Sykepleie ved Lungesykdom

Question 1

Gjør rede for observasjoner av en pasient med akutt respirasjonssvikt med utgangspunkt i ABCDE prinsippet.

Answer 1

A (airways) luftveier: Kontroller pasientens bevissthet, luftveier, og om pasienten puster. Hos lungesyke er det i tillegg viktig å undersøke om det er en luftveisobstruksjon (nedsatt passasje av luft til og fra lungenes alveoler).
Respirasjonslyder: slike lyder kan gi informasjon om luftveisobstruksjon. De lydene som ofte er mest hørbare, er piping og surkling. Piping er tegn på obstruksjon, som er vanlig ved astma, og sterke piping tyder på alvorlig luftveisobstruksjon.
Surkling skyldes vanligvis ekspektorat som pasienten ikke klarer å hoste opp. Mange pasienter med kols har en konstant surklende respirasjon. Får pasienten akutt surklende respirasjon, kan det skyldes lungeødem, og tilstanden må straks rapporteres til lege (se kapittel 4).

B (breathing) Respirasjon: Det er mange ulike forhold en må observere hos lungesyke for å få kunnskap om pasientens respirasjon.
Dyspné: Dyspné (åndenød og tung pust) er sentralt å observere, og det er viktig å vite om dette problemet har endret seg under anfallet. Dersom pasienten har taledyspné (er for tungpustet til å snakke), er det svært alvorlig. En må kartlegge hvor mye aktivitet pasienten vanligvis klarer uten å bli tungpustet, og om det varierer i løpet av dagen. Det kan være hensiktsmessig å spørre hvor langt pasienten klarer å gå, slik at en får et mål på hvor mye vedkommende orker. En kan også kartlegge ved å spørre om hva slags husarbeid pasienten klarer å gjøre (mange opplever for eksempel at støvsuging er tungt).
Cyanose: Cyanose, det vil si blåfarge i huden, er mest synlig på lepper og negler. Det er vanligvis et tegn på nedsatt oksygenopptak, og en del pasienter med lungesykdom er konstant cyanotiske.
Bruk av hjelpemuskler: personer med friske lunger bruker hjelpemuklene bare ved anstrengende aktivitet. Dersom pasienten bruker hjelpemukler til respirasjon i hvile, som vist på figur 5.3 (s.237), er det tegn på alvorlig lungesykdom. Når pasienten bruker hjelpemukler, innebærer det at vedkommende bruker mye krefter på respirasjon.
Respirasjonsfrekvens: det varierer hvor raskt en person puster på ett minutt. Normal respirasjonsfrekvens er mellom 12 og 16 pust per minutt. En frekvens på over 25 er et alvorlig tegn, fordi en så høy frekvens vil slite ut pasienten i løpet av noen timer.
Perifer oksygenmetning: perifer oksygenmetning måles med et pulsoksymeter ( se s. 234). Normalverdien er fra 94 til 98%. Hos pasienter med lungesykdom er oksygenmetningen ofte redusert. Vanligvis er det ønskelig at pasienten har en oksygenmetning på over 90%. En oksygenmetning på rundt 80% hos pasient i hvile er et alvorlig tegn, og lege må straks kontaktes ( kurven for oksygenmetning er logaritmisk og faller bratt fra ca. 80%).
Thoraxbevegelse: usymmetrisk thoraxbevegelse er et alvorlig tegn og skyldes vanligvis at pasienten har ribbeinsbrudd eller pneumothorax (se s.270). Lege må da kontaktes.
Hoste og ekspektorat: Det er viktig å kartlegge om pasienten hoster, når på døgnet hosten er verst, og hvor effektiv den er. Enkelte dårlige lungepasienter hoster mye, men hosten er ineffektiv og fører ikke til at ekspektoratet hostes opp. Det bør kartlegges om pasienten bruker hoste- og slimmobiliseringsteknikker, hvor effektiv teknikken er, og om pasienten trenger opplæring. Ekspektoratets farge, lukt og mengde må også observeres hvitt eller lyserødt, skummende ekspektorat kan skyldes lungeødem, en tilstand som kan være livstruende ( se kapittel 4). Hemoptyse (opphosting av blod) er et alvorlig symptom som må rapporteres til lege, fordi det kan vøre forvarsel om en livstruende blødning fra lungen.
Morgenhodepine: Dersom pasienten forteller om morgenhodepine, må det alltid rapporteres til lege. Morgenhodepine er et alvorlig symptom og kan vøre et tegn på nattlig hypoventilering og CO2 – opphopning (9) (se side 240 om CO2-narkose).
Allmenntilstand: Også pasientens allmenntilstand må kartlegges. Det at pasienten i eksempelet har sovet, spist og drukket lite i fire dager, innebærer at hun begynner å bli sliten, noe som øker risikoen for utvikling av respirasjonssvikt. Pasientens tilstand kan fort endre seg, og det er derfor viktig å vite om familien informert om innleggelsen.

C (Circulation) Sirkulasjon: kroniske lungesykdommer gir økt belastning på hjertet, og derfor må sirkulasjonen kartlegges nøye.
Huden: Ta på pasientens hud. Er den klam, kald og blek, kan det tyde på at pasientens tilstand forverrer seg.
Puls: Det er viktig å observere pulsrytmen og endringer i den. Under et anfall hos en pasient med alvorlig lungesykdom er en gradvis økende puls som plutselig faller, et dårlig tegn, som tyder på at pasienten er i ferd med å bli utslitt. Enkelte bronkodilaterende astmalegemidler vil forbigående føre til takykardi (rask puls).
Blodtrykk: Blodtrykket må observeres. Dersom det stiger hos en pasient med akutt lungesykdom, kan det være tegn på at hjertet må arbeide hardt for å opprettholde oksygentilførselen til cellene i kroppen.
Temperatur: Temperaturen bør kontrolleres ved innkomst, samt morgen og kveld ved mistanke om infeksjon.
D (Disability) Nevrologi: Observer pasientens bevissthet nøye. Er pasienten våken og reager på tiltale? Kan pasienten redegjøre for seg selv?

E (Expose) Eksponering: Undersøk om pasienten har vært eksponert for noe annet før innleggelsen, og om vedkommende har noen tilleggssykdommer.

Question 2

Beskriv sykepleietiltak til en pasient med akutt dyspne.

Answer 2

Et viktig tilbake for å utnytte pasientens lungekapasitet maksimalt er å hjelpe ved kommende til et høyt thoraxleie.

Et annet viktig tiltak er leppepust, som skaper et positivt trykk i luftveiene og gjør at luftveiene holdes åpne når pasienten puster ut. Ved leppepust puster pasienten rolig og avslappet ut gjennom en smal åpning mellom leppene. Utpusten skal være litt lenger enn innpusten.

Andre tiltak som kan hjelpe på dyspne, er å gi inhalasjons av et bronkodilaterende legemiddel.

Question 3

Nevn ulike måter man kan administrere oksygen til pasienten

Answer 3

Nesebrille, nesekateter, maske, High Flow/opitlfow (ev. puritanfukter) eller transtrakealt kateter.

Question 4

Beskriv observasjoner og eventuelle tiltak til pasienter som bruker oksygen

Answer 4

Pasienter som har brukt oksygen lenge, regulerer ofte innstillingen av oksygen selv, men i dårlige faser av sykdommen kan de likevel trenge hjelp til oksygenreguleringen.
Dersom pasienten glemmer å redusere oksygenmengden, kan vedkommende få CO2-opphopning. Opphopning av CO2 kan også forekomme ved forverring av sykdom.

Blodgassprøve bør tas dersom pasienten er vanskelig kontaktbar, eller hvis oksygenmengden økes. Pasienter med forhøyet CO2 er svært trette, har lav respirasjon og ønsker bare å sove. Oppdager sykepleieren en slik pasient, må lege straks kontaktes.

Question 5

Gjør rede for hvorfor man må følge ekstra nøye med ved administrasjon av oksygen til pasienter med kroniske lungesykdommer

Answer 5

Pasienter med kroniske lungesykdommer har ofte langvarig forhøyet CO2-nivå i blodet, noe som fører til at reguleringen i hjernestammen ikke lenger reagerer på endring av CO2. Da vil de perifere kjemoreseptorene i arteria carotis overta respirasjonsreguleringen. Dermed reguleres ventilasjonen utelukkende av oksygenkonsentrasjonen. Får pasienten for høy tilførsel av oksygen, øker oksygenmengden i blodet. Det vil føre til at reguleringen i arteria carotis reduserer respirasjonsfrekvensen. CO2-nivået i blodet stiger uten at de sentrale kjemoreseptorene i hjernestammen reagerer.

Resultatet blir en livstruende økning i CO2-konsentrasjonen og fallende pH verdier i blodet, noe som forstyrrer hjernefunksjonen slik at pasienten blir bevisstløs. Dersom CO2-opphoppningen ikke oppdages, kan pasienten gå i CO2-narkose.

Tidlige tegn på CO2-opphoppning er hodepine, svimmelhet og tretthet. Etter hvert blir pasienten stadig trettere, respirasjonen blir langsommere og CO2 mengden økes ytterligere. Når pasienten får svært høy pCO2, oppstår en narkotisk effekt, som ubehandlet kan lamme respirasjonssystemet og føre til respirasjonsstans.

Question 6

Beskriv forskjellen på respirasjonssvikt type 1 og respirasjonssvikt type 2.

Answer 6

Respirasjonssvikt deles ofte inn i to typer. Ved type 1 er pasientens oksygeninnhold i blodet under 8 (pO2< 8kPa), og det er ingen CO2-opphopning i blodet. Ved type 2 er også oksygeninnholdet i blodet under 8 (pO2< 8kPa), men pasienten har CO2-opphopning i blodet.

Question 7

Beskriv hva som menes med ventilasjonsstøtte

Answer 7

Dersom pasienten utvikler respirasjonssvikt, er det aktuelt å gi ventilasjonsstøtte. Da er det to alternativ, enten at pasienten intuberes og legges i respirator, eller at pasienten får ikke-invasiv overtrykksventilering (NIV) via maske.

Question 8

Nevn indikasjoner for å gi ventilasjonsstøtte til pasienter med akutt respirasjonssvikt

Answer 8

Indikasjoner for behandling er at pH i blodet er under 7,35, at respirasjonsfrekvensen er forhøyet, og at pasientens allmenntilstand er redusert.

Question 9

Beskriv hvilke observasjoner som du vil gjøre hos en pasient med astmaanfall

Answer 9

Grad av dyspne, talevansker, svetting, blekhet, cyanose, kroppstiling, bruk av hjelpemuskulatur, respirasjonslyder, puls, blodtrykk, respirasjonsfrekvens, oksygenmetning og blodgass verdier.
Pasienter som orker, bør blåse i en PEF-måler underveis i anfallet. Dette gir informasjon om hvorvidt anfallet letner eller forverres.

Question 10

Gjør rede for sykepleietiltak ved et akutt astmaanfall.

Answer 10

Sykepleieren har to hovedoppgaver overfor pasienter med astma: Den ene er å gi pasienten opplæring om sykdom og behandling, og den andre er å hjelpe pasienter under astmaanfallet. Uansett hvor nøye pasienten følger opp forebyggingen, kan et astmaanfall inntreffe.

Sykepleie tiltak til en pasient med akutt, livstruende astmanafall:
- Tilkall hjelp
- Vær hos pasienten, forhold deg rolig
- La pasienten sitte høyt med støtte for armene
- Gi inhalasjonslegemiddel
- Gi oksygentilførsel, 4-6 liter /minutt via nesekateter eller nesebrille
- Legg inn perifert venekateter og klargjør forordene legemidler
- Åpne vinduet (ikke hvis pasienten har pollenallergi og det i pollensesongen

Astmaanfall er en livstruende tilstand, og en av de sykdommene der sykepleieren må igangsette legemiddelbehandling før lege kommer. En sykepleier utenfor sykehus må gi pasienten gjentatte inhalasjoner med det kortidsvirkende bronkodilaterende middelet som er til rådighet. Hvis det er tilgjengelig, vil en foretrekke å gi legemiddelet på forstøverapparat. Inhalasjonene kan gjentas.
Når en oppdager en pasient med astmaanfall, bør en være hos vedkommende hele tiden fordi tilstanden kan forandre seg raskt. Ved astmaanfall kan angst forverre tilstanden, der er derfor viktig å være rolig og snakke beroligende til pasienten. Enkelte pasienter trenger respiratorbehandling og intensiv overvåkning under anfallet.

Å leve med astma kan være utfordrende, spesielt for barn og ungdom. Når barna er små, tar gjerne foreldrene ansvar for behandlingen, men etter hvert som barna vokser til, overtar de selv, og for den pasienter fører det til at legemidlene ikke blir tatt. Unge pasienter er i ferd med å etablere sin autonomi, samtidig som at de må ta hensyn til en kronisk sykdom med anfall. Måten de mestrer denne utfordringen på, varierer. Noen distanserer seg fra sykdommen, andre utfordrer den, mens noen tar hensyn til. Gutter og jenter mestrer ulikt. Jenter tar i større grad hensyn til sykdommen, mens gutter distanserer seg fra den.
For at unge mennesker med astma skal akseptere sykdommen, er det viktig at omgivelsen ikke sykeliggjør dem, men heller ikke bagateteliserer sykdommen. Kunnskap, støtte og åpenhet er viktig for at ungdommene skal mestre skole og fritid.

Question 11

Beskriv hvilken informasjon en astmapasient bør få for å lære seg å forebygge og forutse nye astmaanfall

Answer 11

En viktig sykepleieroppgave ovenfor astmapasienter er undervisning. Pasientene må lære å ta legemidlene både til riktig og på riktig måte. Alle pasienter som skal begynne med inhalasjonslegemidler, skal ha opplæring på forhånd. Pasientene trenger også god kunnskap om hva som utløser et anfall, og om hva de skal gjøre dersom anfall oppstår. De må kjenne faresignalene for forverring av astma. Faresignalene er økende nattlig hoste, mer behov for og mindre effekt av anfallslegemidler, og fall og store døgnvariasjoner i PEF-verdien. Opplæringen bør skje over flere ganger, og pasientene bør komme til jevnlige kontroller.

Question 12

Nevn ulike måter man kan ta en blodgass på

Answer 12

Vanligvis fra arterielt blod, enten ved å stikke på en arterie eller at prøven tas fra et inneliggende kateter (ateriekran)

Question 13

Nevn hvilken informasjon man får av et blodgassvar

Answer 13

Vi får informasjon om blodets innhold av oksygen, karbondioksid og andre gasser. I tillegg måles blodets syre-base-status og konsentrasjonen av elektrolytter.

Question 14

Nevn indikasjoner for innleggelse av thoraxdren

Answer 14

Flere sykdommer og skader i og rundt lungene kan føre til behov for thoraxdren, men den vanligste årsaken er pneumothorax.

Question 15

Gjør rede for observasjoner hos en pasient med thoraxdren

Answer 15

Vanligvis blir thoraxdrenet koplet til et thoraxsug. Etter innleggelsen er det viktig å observere hvor mye væske som kommer gjennom suget, fargen på drensvæsken og om det er luftlekkasje. Det fins mange ulike typer av thoraxsug og for å kunne gi korrekt behandling er det viktig å ha kunnskap om den typen som brukes på arbeidsstedet. Vanligvis består et thoraxsyg av tre deler: Et oppsamlingskammer, en vannlås og et sugekontrollkammer. Oppsamlingskammeret samler opp væske. Fargen, mengden og konsistensen, betyr det enten at det er luftlekkasje fra lungen, eller at det er en feil ved thoraxsuget. På enkelte typer thoraxsug er det mulig å avlese digitalt hvor mye luftlekkasje som er kommet fra lungen, noe som gjør det mulig å vurdere om luftlekkasjen endres. Væskemengden i sugekontrollkammeret regulerer sugestyrken på thoraxsuget og bør kontrolleres på hver vakt. Dersom sugestyrken er utilstrekkelig, kan drens behandlingen blir forlenget for pasienten. Koplingen mellom thoraxsuget og drenet må observeres jevnlig, slik at en eventuell lekkasje kan oppdages. Det er også viktig å unngå knekk eller bue på drensslangen for at suget skal være tilstrekkelig. Thoraxsuget må alltid plasseres under pasientens brysthøyde slik at tilbake renning til thorax unngås. Drenshandlingen er forbundet med en del risikofaktorer, og sykepleieren må følge nøye opp. Drensåpningen og koplinger må holdes sterile for å unngå alvorlige komplikasjoner som infeksjon og empyem.

Question 16

Nevn ulike typer kroniske lungesykdommer

Answer 16

Lungebetennelse, tuberkulose, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og lungekreft.

Question 17

Beskriv symptomer og observasjoner ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Answer 17

Kols utvikles gradvis, og det kan ta flere tiår før du merker de første symptomene. Når stoffer i sigarettrøyk irriterer slimhinnene i luftveiene over mange år og gir en betennelse, kan det utvikle seg til kols. Pasienter med kols vil være plaget av tung pust ved fysiske anstrengelser. Tungpusten kommer ofte etter flere år med hoste og økt slimproduksjon (kronisk bronkitt). Plagene forverres i forbindelse med luftveisinfeksjoner, og svært mange pasienter angir at kulde, rått vær og sterke lukter også gjør det tyngre å puste. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil noen også bli plaget av tung pust i hvile. Tre hyppige symptomer på kols er: langvarig hoste (røykhoste) slim fra lungene med oppspytt tung pust ved anstrengelse.

Question 18

Beskriv hva et pulsoksymeter er

Answer 18

Pulsoksymeter er et apparat som kontinuerlig beregner oksygenmetningen i små blodkar (arterier) like under hudoverflaten, samtidig som at det måler pulsfrekvens

Question 19

Nevn normalområde for SpO2

Answer 19

Normalverdien er fra 94% til 98%

Question 20

Nevn områder på pasienten et pulsoksymeter kan festes og SpO2 kan måles

Answer 20

Pulsoksymeteren kan festes på pasientens finger, tå, nesevinge eller øreflipp.

Question 21

Nevn mulige årsaker til feilmåling av Spo2 med pulsoksymeter

Answer 21

Feilkilder kan være at proben er skitten, at pasienten er dårlig sirkulert, at det er størknet blod på målingsstedet, eller at pasienten har mørk neglelakk.

Question 22

Nevn hvilke verdier man kan måle ved en blodgass analyse

Answer 22

Blodgassanalyse måler innholdet av oksygen, karbondioksid og ulike elektrolytter i blodet, samt blodets pH.

Question 23

Beskriv tiltak som kan iverksettes ved slimmobilisering hos en pasient med kronisk respirasjonssvikt

Answer 23

Væsketilførsel :Rikelig med drikke. Enten at noe å drikke som pasienten vil drikke selv, eller om pasienten kan få det intravenøs. Noen pasienter kan også like å få noe varmt å drikke og noen vil like å unngå melkeprodukter da det kan gi mer slim. Væske bidrar til å gjøre slimet mer flytende. Noen pasienter kan ha nytte av slimløsende legemidler eller av å få tilført fuktighet til lufta de puster inn.

Fysisk aktivitet: Fysisk aktivitet kan bidra til at pasienten kan lettere få opp slim fra luftveiene, øker tide volumet, du puster dypere og mer, som bidrar til å løsne slimet fra luftveiene. Noen pasienter klarer ikke å være i mye fysisk aktivitet, men selv de små passive bevegelsene kan hjelpe. Eks når armene strekkes over hodet, dette vil gjøre at brystkassen utvider seg og vil gi bedre ventilasjon.

Stillingsendring: Det er viktig at sykepleiere tenker på hyppig endring av stilling for bedre oksygenendring og økt slimmobilisering, spesielt for sengeliggende pasienter. Hvor hyppig sykepleieren trenger å endre stilling på pasienten er avhengig av hvor mye aktivitet pasienten beveger seg . Selve stillingsforandringen har størst betydning på grunn av den endrer luftfordelingen i lungene som gjør at slimet løsnes og hosterefleksen utløses.

Puste og hosteteknikk: Veilede pasientene i riktig hosteteknikk slik at vi unngår ineffektiv host.

Question 24

Beskriv hvorfor pasienter med kronisk respirasjonssvikt ofte utvikler underernæring

Answer 24

Mange kols pasienter har vekt problemer. Enkelte sliter med overvekt, som gir økt dyspne, men det største problemet er underernæring. Mange med lungesykdom synes det er slitsomt å spise. Det er ikke mulig å puste og spise samtidig, og under måltidet får de en økt opplevelse av dyspne. Lav vekt hos pasienter fører til med kols fører til dårligere lungefunksjon, redusert diafragmastørrelse, redusert aktivitetskapasitet og høyere dødelighet.

Question 25

Gjør rede for tiltak du vil iverksette for pasienter med kronisk obstruktiv lunge sykdom (KOLS) som er underernærte

Answer 25

Pasienten må informeres om vektreduksjon er uheldig, da en del pasienter ser det som positivt å gå ned i vekt. Det ideelle kostholdet for pasienter med alvorlig lungesykdom som er i ernæringsmessig risiko, er hyppige, små og næringstette måltider. Næringstette kost anbefales for å styrke immunforsvaret og på den måten forebygge infeksjoner. Rikelig drikke vil gjøre slimet mindre seigt, og det blir lettere å hoste opp. Melk og melkeprodukter gjør slimet seigere og bør unngås. Kald mat er mindre slimproduserende enn varm mat. Tørr mat, som tørt brød og kjeks, kan føre til at smuler setter seg fast i luftveiene, og pasienten kan få hosteanfall. Det er ikke bare maten som har betydning for vekten, den sosiale situasjonen innvirker også på appetitten. Dessuten bør pasienten oppfordres til å hvile før og etter maten.

Mange pasienter føler at det er slitsomt å lage mat, og ofte føler de seg mislykket når de ikke orker å spise. Har pasienten for lav kroppsmasseindeks, må ernæringstilskudd vurderes. Mange pasienter i ernæringsmessige risiko opplever god nytte av ernæringstilskudd, men skal det ha effekt, må ernæringsdrikke komme i tillegg til måltidet, ikke erstatte det. Ofte fører sykehusinnleggelser til vektreduksjon hos pasienter med kols. Sykepleieren må sette inn tiltak for å forebygge vektnedgang. Pasienten bør under sykehusoppholdet få ønskekost, og maten børe være ekstra energirik. De bør veies ukentlig slik at eventuelle endringer kan oppdages- det kan skje store vekttap uten at sykepleieren registrerer det, og ofte er pasienten skamfull over vekten og oppgir for høy vekt. Pasienter med kols bruker mye energi til respirasjonsarbeidet og har derfor problemer med å gå opp i vekt. Pasienten kan trenge praktisk hjelp til innkjøp og tillaging, spesielt ved en akutt forverring.

Question 26

Bruk av glukokortikoider kan redusere pasientenes hudkvalitet. Nevn typiske tegn på redusert hudkvalitet hos disse pasientene. Beskriv tiltak du vil iverksette for å hindre sårdannelse hos pasienter med redusert hudkvalitet på grunn av glukokortikoider.

Answer 26

Bruk av glukokortikoider kan gi hudatrofi (tynn hud som sprekker lett), blåmerker og redusert sårtilheling.

Pasientene kan ofte få sår , for eksempel ved fjerning av plaster. Fordi pasientene i tillegg ofte har lav vekt, er lite i aktivitet, og har dårlig allmenntilstand, er trykksårprofylakse viktig. Utsatte steder som sete, albuer og hæler bør observeres jevnlig av sykepleieren. Enkelte pasienter ønsker å sitte høyt i thoraxleie hele tiden, noe som kan gjøre forebygging av trykksår vanskelig.

Løsningen kan være å legge pasienten litt på skrå i stedet for å snu ham helt over på siden. Bruk av spesialmadrasser, som tempurmadrass eller aller helst dynamisk luftmadrass, er viktig for trykksårforebygging.

Question 27

Pasienter med kroniske lungesykdommer har ofte redusert fysisk kapasitet. Gjør rede for hvordan du vil hjelpe denne pasientgruppen med personlig hygiene.

Answer 27

En aktivitet som kan være anstrengende for pasienter med dyspne, er personlig hygiene. Når sykepleieren hjelper pasienter med stell, er det viktig å få et godt mellommenneskelig forhold for at pasienten skal få en god opplevelse. Det er viktig at sykepleieren tilbyr pasienten hjelp til personlig hygiene, for en del pasienter virker friskere enn de er. Det er ofte en fordel å vente med stellet til litt ut på dagen, siden luftveisplagene gjerne er verst tidlig om morgenen.

Mange lungesyke trenger hjelp til dusjing fordi vanndampen gir dem dyspne. Pasienten bør få sitte i høyt thoraxleie under stellet for å opprettholde best mulig ventilasjon. Et av målene ved å hjelpe en alvorlig lungesyk pasient med personlig hygiene er at vedkommende ikke blir tungpustet, for det er det pasientene frykter mest. Har sykepleieren det travelt, blir pasienten ofte stresset, noe som kan føre til hyperventilering, dyspne og hoste. For å unngå at det skjer, må sykepleieren bruke god tid og ta pauser. Det er viktig å forberede pasienten på hva som skal skje underveis, og ikke gjøre flere ting samtidig. Sykepleier og pasient tolker ofte hjelp til personlig hygiene på ulike måter: Pasienten kan tolke sykepleieren som stresset og lite villig til å hjelpe, mens sykepleieren tolker pasienten som uvillig og til del krevende. For å unngå slikt må pasientens integritet og velvære prioriteres.

Når en hjelper pasienter med lungesykdom med personlig hygiene, kan det av og til være riktig å hjelpe det med ting som de kan klare selv. Det er ofte bedre at pasienten bruker kreftene til å gå tur med fysioterapeuten eller til å spise, enn til å stelle seg.

Question 28

Beskriv psykiske plager som er typisk for pasienter med kronisk lungesykdom

Answer 28

Pasienter med alvorlig dyspne og mange sykdomsforverringer kan få psykiske plager som angst og depresjon. Kolspasienter har høyere forekomst av angst og depresjon enn normalbefolkningen, og forekomsten øker med alvorlighetsgraden av sykdommen. Pasienter utvikler ofte angst for å få anfall og får etter hvert nedsatt livskvalitet.

Alvorlig lungesyke pasienter blir ofte isolert i hjemmet, og mange er ensomme. De sliter i mange tilfeller med å opprettholde et godt nettverk. Variasjonen i sykdommen gjør at de stadig må bryte avtaler, noe som kombinert med angst og depresjon fører til at mange opplever at nettverket forsvinner. Sosial isolasjon kan igjen forverre de psykiske plagene som angst og depresjon.

Question 29

Nevn 2 mikrober som kan årsake bakteriell lungebetennelse

Answer 29

Pnemuokokker (haemophilus influenzae) og mycoplasma pneumoniae)

Question 30

Nevn 2 mikrober som kan årsake viral lungebetennelse

Answer 30

Virus (RS-virus) og Adenovirus

Question 31

Nevn symptomer ved bakteriell lungebetennelse

Answer 31

Dyspne og rask respirasjonsfrekvens.
Feber og nedsatt allmenntiltand
Tykt, farget ekspektorat (rustrødt, grått, grønt eller gult)
I noen tilfeller smerte ved dype innpust og hoste

Question 32

Gjør rede for hvilke observasjoner du vil gjøre av pasienter med lungebetennelse

Answer 32

Lungebetennelse kan forårsake sepsis, og det er derfor viktig å se regelmessig inn til pasienten og overvåke blodtrykk, puls, oksygenmetning (Sao2) og temperatur. Frekvensen på overvåking vurderes ut fra pasientens tilstand i samråd med lege. Pneumoni kan også føre til respirasjonssvikt, og i så fall må oksygentilførsel justeres i samråd med lege. I noen tilfeller vil det være aktuelt med mekanisk ventilasjonsstøtte i form av CPAP eller respirator. Denne behandlingen må foregå i enheter som har kompetanse i bruk av disse hjelpemidlene.

Rask respirasjon forårsaker væsketap. Væsketap sammen med feber kan føre til dehydrering og til at ekspektoratet i lungene blir seigt og vanskelig å hoste opp. Pasienten bør drikke minimum 1500 ml per døgn. Ved feber må væskeinntaket økes. Det må observeres hvor mye pasienten drikker, og ut fra dette vurderes om det er behov for ytterlige væsketilførsel intravenøst. Sykepleierne må sørge for at der frisk drikke tilgjengelig, og oppmuntre pasienten til å drikke.

For å oppnå så god ventilasjon som mulig er det viktig at pasienten sitter godt oppreist i senga. Fowlers leie, der hodeenden er hevet og pasienten må holde senga noen dager, er det viktig å informere han om at han må gjøre øvelser med føttene for å forebygge trombose. Pasienten bør oppmuntres og støttes til å være i aktivitet, da aktivitet kan forebygge sekretstagnasjon.

Feber og oksygenterpai gir tørre munnslimhinner. Det er viktig å tilrettelegge for munnstell, både av hensyn til pasientens velvære og for å hindre ytterligere smitte av bakterier fra munnhulen. Hoste ved pneumoni kan være smertefull, og pasienten vegrer seg kanskje for å hoste eller for å puste dypt. Da kan det være aktuelt å tilby et smertestillende legemiddel. Hostedempende legemidler frarådes, da det er viktig at pasienten får opp ekspektorat. Pasienten bør informeres om betydningen av god håndhygiene etter hoste, slik at han unngår å spre sin bakterieflora til andre pasienter.

Vansker med å puste kan gjøre pasienten engstelig, noe som igjen kan føre til raskere og mer overfladisk respirasjon. Det er viktig å berolige pasienten, og søre for at han er godt informert og slipper å bruke unødige krefter. Med riktig antibiotikabehandling vil tilstanden som oftest bedre seg gradvis.

Question 33

Beskriv hvorfor pasienter med lungebetennelse risikerer å bli dehydrerte.

Answer 33

Rask respirasjon forårsaker væsketap. Væsketap sammen med feber kan føre til dehydrering og til at ekspektoratet i lungene blir seg og vanskelig å hoste opp. Pasienten bør drikke minimum 1500 ml per døgn. Ved feber må væskeinntaket økes.

Question 34

Nevn hvilke konsekvenser det kan ha for sykdomsforløpet dersom pasienten er dehydrert.

Answer 34

Det kan forverre tilstanden ved at slim og ekspektorat i lungene ikke blir mobilisert grunnet lite væskeinntak.

Question 35

Nevn sykepleietiltak for å forebygge dehydrering

Answer 35

Det må observeres hvor mye pasienten drikker (helst 1500ml per døgn). Sykepleieren må sørge for at det er frisk drikke tilgjengelig, og oppmuntre pasienten til å drikke.

Question 36

Gjør rede for tiltak for å opprettholde god ventilasjon av en pasient med lungebetennelse.

Answer 36

For å oppnå så god ventilasjon som mulig er det viktig at pasienten sitter godt oppreist i senga. Fowlers leie, der hodeenden er hevet og pasientene støttet opp med puter, er t godt leie i så måte. Hvis pasienten må holde sengen noen dager, er det viktig å informere om at han må gjøre øvelser med føttene for å forebygge trombose. Pasienten bør oppmuntres og støttes til å være i aktivitet, da aktivitet kan forebygge sekretstagnasjon.

Question 37

Nevn to mekanismer som er viktige ved slimmobilisering

Answer 37

Hoste, og dyp respirasjon er viktige mekanismer for å mobilisere slim.

Question 38

Beskriv hvorfor det er viktig med munnstell til pasienter med lungebetennelse

Answer 38

Feber og oksygenterapi gir tørre munnslimhinner. Det er viktig å tilrettelegge for munnstell, både av hensyn til pasientens velvære og for å hindre ytterlige smitte av bakterier fra munnhulen.

Question 39

Nevn symptomer på tuberkulose

Answer 39

Langvarig feber, hoste, blodtilblandet ekspektorat, redusert allmenntilstand, gradvis vekttap, nattesvette og generell sykdomsfølelse eller utmattelse

Question 40

Beskriv hvordan man tar en prøve for å påvise tuberkulose

Answer 40

For å påvise smitteførende tuberkulose benyttes eksepektoratprøve. Dersom pasienten ikke har ekspektorat, kan en bruke indusert suptum eller bronikalskyllevæslke.

Ekspektoratprøve tas helst om morgenen før pasienten har spist, for at materialet ikke skal forurenses. Det er viktig å instruere pasienten i å hoste dypt for å få opp ekspektorat fra lungene, da det er her de “syrefaste stavene” (en betegnelse for tuberkelbasillen og noen nærbeslektede arter) Eventuelt kan befinne seg.

Question 41

Beskriv hvordan pasienter med smitteførende tuberkulose skal isoleres på et sykehus

Answer 41

Å følge de nasjonale smittevernstiltak er viktige for å unngå spredning av smitte videre til andre. Disse tiltakene som gjelder ved isolering av en pasient med smitteførende tuberkulose: -Hygiene -Infeksjonsforebygging -Personlig beskyttelsesutstyr -Smitteisolering -Opphør av isolering.
Tuberkulose er for mange en tabubelagt sykdom. Enkelte pasienter ønsker ikke å ta imot besøk av den grunn. Dette ønske må selvfølgelig respekteres. En skal ivareta hver enkelt pasient der de er, og at det kan være en psykisk belastning med isolasjon, både for pasienten selv og pårørende. Informasjon er nøkkelen til et bedre opphold på isolat. Både pasienten selv og dens familie og venner trenger informasjon om infeksjonsstatus og retningslinjene som følger med isoleringen. En skal gi forståelig veiledning og alltid forklare hvorfor rutiner blir gjort i forhold til smitteregimer.

Question 42

Beskriv hva som menes med direkte observert behandling (DOT) i forbindelse med tuberkulose

Answer 42

Etter forskrift om tuberkulosekontroll skal pasienten ta sine tabletter ved direkte observert behandling (DOT), det vil si at helsepersonell skal se at tablettene inntas og svelges. Det er viktig å fortelle pasienten hvorfor det er slik, da et godt samarbeid er grunnlaget for vellykket legemiddelbehandling.