Sykdomslære lunge og luftveier del 2 Flashcards
(42 cards)
Beskriv hva som menes med obstruktive lungesykdommer og typiske kjennetegn ved disse sykdommene.
Med obstruktive lungesykdommer menes økt motstand mot luftstrømmen et hovedproblem ved flere kroniske sykdommer i lungene. Vanligvis har pasienter størst problemer med utpustet, ekspirasjonen. Inspirasjon er nemlig forbundet med en utvidelse av brysthulen, noe som fører til en viss utspiling av de nedre luftveiene. Obstruktive lungesykdommer kjennetegnes av økt motstand mot luftstrømmen, spesielt ved utpust
Nevn definisjonen av astma.
Sykdommen astma er definert som reversible anfall med økt luftveismotstand.
Beskriv hvordan akutt betennelse utløser tre mekanismer som fører til obstruksjon ved astma.
En akutt betennelsesreaksjon fører til ødem i slimhinnen, økt slimsekresjon og sammentrekning av glatt muskulatur. Resultater blir en betydelig forsnevring av bronkies indre diameter, noe som øker luftveismotstanden
Gjør rede for hvordan allergi eller bronkial hyperreaktivitet er årsaker til astma.
Betennelsesreaksjonen ved et astmaanfall skyldes imidlertid ikke infeksjon, men kan litt forenklet ha en av to andre årsaker:
Allergi, altså en anafylaktisk immunreaksjon, er den vanligste mekanismen hos barn. Mange pasienter er rammet av andre allergiske lidelser også, for eksempel høysnue. Søsken og foreldre kan ha tilsvarende plager; tendensen til allergi er nemlig i noen grad arvelig.
Uspesifikk bronkial hyperreaktivitet; er den vanligste årsaken til astmaanfall hos voksne. Betennelsesreaksjonen i de nedre luftveiene utløses i dette tilfellet av uspesifikk irritasjon, for eksempel kald luft eller sigarettrøyk, i motsetning til den spesifikke autoimmune reaksjonen ved allergisk astma.
Det er ikke noe absolutt skille mellom disse to formene for astma; i begge tilfeller kan for eksempel fysisk anstrengelse eller bagatellmessige virusinfeksjoner utløse et anfall
Beskriv typiske symptomer ved astma
Astma kan være vanskelig å diagnostisere, men den kliniske vurderingen gir ofte gode holdepunkter. Pasientene klager over periodevis åndenød; ungdom kan for eksempel fortelle at de blir andpustne enn jevnaldrende i kroppsøvingstimene. Mange er også med hoste, spesielt om natten.
Beskriv hva som måles med spirometri og med registrering av «PEF» (peak expiratory flow).
Ved hjelp av spirometiske undersøkelser kan man foreta en nøyere kartlegging av ventilasjonen hos astmapasienter. Under et anfall er den maksimale ekspiratoriske luftstrømmen, PEF, kraftig nedsatt. I tillegg ser man en reduksjon i luftmengden som pasienten klarer å puste ut i løpet av ett sekund - denne størrelsen kalles FEV1.
Nevn tiltak for å forebygge astmaanfall
Det viktigste forebyggende tiltaket ved astma består i å spore opp og fjerne utløsende årsaker. Forebyggende legemidler.
Beskriv virkning og mulige bivirkninger av forebyggende legemiddelbehandling av astma med glukokortikoider, gitt som inhalasjon og som peroral behandling (tabletter).
Glukokortikoidene er øverst på listen, denne har en god effekt på begge hovedtyper av astma. Regelmessige inhalasjoner hindrer anfall og normaliserer ofte PEF-verdiene over et lengre tidsrom. Bivirkningene er sparsomme; vanligst er soppinfeksjon i munnen på grunn av en lokal hemming av infeksjonsforsvaret. Pasientene skal derfor skylle munnen godt med vann etter en inhalasjon. En liten gruppe astmapasienter trenger peroral tilførsel av glukokortikoider for å holde sykdommen i sjakk. Slik behandling er ofte mildertidig forbundet med betydelig høyere bivirkningsrisiko
Nevn virkningene av antihistaminer, kromoglikat og montelukast i behandling av astma
Antihistaminer: Hemmer betennelsesreaksjonen
Kromoglikat: Hemmer betennelsesreaksjonen
Montelukast: Hemmer betennelsesreaksjonen ved å blokkere bestemte arakidonsyremetabolitter
Beskriv virkning og mulige bivirkninger av legemiddelbehandling av astma med adrenerge betaagonister, gitt som anfallsbehandling og som forebyggende behandling.
Adrenerge betaagonister er samlebegreper for en gruppe legemidler med tilsvarende egenskaper som signalstoffene adrenalin og noradrenalin. Når disse legemidlene binder seg til betareseptorer på glatte muskelceller, opphører en eventuell muskelkontraksjon. Hos astmapasienter blokkeres altså sammentrekningen av bronkier og bronkioler, slik at luftveismotstanden reduseres. Disse binder seg også til betareseptorer i andre organer, blant annet hjertet, noe som kan føre til takykardi (rask hjertefrekvens) og andre uønskede effekter. Effekten er altså stikk motsatt av betablokker, som brukes ved blant annet angina pectoris. De nyeste preparatene er imidlertid relativt spesifikke for beta – 2 – reseptorene, som i liten grad finnes på hjertemuskelcellene. Når slike stoffer i tillegg gis lokalt i luftveiene ved inhalasjon, er risikoen for bivirkninger liten.
Nevn målsettingen med behandling av astma og hvordan pasientens kunnskaper kan bidra til å oppnå denne.
Målsettingen ved behandlingen er fravær av plagsomme symptomer og normalisering av ventilasjon. Dette krever at pasientene setter seg nøye inn i sykdomsprosessen og behandlingsprinsippene, slik at de kan justere dosen av inhalerte glukokortikoider og adrenerge betaagonister etter behov.
Beskriv behandlingen som kan være nødvendig ved akutt forverring til et alvorlig astmaanfall.
- Oksygentilførsel i inspirasjonsluften ved hjelp av maske eller nesekateter
- Adrenerge betaagonister med kort virketid, som vetnoline eller bricanyl, administrert som inhalasjon, eventuelt også intravenøst
- Glukokortikoider adriminstrert intravenøst
- Intravenøs væskeinfusjon; de fleste pasienter er alvorlig dehydrerte på grunn av omfattende væsketap fra luftveiene
- Teofyllin administrert eller rektalt
Mekanisk ventilasjonsstøtte, hos de sykeste pasientene i form av intubasjon og respiratorbehandling
Nevn hva som kjennetegner luftstrømsmotstanden ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).
Kols kjennetegns av en kronisk betennelsreaksjon i bronkiene med ødem i slimhinnen og økt slimsekresjon - denne tilstanden kalles kronisk bronkitt. Resultatet blir en betydelig forsnevering av bronkies indre diameter, noe som øker luftveismotstanden.
Beskriv de tre forandringene i lungevevet ved KOLS: Emfysem, kronisk bronkitt og svinn av elastisk bindevev.
Emfysem: Skilleveggen mellom alveolene forsvinner, slik at det dannes store blærer - dette kalles emfysem
Kronisk bronkitt : Slimhinnen i bronkiene hovner opp, og slimsekresjonen øker.
Elastiske bindevev: de elastiske bindevesfiberne brytes ned slik at ettergiveligheten i vevet øker - lungen blir altså “slappere”
Beskriv hvordan lungeforandringene ved KOLS svekker lungenes basale funksjoner: Ventilasjon, diffusjon av oksygen og perfusjon (blodgjennomstrømming).
Ventilasjonen går ned. For det første øker luftveismotstanden, dels på grunn av ødem og økt slimproduksjon i bronkiene, og dels som en konsekvensen av færre elastiske fibrer, slik at bronkiene i mindre grad holdes utspilt.
Diffusjonen hindres. Når alveoleskilleveggene blir borte, reduseres det samlede diffusjonsarealet.
Perfusjonen er dårlig tilpasset ventilasjonen. Vevsskaden fører til at visse områder av lungen blir godt perfundert, men dårlig ventilert. I andre områder kan forholdene være omvendt.
Beskriv hvordan en kronisk respirasjonssvikt gjenspeiles i arterielle blodgassnivåer og syre-base-balansen.
Det gjenspeiles i blodgassverdiene i systemarteriene; karakteristisk er vedvarende lav oksygenkonsentrasjon, hypokemsi, og ved varende karbondioksidkonsentrasjonen, hyperkapni. Det sistnevnte påvirker syre-base-balansen til respiratorisk acidose, som kompenseres ved økt utskillelse av H+ ioner i urinen.
Beskriv hvordan oksygenmetningen (SaO2) kan utvikle seg ved en ytterligere forverring av stabil KOLS med
redusert oksygenkonsentrasjon (pO2)
Moderat forverring av lungefunksjon hos kols- pasienter kan fører til et betydelig fall i oksygenmetningen. Sammenhengen mellom oksygenmetning er ikke rettlinjet, men S-formet.
En pasient med moderat redusert verdi for pO2 kan altså ha tilnærmet normal verdi for SaO2. I stabil fase har mange en kraftig nedsatt oksygenkonsentrasjon i blodet i systemarteriene, 7 kpa, som er en alminnelig verdi. Oksygenmetningen kan likevel være temmelig høy. En ytterligere svekkelse av gassutvekslingen i forbindelse med en eksaserbasjon fører til enda lavere oksygenkonsentrasjon, for eksempel 5 kpa. Da faller oksygenmetningen kraftig, fordi metningskurven er bratt i dette område.
Årsakene er ofte en bakteriell eller viral lungebetennelse, som hos lungefriske ikke ville ført til alvorlige problemer, men hos kols pasienter har dramatisk konsekvenser med betydelig metningsfall og fare for for generell hypoksisk celleskade.
Beskriv typiske symptomer og observasjoner ved KOLS
Den kliniske undersøkelsen gir ofte sterk mistanke om kols; pasienten klager over kronisk åndenød, samt vedvarende hoste med ekspektorat. Det blir vanskeligere å puste ut; forlenget ekspirasjon og kraftige sammentrekninger av ekspirasjonsmsuklene er derfor alminnelige observasjoner. Ved auskultasjon av lungene høres pipelyder, som også er tydeligst i ekspiriet.
Beskriv ikke-medikamentelle tiltak i behandlingen av KOLS og deres hensikt.
Røykestopp: Pasienter med KOLS må unngå alle komplikasjoner som kan forverre lungefunksjonen. Ved å motivere til å stumpe røyken, kan det hindre videreutvikling av sykdommen, men gir ingen helbredelse.
Lungefysioterapi: hjelper personer med KOLS å gjenvinne “rengjøringsmekanismene”, slik at store mengder slim transporteres ut av luftveiforgreiningene
Kontinuerlig oksygentilførsel: Noen KOLS pasienter trenger oksygentilførsel i innånding for å unngå hypoksemi
Beskriv gjennomføringen av kontinuerlig oksygentilførsel ved uttalt, kronisk respirasjonssvikt på grunn av KOLS.
På grunn av KOLS, kan pasienten få kronisk respirasjonssvikt og trenger kontinuerlig oksygentilførsel for å unngå alvorlig hypoksemi. Denne behandlingen har en god effekt på både plagsomme symptomer og langtidsoverlevelsen.
Beskriv legemidlene som brukes til behandling av KOLS, og deres virkningsmekanismer
Glukokortikoider, adregene betaagonister, teofyllinpreparater og atropinliknende legemidler. Effekten av disse farmakologiske tiltakene er imidlertid begrenset, ettersom den reduserte gassvekslingen ved kols hovedsakelig skyldes irreversible forandringer i lungevevet.
Beskriv akutt forverring (eksaserbasjon) av KOLS ved å beskrive vanlig årsak, konsekvenser, behandling og en mulig komplikasjon enkelte pasienter kan få av oksygen.
Årsak: Den underliggende årsaken er ofte en bakteriell lungebetennelse.
Konsekvenser: Betydelig fall i oksygenmetningen,
Behandling: kan behandle med oksygentilførsel i innåndingsluften.
Komplikasjon: CO2-narkose; det oppstår livstruende høy karbondioksidkonsentrasjon og fallende pH.
Beskriv metoder for mekanisk ventilasjonsstøtte som kan brukes under en akutt forverring av KOLS.
CPAP (continuous positive airways pressure) er pasienten ved hjelp av en maske koblet til en maskin som produserer et kontinuerlig overtrykk slik at luftveiene spiles ut og holdes åpne.
BiPAP (bilevel positive airways pressure) er en noe mer sofistikert metode; da sørger maskinen for å øke overtrykket hver gang pasienten puster inn, slik at noe luft “blåses” inn i pasienten og minuttvolumet øker.
Nevn hva som kjennetegner respirasjonsinnskrenkningen ved restriktive lungesykdommer.
Restriktive lungesykdommer kjennetegnes av økt motstand mot innpust fordi lungen er vanskelig å utvide.
