Sykdomslære Åresykdommer Flashcards
Beskriv hvordan aterosklerotiske plakk oppstår i arterier.
Endotelcellene i en arterie utsettes for giftstoffer og mekanisk slitasje fra selve blodstrømmene. Over tid skades endotelcellene; dermed kan fettstoffer passere fra blodet til spalten mellom endotelet og det underliggende bindevevslaget. Resultatet blir en form for kronisk betennelse der, der fettstoffene fagocyteres av makrofager, samtidig som fibroblaster er ansvarlige for syntese av bindevevsfibrer og utvikling av fibrose. Prosessen er selvforsterkende; det aterosklerotiske plakket blir altså gradvis større og større, slik at arterien blir trangere og trangere .
Nevn fem risikofaktorer som bidrar til utvikling av aterosklerose.
Alder, kjønn, arv, røykevaner og blodtrykk
Beskriv hvordan kolesterol, tobakksrøk og høyt blodtrykk forverrer aterosklerose.
Tobakksrøk: Er en svært viktig risikofaktor. Ulike giftstoffer kan gi endotelcelleskade; i tillegg kan kjemiske forbindelser i røyken påvirke fettstoffer i blodet slik at de lettere avleires i åreveggen.
Høyt blodtrykk: Jo høyere blodtrykket er, desto større er den mekaniske belastningen på åreveggen, og desto lettere kan endotelcellene skades,
Kolesterol: har en større tendens enn andre fettstoffer til å avleires i åreveggen. Høy konsentrasjon av LDL er ugunstig for kroppen, men det gode HDL-kolesterolet er gunstig fordi det kan indikere lavere risiko for utvikling av aterosklerose.
Gjør rede for hvordan en aterosklerotisk stenose kan føre til hypoksi i vevet som får sin blodforsyning fra arterien med stenose.
Blodstrømmen gjennom et organ avhenger av to forhold; trykket i den tilførende arterien og motstanden i blodårene i organet. I friske organer blir mostanden regulert av arteriolene. Aterosklerotiske stenoser fører imidlertid til vedvarende høy mostand og tilsvarende lav blodstrøm, som ikke kan kompenseres ved at arteriolene utvider seg. Dermed hindres transporten av oksygen til cellene
Konsekvensen av redusert oksygentilførsel avhenger av cellens oksygenbehov. Ved moderate aterosklerotiske stenoser i muskelarteriene kan derfor oksygentilførselen være tilstrekkelig i hvile. Fysisk aktivitet medfører imidlertid et misforhold mellom oksygentilbud og -etterspørsel; cellene rammes av hypoksi, og pasienten klager over smerter.
Beskriv hvordan trombose og emboli kan oppstå i et aterosklerotisk plakk.
Et aterosklerotisk plakk er i utgangspunktet dekket av et kontinuerlig lag med endotelceller. Virvler eller turbulens som oppstår i blodstrømmen rundt et slikt plakk, kan imidlertid føre til at endotellaget “rives løs” slik at blodet kommer i direkte kontakt med den underliggende ansamlingen av fett og bindevev. Dermed aktiveres hemostasemekanismene, og det dannes en blodpropp eller trombe i direkte tilknytning til det aterosklerotiske plakket.
I det største arteriene, som aorta, blir trombene sjelden store nok til å hindre blodstrømmen. Derimot er det fare for at en liten trombebit kan løsne og kile seg fast lenger ute i arteriesystemet. En slik arteriell embolus gir også opphav til akutt hypoksisk celleskade.
Beskriv hva et aneurisme består av og hvilken akutt komplikasjon et aneurisme kan medføre.
Store plakk kan redusere den mekaniske styrken i åreveggen, slik at den presses ut av blodtrykket. Dermed oppstår en utposning- et aneurisme - som gradvis vokser seg større og større. Til slutt kan imidlertid åreveggen plutselig revne eller rumpere, slik at det oppstår livstruende, arteriell blødning, ofte ledsaget av kraftige smerter.
Nevn hvilke arterier og organer som er spesielt utsatt for å få aterosklerotiske stenoser og hvilke sykdommer dette kan medføre.
Aterosklerose i hjernens arterier forårsaker blant annet hjerneslag. Aterosklerose i arteria renalis er en viktig årsak til høyt blodtrykk. Aterosklerose i arterier som forsyner tarmen, kan gi opphav til kroniske magesmerter.
Nevn hvor aterosklerose er vanligst i arteriene som går til og i underekstremitetene.
Vanligst i arterie iliaca externa eller arterie femoralis.
Gjør rede for smertemønsteret ved claudicatio intermittens og hvordan forverring kan merkes.
Konsekvensen er det samme, utensett hvor forsnevringer sitter: ved gange øker energiomsetningen i skjelettmuskulaturen. Fordi stenosene hindrer en tilsvarende økning av blodstrømmen, blir det et misforhold mellom oksygentilførsel og oksygenforbruk., Slik at mukselfibrene utsettes for moderat hypoksi.
Dermed må fortsatt energiforsyning sikres ved hjelp av anaerob katabolisme, noe som medfører økt intracellulær laktatkonsentrasjon og redusert pH. Skjelettmuskulaturen blir følgelig stiv og smertefull på samme måte som ved intens fysisk aktivitet hos friske. Etter noen minutters hvile gjenopprettes balansen mellom oksygentilførsel og oksygenbruk, slik at muskelfunksjon blir normal igjen. Pasienter med aterosklerose i underekstremitetsarteriene beskriver altså smerter som oppstår etter noen meters gange, og som forsvinner igjen når de står stille.
Beskriv symptomer og konsekvenser av kronisk iskemi i underekstremiteten.
Konsekvenser for vedvarende hypoksi kan skade samtlige vevsstrukturer i underekstremiteten. Huden blir tynnere - ofte oppstår det åpne, smertefulle sår - hår og negler forsvinner, skjelettmuskulaturen svekkes, og lokale nervefibere går til grunne. I det mest alvorlige tilfellene blir et område svart, livløst og “råttent” - denne tilstanden kalles gangren (koldbrann)
Nevn symptomer fra en av underekstremitetene som kan tyde på plutselig opphevet blodtilførsel på grunn av trombe eller embolus.
Karakteriske smerter, blek hud, manglende puls og gangrenøse sår er typisk for stenoser i arteriene til underekstremitetene.
Nevn symptomer, observasjoner og undersøkelser som kan bidra til å diagnostisere stenoser i underekstremitetenes arterier.
Symptomer: pasientens smertebeskrivelse er ofte karakteristisk; i tillegg påviser man tynn hud på beinet, og svak eller manglede puls i fotens arterier
Observasjoner: svarte sår ytterst på tærne, kan være væskende og illeluktende
Undersøkelser: Røntgenundersøkelser, ultralyd og MR.
Beskriv pleietiltak som kan forebygge gangren i tærne
Noen kan ha glede av å la det vonde beinet dingle utfor sengekanten. På den måten utnyttes tyngdekraften til å bedre blodgjennomstrømmingen. Huden må stelles varsomt og grundig, slik at en intakt hudbarriere bevares lengst mulig.
Oppstår det likevel sår, er det ofte nødvendig å fjerne dødt (nekrotisk) vev for at såret skal kunne gro. Sinkmangel, som først og fremst rammer eldre, hemmer reparasjonsprosessen.
Beskriv legemidler som brukes for å forebygge og behandle arteriell trombose og emboli i underekstremitetene.
Acetalsalisylsyre (albyl-E, Novid) hemmer blodplatenes evne til å klumpe seg sammen. Fast bruk av dette legemiddelet forebygger derfor trombose og emboli hos pasienter med aterosklerose i undesktremitetnee.
Skulle like vel en slik komplikasjon oppstå, kan man forsøke å løse opp blodproppen ved hjelp av et fibrinolytisk legemiddel, hemmer kroppens system for å motvirke blodproppdannelse
Nevn behandlingsmetoder for aterosklerose i underekstremitetene og hva de går ut på.
Enkle stenoser kan ofte fjernes ved help av Radiologiske intervensjonsteknikker, der forsnevringen utvides ved hjelp av en liten ballong som føres inn i åren.
Mer omfattende stenoser krever kirurgisk inngrep (en bypass), lager omvei for blodet rundt de trange årepartiene.
