Sykepleie ved Diabetes

Question 1

Definer diabetes mellitus.

Answer 1

Diabetes mellitus er en sykdom med kronisk hyperglykemi (høyt blodglukosenivå) og kan defineres som en gruppe tilstander med ulike årsaksforhold karakterisert ved høy konsentrasjon av glukose i blodet som følge av blant annet sviktende insulinsekresjon eller insulinvirkning, eller en kombinasjon av disse to mekanismene.

Question 2

Beskriv sykdomsmekanismen ved type 1-diabetes.

Answer 2

Type 1 er en kronisk sykdom som utvikles over år, men som debuterer akutt eller subakutt. Sykdommens skyldes en autoimmun reaksjon mot betacellene i de langerhanskeøyene i pankreas, slik at insulinproduksjonen opphører.

Question 3

Nevn hvilken aldersgruppe som oftest får type 1-diabetes.

Answer 3

Det er som regel barn og unge som får type 1-diabetes, i boken “utøvelse av klinisk sykepleie” sier de det kan ramme alle aldre, men er som regel yngre enn 40 som får type 1-diabetes.

Question 4

Beskriv sykdomsmekanismene ved type 2-diabetes.

Answer 4

Type 2 diabetes, som vanligvis innebærer moderat nedsatt produksjon av insulin i kombinasjon med redusert effekt; det kalles insulinresistens. Insulinresistens som ikke kommer av forandringer i selve insulinmolekylet, men av endringer i insulinreseptorene i alle kroppens celler. Dette er den viktigste mekanismen. Redusert insulinutskillelse fra betacellene, noe som i dette tilfelle ikke skyldes autoimmun celleskade, men tap av cellens evne til å reagere på høyt blodsukker. Det oppstår altså en relativ insulinmangel som følge av «trege» betaceller. Men ikke alle pasienter har lavt insulinnivå; hos enkelte kan det være normalt eller til og med uvanlig høyt.

Question 5

Nevn hvilke aldersgrupper som vanligvis får type 2-diabetes.

Answer 5

Kan forekomme i alle aldere, men det er mest normalt å debutere med sykdommen som 40 år eller eldre.

Question 6

Nevn symptomer på hyperglykemi.

Answer 6

Tørste, polyuri (stor diurese), vekttap, soppinfeksjon på genitaliene, urinveisinfeksjon, tretthet, slapphet, uopplagthet, tåkesyn/synsforstyrrelser, omtåkethet og koma.

Question 7

Nevn typiske symptomer og tegn på ketoacidose.

Answer 7

Rask respirasjon, utåndingsluften lukter aceton, dehydrering, tørste, polyuri, abdominalsmerter, kvalme og oppkast, tåkesyn, endret syn, bevisstløshet, koma

Question 8

Nevn typiske tilstander eller sykdommer som kan utløse ketoacidose hos pasienter med type 1-diabetes.

Answer 8

Pasienter med infeksjonssykdommer, pasienter med diare og oppkast og pasienter med hjerteinfarkt og hjerneslag.

Question 9

Gjør rede for utvikling av ketoacidose.

Answer 9

Ketoacidose er en tilstand som oppstår når det er høy konsentrasjon av ketonlegemer i blodet og hyperglykemi. Dette oppstår når ikke nok insulin for å ta inn glukose inn i cellene. På grunn av at kroppen ikke har nok insulin til å ta glukose inn i celle og for å danne energi i form av ATP. Så bruker kroppen alt som er lageret av Fett og Proteiner i lever og bryter dem ned til fettsyre og aminosyrer som blir til ketonlegemer. Ketonlegemer er sure og har høy H+ konsentrasjon som fører til at blodet får lavt PH-verdi.
Symptomer pas. Kan få ved ketoacidose er raks respirasjon, ekspirasjons lufta lukter aceton, dehydrering, tørste, polyuri, abdominal smerte, kvalme og oppkast, endret syn, bevissthet løshet, koma.

Question 10

Beskriv observasjoner du vil utføre hos pasienter med mistanke om ketoacidose.

Answer 10

Når vi skal observere en pasient med mistanke om ketoacidose, kan vi ta i bruk ABCDE-modellen.
Luftveier (A) observere om pasienten har frie luftveier. Dersom pasient er bevisstløs, kan det være tegn på fremmedlegeme i luftveiene.

Respirasjon (B) Observere i hvilke grad pusten er normal. Sjekk RF og spO2. Med tilfellet av ketoacidose, kan man lukte en spesiell utåndingsluft som kan minne neglelakk fjerner (aceton).

Sirkulasjon ( C) Observere pulsfrekvens og blodtrykk, og kjenne om huden er kald, varm og blek. Videre kan vi observere stående hudfolder, hjerterytmer, tørre slimhinner, og om pasienten er tørst.

Bevissthet (D) observere pasientens bevissthet, mål blodsukker, utfyll smerteskjema

Oversikt over omgivelser (E ) observer insulin pumpe, og om pasienten har høy diurese, oppkast og/eller magesmerter. observere eventuelle tegn på infeksjon. Ketoacidose kan fremheve en infeksjon.

Question 11

Gjør rede for hvilke tiltak du vil iverksette for pasienter med bekreftet ketoacidose

Answer 11

De første tiltakene som burde bli igangsatt følger ABCDE modellen
A: luftveier, siden pasienten har redusert bevissthet, må man sikre at han har frie luftveier og se og høre at han puster
Tiltak: fjerne fremmedlegemer, sideleie , svelgtube

B: respirasjon, man må observere i hvilken grad pusten er normal, i dette tilfellet vil pasienten ha en høy respirasjon.
Tiltak: observere respirasjonsfrekvens, respirasjonsdybde, oksygenmetning med puls-oksymeter. I dette tilfellet, med ketoacidose, vil man lukte om pasienten har en utåndingsluft som minner om neglelakkfjerner (aceton), og som skyldes ketonlegemer blir utskilt fra lungene.

C: sirkulasjon, pasienten her har tegn på sviktene sirkulasjon,
tiltak:
- observere pulsfrekvens og blodtrykk, og kjenne om huden er kald, klam og blek
- det blir tatt blodprøver avhengig av tilstand og avdelingens prosedyrer. Det blir målt syre-base-status. Na, K, C1, UR+ og kreatinin
- blodglukosenivået måles jevnlig etter situasjon og avdelingens prosedyrer
- pasienten må hurtigst mulig få gjenopprettet normal væske og elektrolyttbalanse. Lette inn perifert venekateter og får tilførsel av intravenøse væsker avhengig av svaret på blodprøver- dette er nødvendig for å rehydrere pasienten.
- Det burde også bli satt i gang behandling med insulin tilsatt intravenøs væske etter legens forordning, slik at blodglukosenivået normaliseres. Dosen bestemmes ut fra de aktuelle blodglukoseverdiene
- Dersom pasienten bruker insulinpumpe (kontinuerlig blodglukosemålet som bæres på kroppen), er det blant annet viktig å passe på at de sitter som den skal og se at det er riktig basaldosering. Kontroller også at pumpen fungerer, og at slangen er hel og fri for luftboblet.
- videre vil sykepleieren overvåke vekt, diurese (eventuelt med kateterisering og måling av timediurese), ventrikkelsonde ved kvalme og brekninger og sentralt venetrykk ved infarkt og hjertesvikt.

D: bevissthet, pasienten har nedsatt bevissthet, og bevissthetstilstanden må kontrolleres ved tiltale og smertestimulering, for eksempel ved hjelp av Glasgow koma-skala (GCS). Legges i stabilt sideleie.

Oversikt og omgivelser E: Ketoacidose kan framprovoseres av en infeksjon, men det kan også være andre tilstander som utløser en stressreaksjon. Noen tiltak:
- observere eventuelle tegn på infeksjon (forhøyet kroppstemperatur, frostanfall med temperaturstigning, tungpustethet og smerter i brystet).
-Ved en slik temperaturforhøyelse vil insulinbehovet øke, og insulinbehandling igangsettes avhengig av blodprøvesvarene .
Viktig å informere om å måle blodglukosenivået hyppig ved interkurrente sykdommer. Ved for eksempel febersykdom skal insulindosen økes selv om pasienten spiser dårligere enn vanlig.

Question 12

Beskriv hva som menes med non-ketotisk ukontrollert diabetes (som også heter hyperglykemisk ukontrollert diabetes).

Answer 12

Blodglukosenivået kan i enkelte tilfeller bli svært høyt, og tilstanden kan også hos pasienter med diabetes type 2 føre til økt osmolaritet i blod og urin, noe som igjen medfører tørste og hyppig vannlatning. I enkelte tilfeller kan tilstanden i midlertidig utvikles til hyperosmolært koma, det pasienten kan få redusert bevissthet og til slutt bli helt bevistløs.

Question 13

Nevn tilstander som kan utløse non-ketotisk ukontrollert diabetes.

Answer 13

Utilstrekkelig væskeinntak gjennom flere døgn eller et akutt infeksjonssykdom som influensa, pneumoni, cystitt og mage-tarm-infeksjoner.

Question 14

Beskriv typiske symptomer og tegn ved non-ketotisk hyperosmolært koma (som også heter hyperosmolært koma).

Answer 14

Svært høy blodglukose er først og fremst hovedtegnet og at pasienten er bevisstløs. For å få utløst non-ketotisk hyperosmolært koma, har pasienten hatt hyperglykemi over en lang periode. Pasienten vil i tillegg være alvorlig dehydrert. Tilstanden rammer ofte de eldre med diabetes type 2, med ukontrollert hyperglykemi over tid.

Oppsummert: typiske tegn på N-KHK er hyperglykemi, dehydrering og nedsatt bevissthet eller bevisstløs. Dødeligheten er 40%.

Question 15

Beskriv observasjoner du vil utføre hos en pasient hvor det mistenkes non-ketotisk hyperosmolært koma.

Answer 15

Hovedtegn på non-ketotisk hyperosmolært koma = redusert bevisshet/bevisstløs, høyt blodsukker og dehydrert. Da vil jeg dermed sjekke pasientens bevissthet, blodsukker og blodtrykk (får å vurdere om pasienten er dehydrert). Pasienten vil ha lavt blodtrykk dersom han er dehydrert. I tillegg vil jeg sjekke andre symptomer på hyperglykemi, siden N-KHK innebærer et forhøyet blodsukker. I en slik akutt situasjon, skal jeg følge ABCDE prinsippet.

A-Luftveier: har pasienten frie luftveier?
B-Respirasjon: har pasienten rask respirasjon eller lav metning? Rask og overfladisk pust, kan føre til lav O2-metning.
C-Sirkulasjon: har pasienten lavt blodtrykk, rask puls, tørre slimhinner eller stående hudfolder? Lavt blodtrykk indikerer dehydrering. Rask puls indikerer sviktende sirkulasjon.
D-Bevissthet: har pasienten nedsatt bevissthet, er bevisstløs, søvnig eller sløv? Bruk GCS for å kontrollere bevissthetstilstanden. Mål også blodsukker
E-Oversikt og omgivelser: høy diurese? tegn på infeksjoner, som høy kroppstemp, tung pust, smerter i bryst, frostanfall? (urinveisinfeksjoner og lungebetennelse kan komme lettere ved hyperglykemi) er pasienten tørst, forvirret eller trøtt? Eller har pasienten tåkesyn eller synsforstyrrelser?

Question 16

Gjør rede for tiltak du vil iverksette for pasienter som har utviklet non-ketotisk hyperosmolært koma.

Answer 16

Pasienter med denne tilstanden legges inn i sykehuset, der behandlingen er insulin til langsom normalisering av blodglukosenivået, samt forsiktig rehydrering til situasjonen er stabilisert. Behandlingen ved hyperosmolært koma er i prinsippet den samme ved ketoacidose, selv om korreksjon av elektrolytt – og syre – base – forstyrrelser ofte ikke er like nødvendig. Pasientene har også et mindre insulinbehov enn ved ketoacidose. Disse pasientene er ofte sirkulatorisk ustabile, og en grunnregel er å «skynde seg langsomt» med væskeerststning. Væskeinfusjonen innebærer økt arbeidsbelastning på hjertet.

A-Luftveier: sikre frie luftveier: fjerne fremmedlegemer eller legge i stabilt sideleie

B-Respirasjon: Sette pasienten opp, i en stilling som er lett å puste i. Administrere oksygen, dersom pasienten har behov for det (pasienten kan få lav metning, ved rask og overfladisk respirasjon). Ved 90 eller lavere i oksygenmetning, trengs oksygentilskudd (normalt er 97-99).

C-Sirkulasjon: gi væske gjennom veneflon (pga lavt blodtrykk og dehydrering) forsiktig, til situasjonen er stabilisert. Dehydrering kan også legges merke til ved stående hudfolder eller tørre slimhinner. Ta blodsukker, og blodprøver. Dermed administrere insulin langsomt, til blodglukosenivået er normalisert.

D-Bevissthet: legge pasienten i stabilt sideleie, pga redusert bevissthet eller bevisstløs (men pasienten puster normalt)

E-Omgivelser og oversikt: legge inn kateter for å observere urinmengde. Ta urinprøver med urin-stiks, for å finne ut av glukosemengde i urinen eller om pasienten har urinveisinfeksjon

Question 17

Nevn komplikasjoner som kan oppstå dersom pasienten har utviklet non-ketotisk koma

Answer 17

Nedsatt bevissthet

Hyppig vannlating

bevisstløs

Død (40% dødsrate)

Tromboembolisk katastrofe

Infeksjon

Høy blodglukosenivå

Question 18

Nevn mulige årsaker til hypoglykemi hos pasienter med diabetes.

Answer 18

• At pasienten ikke har redusert insulindosen før større fysisk aktivitet, eller ved økt fysisk aktivitet.
  
  • Redusert matinntak eller utilstrekkelig karbohydrat innhold i måltider.
  • At insulin dosen ikke redusert ved vektreduksjon.
  • For høy insulindosering.
  • Stort alkoholinntak.
  • Selvmedisinering uten tilstrekkelig innsikt
    Cøliaki, binyrebarksvikt, hypertyreose.

Question 19

Nevn normalområde for blodsukker hos mennesker.

Answer 19

4-6 mmol

Question 20

Nevn øvre grense for hypoglykemi.

Answer 20

2,5mmol

Question 21

Gjør rede for symptomer ved hypoglykemi hos diabetes pasienter

Answer 21

Symptomene ved hypoglykemi hos diabetespasienter er delt inn i tre hovedgrupper; lett til moderat hypoglykemi (ett eller flere av symptomene), ved alvorlig hyperglykemi og ved hypolykemisk koma. Nå skal vi ta for oss symptomer i start fasen av hypoglykemi.

Økt tørste er en følge av økt osmolaritet i plasma grunnet økt blodsukker, samt væsketap. Økt vannlating oppstår fordi nyrenes reabsorpsjonskapasitet for glukose overskrides. Glukose skilles dermed ut i urinen, og trekker med seg væske ved osmose. Væsketapet kan bli stort, og pasienten blir dehydrert, ofte med store endringer i elektrolyttbalansen. pH endres på grunn av opphopning av fettsyrer og sure ketonlegemer som skilles ut fra leveren som en respons på insulinmangel. Acetonlukt av ånden er en følge av dette. For å forsøke å kompensere for økende surhet i blodet. vil pasienten prøve å kvitte seg med CO2, som er en syre, gjennom hyperventilering. Nedsatt allmenntilstand skyldes kombinasjonen av endringene i homøostasen. Bevissthetsforstyrrelsene er også et symptom på alle endringene, men kan også i verste fall være tegn på en begynnende hjerneødem, særlig dersom endringene gjøres i for høyt tempo når behandlingen igangsettes.

Question 22

Beskriv symptomer ved hypoglykemisk koma.

Answer 22

Ved hypoglykemisk koma, rettere sagt insulinsjokk, vil pasienten følge på følgende symptomer:
- Nedsatt bevissthet
- Bevisstløshet
- Kramper og lammelser
- Ufrivillig vannlating

Question 23

Gjør rede for behandling og tiltak av hypoglykemi hos diabetespasienter når pasienten er våken.

Answer 23

10 gram raskt nedbrytbare karbohydrater. Kan brukte hypostop (dekstrose-gel på tube), eller en kan la pasienten drikke ca 1 glass juice, sukker hodlig brus eller søt saft, eller 1-2 glass melk. Druesukker, rosiner (10 stykk), honning eller sukkerbiter (5-7 stykk) kan også brukes. Pasienten skal deretter spise langsomt nedbrytbare karbohydrater, for eksempel brød, for å holde blodglukosenivået normalt. Brød har effekt etter ca 1/2-1 time.

Dersom det lar seg gjøre er det viktig å måle blodglukosenivået før pasienten inntar karbohydrater, og deretter venta ca 10-15 minutter etter inntaket av raske karbohydrater før neste måling. Det er vesentlig at pasienten inntar passende mengde karbohydrater, slik at blodglukosenivået ikke blir for høyt.

Question 24

Gjør rede for behandling og tiltak av hypoglykemi hos diabetespasienter når pasienten ikke er våken.

Answer 24

Når pasienten ikke er våken brukes ABCDE – prinsippene vil med fordel anvendes av sykepleier også når pasienten er i stand med hypoglykemi og med fare for redusert bevissthet eller i koma. Pasientens luftveier (A), respirasjon (B), sirkulasjon (C), bevissthet (D) og omgivelser (E) må kartlegges.

Ved sløvhet og konfusjon kan det bli nødvendig med sterk overtalelse for å få pasienten til å innta noe sukkerinnholdig. Det er også en mulighet å smøre gel eller honning på slimhinner i munnhulen (D). Er pasienten bevisstløs, må det sørges for tilførsel av glukose intravenøst. Det er viktig å huske på at 50% av glukose er sterkt vevsirriterende hvis en er uheldig og injiserer ekstravasalt. Et alternativ er å gi 1mg glukagon intramuskulært eller subkutant og gjenta om nødvendig. glukagon kan forårsake kvalme og oppkast, og det er derfor viktig at pasienten legges i stabilt sideleie. Når pasienten har våknet, må det suppleres med langsomme karbohydrater.

Her gjelder ABCDE-prinsippet, når pasienten ikker er våken og det er fare for redusert bevissthet eller er i koma.
Da må man altså observere og kartlegge pasientens Luftveier(A), Respirasjon(B), Sirkulasjon(C), Bevissthet(D) og omgivelser(E) må kartlegges.

A: Første du må gjøre er derfor å sikre deg at pasienten har frie luftveier, og legge pasienten i stabilt sideleie (bevisstløse pasienter kan ofte få tungen falt bakover i halsen, i tillegg kan må en forhindre at de kan bli kvelt av sitt eget oppkast). Stridor (lyd ved inspirasjon), kan være tegn på fremmedlegemer. Du må derfor åpne munn og se etter fremmedlegemer.

B: Deretter må du sjekke pasientens respirasjonsfrekvens. Høy respirasjonsfrekvens er tegn på sviktende sirkulasjon. Du må også sjekke oksygenmetning (90 spo2 eller mindre, trenger pasienten oksygen)og evt administrere oksygen ved behov. I tillegg sitte i en stilling som fremmer respirasjonen. (det er viktig å gi oksygen ved sviktende sirkulasjon, for å hjelpe pasientens kropp. F.eks så cellene får mer oksygen, da blodtilførselen til lungene er redusert ved sviktende sirkulasjon).

C: du må sjekke huden: klam, blek, kald? I tillegg sjekke blodtrykket. Lavt blodtrykk og høy puls (og pustefrekvens) er tegn på sviktende sirkulasjon. Da må du administrere væske med f.eks veneflon

D: Er pasienten sløv, forvirret, har redusert bevissthet eller bevisstløs? Legg alltid pasient i stabilt sideleie ved redusert bevissthet eller bevisstløs.
Gi glukose intravenøst, når pasienten er bevisstløs. Som regel tilstrekkelig å gi 20ml 50%& glukose intravenøst.
Kan også/alternativt gi 1-2mg glukagon intramuskulært eller subkutant og gjenta om nødvendig (Obs! se utløpsdato) Sprøyten har effekt etter 10 min.
Glukagon kan forårsake kvalme og oppkast, derfor må du legge pasienten i stabilt sideleie.

Question 25

Beskriv tiltak for å forebygge gjentatte episoder med hypoglykemi.

Answer 25

pasient og sykepleier må kartlegge hva som forårsaker den lave blodglukosen, slik at en unngår at det gjentar seg. vanligste årsaker til hypoglykemi Ikke redusert insulindose før større fysisk aktivitet Redusert matinntak eller utilstrekkelig karbohydrat-innhold i måltider At insulindosen ikke er redusert ved vektreduksjon For høy insulindosering Stort alkoholinntak (kan også gjelde dagen etter stort alkoholinntak Selvmedisinering uten tilstrekkelig innsikt Cøliki, binyrebakrsvikt, hypertyreose Infiltrater med opphopning av insulin som fri settes ukontrollerbart

Question 26

Pasienter som får sykdom kan opplevde dette som en krise. Nevn de ulike stadiene/fasene i en krisereaksjon.

Answer 26

Sjokkfasen, reaksjonsfasen, bearbeidingsfasen og nyorienteringsfasen

Question 27

Beskriv hensikter og behandlingsmål ved behandling av diabetes mellitus.

Answer 27

Livsstilenderinger har stor betydning ved alle former for diabetes. Et fornuftig kosthold er særlig viktig. Fedme og inaktivt øker insulinbehovet. Pasienter med diabetes bør derfor holde seg normalt slanke og sørge for regelmessig mosjon

Question 28

Nevn de tre hovedelementene i egenbehandling av diabetes mellitus.

Answer 28

Fysisk aktivitet, kostholdforandringer og medisinering.

Question 29

Beskriv HbA1c i forhold til diabetes.

Answer 29

HbA1c står for glykosylert hemoglobin, et glykoprotein dannet ved en irreversibel reaksjon mellom glukose og betakjeden i hemoglobinet, og avspeiler de gjennomsnittlige blodglukosenivået de siste 2-3 måneder før prøvetaking. Dersom det oppnås en verdi på omkring 53 mmol/mol uten at det går utover pasienten, bør det tilstrebes.

Question 30

Gjør rede for kostholdsråd for diabetespasienter.

Answer 30

Vanligvis stiger blodglukosenivået etter hvert måltid, men hos pasienter med diabetes stiger ikke insulinnivået slik det skal, i motsetning til andre. Derfor må pasienter med diabetes vite hvordan ulike matvarer påvirker blodglukosenivået. Det er vanligvis samme kostholdsråd som gis ved diabetes type 1 og type 2, men en viss ulikhet når det gjelder karbohydrater i måltidet. Pasienter med diabetes type 2 bør pasienten ha mat som har mindre svingninger i blodglukosenivået. Det vil si mindre av raske karbohydrater og høyere innhold av fiber. Kostholdsrådet skal sette pasientens alder og leveutsikt i fokus før kosttiltaket iverksettes. Hos eldre med diabetes bør man unngå hyperglykemi, enn å forebygge komplikasjoner som utvikles i lengre sikt. Hyperglykemi medfører ubehagelige symptomer og redusert livskvalitet. For type 2 er middelhavskost, moderat karbohydratredusert kost og kost med lav glykemis indeks spesielt anbefalt. Måltidsmønsteret bør tilpasses til hvert enkelt, og anbefales et mønster med regelmessig og hyppige måltider, noe som vil påvirke blodglukosenivået positivt. Anbefales også 3-4 hovedmåltider og 0-3 mellommåltider. Dette fører til jevn spising og hindre overspising hos noen. Alkoholholdige drikker kan øke blodglukosenivået, og alkohol kan ha en blodglukosesenkende effekt, og inntak av for mye alkohol kan medføre til hyperglykemi.

Question 31

Beskriv hvorfor fysisk aktivitet er viktig for pasienter med diabetes mellitus type 2.

Answer 31

- Aktivitet gjør at glukose brukes opp og blodsukkeret går ned. - Man bør trene ofte for å ha et stabilt blodsukkernivå. - Kan forebygge høyt blodsukker, overvekt og hjerte- og karsykdommer. -Behovet for insulin inntak kan bli mindre.

Question 32

Beskriv hvorfor blodsukkeret kan falle når pasienter med diabetes mellitus type 1 utfører fysisk aktivitet.

Answer 32

Muskelarbeid fører til økt aktivtetsnivå og pasienter med type 1 kan oppleve hypoglykemisk sjokk. Dette kan unngås hvis personen øker karbohydratinntaket og justerer insulindosen. Tilpasse mat og insulin før trening starter, slik at blodglukosenivået blir stabilt, før, under og etter treningen.

Question 33

Gjør rede for hvordan du daglig vil administrere insulin injeksjon s.c. hos en pasient med diabetes mellitus.

Answer 33

Insulin kan administreres med engangssprøyte, insulinpenn og insulinpumpe. Det fins en rekke insulintyper på markedet, og behandlingen må tilpasses den enkelte pasients behov. Pasientens preferanser for preparater og behandlingsregimer bør også tillegges stor vekt. Mange med diabetes type 2 kan behandles med et enkelt kombinasjonsregime med middels langtidsvirkende insulin som gis om kvelden, og metformin tabletter som bidrar til å reduseres insulinresistens. Det er nødvendig at pasienten varierer injeksjonsstedet for å unngå lipohypertrofi eller infiltrater, som forårsakes av insulinets lipogene effekt og av stadige stikk på samme sted.

Question 34

Gjør rede for hvorfor det er viktig å alternere injeksjonssted for insulin s.c.

Answer 34

Det er nødvendig at pasienten varier injeksjonsstedet for å unngå lipohypertrofi eller infiltrater, som forårsakes av insulinets lipogene effekt av stadige stikk på samme sted. Den subkutane økningen av fettvev fører til hevelse eller forhøyninger og kan kjennes som små eller større klumper på huden. Disse klumpene kan være mindre følsomme for smerte, noe som kan føre til pasienten foretrekker å stikke nettopp der. Absorpsjonen er imidlertid dårligere i disse områdene, og det er derfor viktig å skifte stikkområder. Områder med slike infiltrater kan dessuten være kosmetisk lite pene.

Question 35

Beskriv hvordan kapillær blodglukosemåling av pasient skal utføres/tas korrekt.

Answer 35

- Sett strips i apparatet - Unngå å stikke i pekefinger og tommel - Minst smerte ved å stikke på siden av fingeren - Påse at hånden ikke er forurenset, vask = såpe og vann - Sprit når man ikke har vann - Tørke ev. bort første dråpe blod - Tilfør blod på strips -Kaste i stikkskade boks eller smitte

Question 36

Du får en pasient med nyoppdaget diabetes mellitus type 1. Gjør rede for til hvilke tidspunkt du ønsker å kontrollere pasientens blodsukkernivå.

Answer 36

Fastende Før hvert måltid To timer etter måltidene Ved sengetid Eventuelt om natten (kl.03) Hensikten med egenkontroll av blodglukosen Måling av blodglukosenivået kan hjelpe den enkelte til å oppnå en mer effektiv regulering av sykdommen Personen vil kunne oppleve større fysisk velvære. Regelmessige målinger kan gi større valgmuligheter når det gjelder mat, medisinering og aktivitet, og dermed større personlig frihet. Pasient og behandler må sammen vurdere blodglukoseverdiene ut fra pasientens næringsinntak, aktivitetsnivå, medisinering og stressnivå. Videre må de sammen bestemme hvilke individuelle behandlingsmål som skal settes. Pasienten må vite i hvilket område blodglukosenivået bør ligge fastende, før måltider og 1,5-2 timer etter måltidene. Målet er å forebygge hypo- og hyperglykemier. Det er ønskelig med optimal metabolsk kontroll, som hos pasienter med diabetes type 1 og yngre pasienter med diabetes 2, anbefales det at pasienten en dag per uke måler blodglukosenivået.

Question 37

Nevn mikrovaskulære og makrovaskulære komplikasjoner ved diabetes mellitus

Answer 37

Mikrovaskulere komplikasjoner omfatter diabetisk nefropati, retinopati og nevropati Makrovaskulære komplikasjoner er hjerteinfarkt og hjerneslag vanligst

Question 38

Beskriv diabetes nevropati.

Answer 38

Diabetisk nevropati er en senkomplikasjon til diabetes. Det er en skade på nervene utenfor det sentrale nervesystemet samt i det ikke-viljestyrte, autonome, nervesystemet. Hyppigst rammer det nerver i bena, noe sjeldnere nervene i armene. Det er en nerveskade

Question 39

Gjør rede for utviklingen av diabetisk fot.

Answer 39

Diabetisk fot betegner en tilstand med kroniske, ofte infiserte sår på føttene. Det er vanligvis betydelig lokal vevsskade: man kan forestille seg at foten nærmest råtner bort. Den underliggende årsaken til denne komplikasjonen er en kombinasjon av nedsatt infeksjonsforsvar, nedsatt blodforsyning og nedsatt nervefunksjon. Det siste hemmer smertefølelsen; Pasienten legger med andre ikke merke til små mekaniske skader i huden, skader som i sin tur kan danne inngangsporter for bakterieinvasjon. Nedsatt blodforsyning fører til en hypoksisk celleskade, slik at den kan oppstå et gangern, der bakteriene livnærer seg av ødelagte vevsstrukturen. Redusert funksjon av de hvite blodcellene bidrar til å forklare hvorfor infeksjonen raskt sprer seg til naboområde, slik at hele foten blir ødelagt.

Question 40

Beskriv ulike teorier for hvorfor det kan være etniske ulikheter i forekomst av diabetes mellitus.

Answer 40

Kunnskapen om helse hos etniske minoriteter i Norge er imidlertid mangelfull, og mye av den forliggende forskningen begynner å bli gammel. Her omtales i hovedsak personer med sørasiatisk bakgrunn. Det er kjent at personer med bakgrunn fra Pakistan og sri lanka er overrepresentert i diabetesstatikken I Norge, og at særlig kvinner med pakistaneres bakgrunn sammenliknet med norske gravide, er utsatt for å utvikle diabetes type 2. Videre er det funnet økt forekomst av svangerskapsdiabetes hos kvinner med pakistansk bakgrunn sammenliknet med norske gravide.

Question 41

Gjør rede for hvorfor pasienter med diabetes mellitus bør delta og ha forståelse for behandling av egen sykdom.

Answer 41

Alle får tilbud om et start kurs når diagnosen blir satt dette blir holdt av diabetessykepleier og evt. Andre yrkesgrupper som fotterapeut. Den omfatter både teoretisk og praktisk del, og er tilpasset alder, type diabetes og behandlingsform.