyllingen bør ikke gjennomføres hos pasienter med hull i trommehinnen, ettersom man kan da risikere å skade strukturer i mellomøret.
Fremmedlegemer bør i de fleste tilfeller fjernes ved hjelp av spesialtilpassede trenger og haker. Ofte er det nødvendig å benytte et opereasjonsmikroskop for å få tilstrekkelig oversikt over den ytre øregangen.
Beskriv hvordan infeksjonen ofte utvikler seg ved akutt mellomørebetennelse (akutt otitt).
Akutt mellomørebetennelse eller akutt otitt begynner vanligvis som en virusinfeksjon i mellomøreslimhinnen, gjerne i forbindelse med en alminnelig forkjølelse. På et senere tidspunkt blir imidlertid mellomøret ofte invadert av bakterier, særlig streptococcus pneumoniae og haemophilus influenzae, som sprer seg gjennom øretrompeten fra øvre del av svelget.
Beskriv sykdomsforløp med ulike alvorlighetsgrader ved akutt mellomørebetennelse.
Sykdomsforløpet ved akutt mellomørebetennelse er svært variabelt. I enkelte tilfeller har pasienten bare et lett lokal ubehag, allmenntilstanden er lite påvirket, og forholdene normaliseres spontant i løpet av et par dager. Andre utvikler en mer alvorlig variant med høy feber og redusert allmenntilstand. I disse tilfellene samler deg seg gjerne puss i mellomøret slik at trommehinnen bruker utover som er meget smertefullt.
Til slutt kan den sprekke, dermed blir pusset drenert gjennom den ytre øregangen, samtidig som øresmertene klinger av. Mellomøret “tørker” vanligvis opp i løpet av noen dager, samtidig som at hullet i trommehinnen lukker seg, men tar gjerne flere uker før hørselen normaliseres.
Beskriv behandlingen av akutt mellomørebetennelse (akutt otitt).
Både ved bakterielle og virale mellomørebetennelser blir pasienten vanligvis frisk av seg selv uten noe form for behandling. Antibiotika kan imidlertid forkorte sykdomsforløpet , og gis ved dårlig allmenntilstand, høy feber eller andre tegn på en spesielt kraftig betennelsesreaksjon. Første valget er fenoksymetylpenicillin.
Det er rimelig å anta at pasienten også har nytte av slimhinneavsvellende nesedråper , som oksymetazolin og oxymetazolin, ettersom disse legemidlene bedrer mellomøredrenasjen gjennom øretrompeten. De fleste har i tillegg behov for alminnelige smertestillende og febernedsettende legemidler, som Paracetamol. Noen plages av kraftige smerter som det er vanskelig å behandle farmakologisk. Da kan man vurdere å stikke hull på trommehinnen for å drenere pusset - dette kalles paracentese.
Nevn et tiltak som kan sikre at en akutt mellombetennelse har gått tilbake uten varige restsymptomer.
Otoskopi
Beskriv sykdomsmekanisme og mulige årsaker ved sekretorisk mellomørebetennelse (sekretorisk otitt).
Sekretorisk mellomørebetennelse eller sekretorisk otitt, som også hovedsakelig forekommer hos barn, karakteriseres a væske i mellomøret uten synlige tegn til akutte betennelsesforandringer. De underliggende årsaksmekanismene er ikke fullstendig klarlagt, men utilstrekkelig passasje gjennom øretrompeten synes å være en viktig faktor, noe som kan igjen skyldes gjentatte øvre luftveisinfeksjoner eller adenoide vegetasjoner. Hos mange påviser man midlertidig ingen spesielle disponere forhold.
Nevn et symptom og en mulig komplikasjon ved sekretorisk mellomørebetennelse (sekretorisk otitt).
Det vanligste symptomet på sekretorisk mellomørebetennelse er derfor dårlig hørsel. Hørselsreduksjonen er vanligvis moderat, men over tid blir sekretet i mellomøret seigere, noe som igjen fører til et mer uttalt sansetap. Hos små barn kan konsekvensen bli forstyrrelser av den normale språkutviklingen.
Nevn et mulig behandlingstiltak ved sekretorisk mellomørebetennelse (sekretorisk otitt)
Plassere et dren. Det bidrar til å utjevne trykkforskjellene og fjerne den bakenforliggende væsken.
Beskriv typiske symptomer på Ménières sykdom.
Meniers sykdom er karakterisert av plutselige anfall med kraftig svimmelhet, øresus (tinnitus) og ensidig hørselnedsettelse. Mange blir kvalme og kaster opp, og noen klager også over trykkfornemmelse i det aktuelle øret. Plagene går vanligvis tilbake i løpet av noen timer.
Beskriv ulike sykdomsforløp ved Ménières sykdom.
Sykdomsforløpet er svært variabelt. Hos enkelte pasienter kan det gå flere år mellom hvert anfall, og i mellomtiden kan de være helt symptomfrie. Andre har hyppigere anfall og bare delvis normalisering av hørselen i etterkant, slik at de gradvis utvikler en betydelig hørselnedsettelse. I mange tilfeller blir susingen i øret også et kronisk problem.
Beskriv prinsippet for undersøkelse av hørselen med audiometri.
Audiometri er en undersøkelse som stimulerer ørene hver for seg med lyder av ulik lydstyrke og frekvens (tonehøyde). Pasienten markerer/klikker på en knapp idet han eller hun hører noe.
Nevn det typiske funnet for Ménières sykdom ved undersøkelse av hørselen med audiometri.
Hørselstapet ved undersøkelse viser deg å gå hardest utover de laveste frekvensene (altså de dypeste tonene), noe som påvises med audiometri.
Beskriv det typiske symptomforløpet ved godartet stillingsavhengig svimmelhet (benign posisjonell vertigo).
Godartet stillingsavhengig svimmelhet, eller benign posisjonell vertigo er en vanlig tilstand der svimmelhetsanfall og nystagmus utsløses når hodet holdes i bestemte stillinger. Symptomene forsvinner i løpet av 1/2 -1 minutt.
