Sykdomslære Nervesystemet Flashcards
Nevn hva som menes med nevrologiske utfall, fokale nevrologiske utfall, globale nevrologiske utfall, sentrale fokale utfall og perifere fokale utfall.
Nevrologiske utfall: Svekket eller tapt funksjon i nervesystemet
Fokale utfall: Gjelder bare et avgrenset område av nervesystemet
Globale nevrologiske utfall: Svikene funksjon i alle deler av nervesystemet
Sentrale fokale utfall: skyldes sykdom/skade i sentralnervesystemet
Perifere fokale utfall: skyldes sykdom/skade i det perifere nervesystemet
Nevn et eksempel på utfall fra hver av de tre funksjonelle delene av nervesystemet: Motoriske utfall, autonome utfall og kognitive utfall.
Motorisk utfall: For eksempel lammelse i venstre hånd
Autonome utfall: Inkontinent
Kognitive utfall: Tap av ulike intellektuelle funksjoner, f-eks språk og hukommelse
Nevn hvilke utfall som kan oppstå ved sykdom som svekker den delen av nervesystemet som er ansvarlig for viljestyrte bevegelser.
Komplett lammelse eller paralyse kan forekomme som nervesykdommer, disse rammer sammentrekning av tverrstripet muskulatur.
Nevn forskjellen mellom paralyse og parese
Paralyse er fullstendig lammelse og parese er delvis lammelse. Alvorlighetsgraden på parese kan variere.
Beskriv hvordan hemiplegi (halvsidig lammelse) oppstår
Sykdomsprosesser i hjernestammen eller i dypet av storehjernen kan blokkere forbindelsen til samtlige motonevroner i kroppen, noe som i verste fall fører til at pasienten blir fullstendig lammet. Men bare fordi nervebanene som styrer de to kroppshalvdelene, kommer fra hver sin hjernehalvdel, er det vanligst med halvsidige utfall- dette kalles hemiplegi
Beskriv hva som kjennetegner motoriske utfall ved sykdom i det primære motoriske barkområdet.
Sykdomsprosesser i det primære motoriske barkområdet gir også opphav til lammelser i motsatt kroppshalvdel. I de mediale delene av det motoriske gir derfor hovedsakelig lammelser i beina, mens skader i de laterale delene gir utfall i armen. Dessuten blir bevegelser kontrollert av finmotoriske preisjonsbevegelser, som regel hardest rammet.
Beskriv hva som kjennetegner økt muskeltonus av typen spastisitet.
Spastisitet kjennetegnes ved motstand mot en rask bevegelse av en muskelgruppe, dette er typisk ved pareser fra sentralnervesystemet. Spastisitet kan ved kjapp bevegelse av for eksempel benet til en pasient kjennes ut som pasient stritter imot, selv om pasienten i realitet slapper av
Beskriv hva som kjennetegner apraksi, og nevn hvilket område av hjernen som er skadet ved dette symptomet.
Apraksi er problemer med å gjennomføre viljestyrte, sammensatte handlinger, for eksempel å låse opp en dør eller bruke spisebestikk og andre redskaper. Skaden sitter i hjernebarken i parietallappen på venstre side
Beskriv hvorfor symptomene ved akutt hjerneskade kan bedres de første dagene og ukene.
Det er ikke mulig for ødelagte nerveceller å bygge seg opp igjen etter en akutt hjerneskade, men det kan være nevroser/nerveceller som etter den akutte hjerneskaden er midlertidig ute av funksjon. Disse kan over uker etter skaden i hjernen bli bedre og “koblet” på igjen. Det er etter en hjerneskade mulig med trening og rehabilitering og omskolere noen av de oppgavene de ødelagte cellene hadde.
Beskrive det fysiologiske grunnlaget for og nytten av målrettet rehabilitering.(hjerneslag)
I første omgang er det viktig med en nøye kartlegging av både hva pasienten ikke klarer, og av hvilke funksjoner som fortsatt er tilstede. Dernest må man raskest mulig starte målrettet trening og rehabilitering. Begge deler forutsetter et nært, tverrfaglig samarbeid mellom sykepleier, lege, fysioterapeut, ergoterapeut og eventuelt andre yrkesgrupper. Mange pasienter opplever en betydelig funksjonsbedring, og har også mindre risiko for komplikasjoner.
Beskriv hvordan sykdom i primære sensoriske barkområder, thalamus eller de sensoriske banene fra ryggmarg og hjernestamme kan påvirke sansefunksjonene.
Ved slik sykdom i sansefunksjonene kan pasientenere klage over at deler av kroppen virker “numne” eller “følelsesløse”, og utvikler ofte samtidig ataksi eller andre motoriske forstyrrelser; storhjernen er helt avhengig av normal sanseinformasjon fra huden og bevegelsesapparatet for å kunne kontrollere viljestyrte bevegelser. Opphevet smertesans medfører dessuten risiko for mekaniske skader og kroniske skader, ettersom organismen ikke lenger “alarmeres” på normal måte.
Beskrive symptomene agnosi og neglekt.
Agnosi; betyr å ha problemer med å kjenne igjen vante gjenstander eller omgivelser, uten at pasienten har et påvisbart sansetap. Problemet er snarere manglende evne til å fortolke normal sanseinformasjon, noe som tyder på en sykdomsprosess i hjernebarkens assosiasjonsområder.
Et beslektet fenomen er Neglekt, det vil si ensidig redusert oppmerksomhet, der pasienten er tilbøyelig til å overse den ene halvparten av omverdenen eller sin egen kropp.
Beskriv hva som kjennetegner sentrale autonome utfall i nevroner som kontrollerer urinblære og endetarm.
Sentrale autonome utfall i disse organene oppstår ved sykdomsprosesser som avbryter forbindelsen mellom de sakrale ryggmargsegmentene og høyere nivået. I dette tilfellet er refleksbuenene intakte, ettersom de perifere autonome nevronene fungerer som normalt, men pasienten har ingen bevist opplevelse av urinblærens og endetarmens fyllingsgrad.
Refleksene kan heller ikke kontrolleres av viljen; de er snarere “overaktive”, på samme måte som strekkerefleksene ved sentrale pareser. Konsekvensen kan blant annet bli urininkontinens av “urge”-type.
Beskriv tre hovedtyper bevissthetsforstyrrelser: Vedvarende bevissthetsreduksjon, synkope (besvimelse) og varierende bevissthet.
Vedvarende bevissthetsreduksjon: kan sammenlignes med søvn. Dersom pasienten ikke er vekkbar, brukes betegnelsen koma, som i sin sterkeste form innebærer totalt fravær av reaksjon på ytre stimuli.
Synkope: eller besvimelse er en kortvarig og forbigående bevissthetsreduksjon som følge av endret blodstrøm til hjernen.
Varierende bevissthet: innebærer at pasienten svinger fra å være våken og oppkavet til å være sløv og apatisk
Nevn hvilken kognitiv funksjon som er rammet ved afasi.
Redusert språkfunksjon
Beskriv hva som menes med uttrykkene motorisk og sensorisk afasi.
Med motorisk så er selve språkproduksjonen hemmet, mens i det sensoriske er språkforståelsen ødelagt/rammet.
Beskriv hva som kjennetegner dysartri og hvorfor dysartri ikke er en kognitiv funksjonsforstyrrelse.
Dysartri kan forvekelsk med motorisk eller sensorisk afasi, Dysartri betyr taleproblemer på grunn av motoriske forstyrrelser i strupen, tungen eller lepene.
Nevn hvor i hjernen skaden som oftest er lokalisert ved motorisk og ved sensorisk afasi.
Motorisk og sensorisk afasi er spesielt karakteristisk for sykdomsprosesser henholdsvis i Brocas og Wernicks område, som er lokalisert på hver side av hørslesbarken i venstre hemisfære.
Nevn grunnen til at mange tilfeller av afasi ikke kan klassifiseres som enten motorisk eller sensorisk afasi, men blandingsformer.
Fordi språkforstyrrelsen kan sitte flere steder i hjernen og kan ikke la seg kategoriseres.
Nevn definisjonen av «nevropati».
Nevropati er en samlebetegnelse for lidelser i perifere nerver.
Nevn definisjonen av «polynevropati».
Ved polynevropati er mange nerver påvirket samtidig (poly = mange/mer)
Nevn tre årsaker som kan føre til polynevropati.
Diabetes, alkoholisme, vitaminmangel, legemiddelbivirkninger, mekaniske skader, revmatiske sykdommer og svulster.
Beskriv typiske symptomer ved diabetisk polynevropati.
Ved diabetisk polynevropati rammes også autonome nervefibrer til indre organer, noe som blant annet kan medføre ortostatisk hypotensjon og synkopetendens. Andre vanlige plager er forstoppelse, vannlatingsforstyrrelser og erektil dysfunksjon (impotens). Samtidig er smertesansen i innvollene svekket; et hjerteinfarkt kan for eksempel forløpe mer eller mindre ubemerket.
I tillegg til disse utfallene kan nevropati også være forbundet med kriblende smerte eller stikkende sansefenomener (parestesier) Enkelte pasienter har svært plagsomme nevropatiske smerter
Nevn de viktige forebyggende tiltak mot diabetisk polynevropati.
Ved å ha kontroll over vekten, være aktiv, slutte å røyke og viktigst av alt - å sørge for å ha mest mulig normale blodsukkernivå.
Nevn definisjonen av «epileptisk anfall»
Epileptiske anfall er et overordnet samlebegrep for alle varianter av plutselig overaktivitet i hjernebarkens nevroner, enten det skyldes en veldefinert sykdomsprosess i hjernen eller en epilepsisykdom.
Beskriv impulsaktiviteten i hjernens celler ved et epileptisk anfall.
Et epileptisk anfall innebærer en plutselig og umotivert strøm av nerveimpulser fra nevroner fra hjernebarken; man kan forestille seg at de “henger seg opp”, slik at andre områder blir “bombardert” med en skur av signaler.
Beskriv det typiske forløpet av et generalisert tonisk-klonisk anfall (GTK-anfall).
Et GTK-anfall er karakterisert av plutselig bevissthetstap kombinert med voldsom tonisk (altså vedvarende” sammentrekning av skjelettmuskulatur. Pasienten faller om, det er kortvarig respirasjonsstans, og vanligvis avgang av urin og avføring. Noen sekunder senere følger gjerne en fase med kloniske (det vil si rytmiske) muskelkontraksjoner, før pasienten gradvis faller til ro. Etter anfallet går pasienten inn i en dyp postikal søvn, som ofte varer i en halv times tid; denne perioden kan vedkommende være nesten umulig å vekke. I forbindelse med anfallet kan pasienten slå seg kraftig, og i verstefall pådrag seg alvorlige skader.
Nevn definisjonen av «status epilepticus» og hva denne tilstanden kan føre til.
Vedvarende epileptiske anfall kalles “status epilepticus”. Denne tilstanden kan gi permanent nervecelleskade og være livstruende, spesielt dersom den oppstår i forbindelse med et GTK-anfall.
