Sykdomslære Hjertesykdommer Flashcards
Gjør rede for hvordan brystsmerter oppstår ved angina pectoris.
Brystsmertene ved angina pectoris oppstår på tilsvarende måte som smerter i beina ved claudicatio intermittens (røykbein, smerter i beina på grunn av dårlig sirkulasjon i pulsårene, arteriene).
Ved moderate setonser på koronararteriene er blodtilførselen tilstrekkelig i hvile. Ved fysisk aktivitet øker imildertid energiomsetningen i myokard, slik at det oppstår et misforhold mellom oksygenbehov og oksygentilførsel.
Tilsvarende skjer i forbindelse med måltider, fordi økt blodgjennomstrømning i tarmen forutsetter høyere minuttvolum. Pasienter med alvorlige koronararterierstenoser kan derfor få brystsmerter etter matinntak.
Beskrive typiske symptomer ved angina pectoris.
Pasienter beskriver symptomene ofte som klemmende, trykkende eller pressende som om en person står på brystet eller griper det med en klo. Smertene kan hos noen sitte andre steder enn midt i brystet, for eksempel i øvre del av magen. De kan også stråle ut i armene eller opp i kjeven og halsen. Utløses av anstrengelse
Beskriv hvordan alvorlighetsgrad og forverring av angina pectoris kan bedømmes ut fra hvilke situasjoner symptomene kommer i.
Ved moderat stenose har myokard tilstrekkelig tilgang på oksygen i hvile
Ved fysisk aktivitet, for eksempel trappegang, øker imidlertid myokards oksygenbehov, noe som fører til iskemi- pasienten får smerter ved anstrengelse.
Ved svært trang stenose er oksygentilførselen utilstrekkelig i enhver situasjon - pasienten får hvilesmerter.
Nevn hva som skiller stabil angina pectoris fra ustabil angina pectoris.
Ved stabil angina pectoris har de aterosklerotiske stenosene noenlunde konstant størrelse.
En rask forverring av anginaplagene - ustabil angina pectoris.
Nevne hvilke prøver som brukes til å diagnostisere angina pectoris og hva de kan vise.
Arbeids-EKG, Korinar angiografi og CT-undersøkelse
Nevn risikofaktorer for angina pectoris som bør kartlegges ved utredningen.
Dessuten må man kartlegge risikofaktorer for aterosklerose, det vil si arvelig disposisjon, tobakksbruk, høyt blodtrykk diabetes, hyperkolesterolemi (høyt LDL kolesterol), overvekt og inaktivitet.
Gjør rede for hvordan disse legemiddelgruppene virker i behandling av angina pectoris:
Betablokker
Nitratpreparater
Kalsiumblokker
Betablokkere reduserer kontraktiliteten og hjertefrekvensen ved å hindre bindingen av adrenalin og noradrenalin til betaadrenerge reseptorer i hjertemuskelcellene. Disse legemidlene blokkerer imidlertid også betaadrenerge reseptorer i glatte muskelceller, noe som har den motsatte effekten, nemlig økt muskelsammentrekning. Dermed påvirkes funksjonen i en rekke organer, noe som forklarer bivirkninger som astma (sammentrekning av bronkioler), erektil dysfunksjon (arteriolkonstriksjon i kjønnsorganene) og kalde hender og føtter (arteriolkonstriksjon i huden). Binding til betaadrenerge reseptorer i hjernen kan dessuten endre stemningsleiet og forårsake depresjon og søvnløshet.
Såkalte selektive betablokker binder seg hovedsakelig til beta – 1 – reseptorene, som nesten utelukkende finnes på hjertemuskelceller. Forekomst av bivirkninger er derfor for lavere. Eksempler på alminnelige preparater er Atenolol (Tenormin) og metoprolol (Metoprolol, Seloken, Selo – Zok). I dag brukes som regel selektive betablokkere i behandling av angina pectoris.
Nitratpreparater virker avslappende på glatt muskulatur slik at vener utvider seg, noe som reduserer venetrykket. Bivirkninger er knyttet til utvidelse av andre årer: en del pasienter får blant annet hodepine som følge av økt blodstrøm til hjernen. I tillegg er besvimelsestendens et alminnelig problem; når venetrykket går ned, reduseres nemlig hjertets fylling, noe som igjen kan føre til fallende slagvolum, minuttvolum og blodtrykket.
Nitratpreparatene har imidlertid kort halveringstid, slik at eventuelle bivirkninger raskt forsvinner. Toleranseutvikling er vanlig – ved kontinuerlig, langvarig bruk blir altså effekten gradvis dårligere. Glyseroltrinitrat kan administreres sublingvalt (nitroglycerin) eller som en spray på munnslimhinnen (nitrolingual). Absorpsjonen i blodet er rask, men virkningen er kortvarig. Kontinuerlig tilførsel kan oppnås ved at spesiallaget «nitroplaster» (transiderm – Nitro) som klebes på huden og avgir legemiddelet kontinuerlig til blodet. Intravenøs infusjon av glyseroltrinitrat (Nitroven, Glycerylnitrat) omtales ofte som et nitrodrypp. Denne administrasjonsformen er særlig velegnet hos pasienter med ustabil angina eller mistanke om hjerteinfarkt, der det er viktig med kraftig umiddelbar effekt.
Kalsiumblokkere reduserer sammentrekning av hjertemuskulatur og glatt muskulatur ved å påvirke kalsiumkanaler i cellemembranen. Dermed reduseres hjertets kontraktilitet. Samtidig utvides kroppens arterioler slik at total perifer motstand går ned, noe som medfører fallende blodtrykk. enkelte Kalsiumblokkere påvirker dessuten hjertets ledningssystem slik at hjertefrekvensen bremses. Overdosering med disse legemidlene fører til markert reduksjon av både minuttvolum og total perifer motstand, slik at pasienten får hypotensjon. I tillegg kan hjertets ledningssystem forstyrres, slik at det oppstår en arytmi. I lave doser har Kalsiumblokkere derimot få bivirkninger. De administreres vanligvis peroralt. Eksempler er Amlodipin (Norvasc).
Gjør rede for behandling av angina pectoris med PCI (percutaneous coronary intervention) og bypassoperasjon
Behandlingen av angina pectoris tar sikte på enten å øke oksygentilførsel til myokard eller å redusere oksygenforbruket . Det først nevnte kan oppnås gjennom behandling som gjenoppretter normal koronarartereranatomi. PCI er en radiologisk intervensjonsprosedyre der et tynt kateter blir ført fra arteria radialis eller arteria femoralis til det stenotiske området i koronararteriene
Ved å blåse opp en liten ballong ytterst på kateteret kan man utvide stenosen. Som oftest blir det også satt inn en stent, en nettingformet metallhyse som sørger for å opprettholde normal årediameter.
Av og til kan PCI være teknisk vanskelig. I så fall kan koronarsirkulasjonen bedres gjennom en bypassoperasjon, der en blodåre fra et annet sted i kroppen brukes til å lage “omveier” utenom de stenotiske områdene. En bypassoperasjon er et omfattende inngrep, der hjertet som regel stanses i en kort periode mens pasientens sirkulasjon ivaretas av en såkalt hjerte-lunge-maskin. Som følge av gode kirurgiske teknikker er risikoen likevel lav.
Beskrive mulige måter å administrere nitratpreparater på i ulike situasjoner
Glyseroltrinitrat kan administreres sublingvalt eller som spray på munnslimhinnen. Absorpsjonen i blodet er rask, men virkningen er kortvarig. Det kan også bli gitt som intravenøs infusjon.
Nevn virkningen av acetylsalisylsyre og klopidogrel ved angina pectoris
Acetylsalisylsyre i lav dose gjør blodplatene mindre “klebrige”.
Klopidogrel brukes ved ustabil angina pectoris når det er svært høy risiko for trombdedannelse.
Beskriv behandlingstiltak som tar sikte på å redusere risikofaktorer for videre forverring av angina pectoris.
Forebyggende behandling ved angina pectoris tar sikte på å hindre utvikling av de aterosklerotiske plakkene ved å påvirke relevante risikofaktorer, enten ved livsstils intervensjon eller ved bruk av legemidler. Dessuten ønsker man å beskytte pasienten mot hjerteinfarkt ved hjelp av legemidler som hemmer trombedannelse. Hyperkolesterolemi kan behandles med statiner, som atorvastatin (Lipitor) og simvastatin (Zocor). Disse legemidlene blokkerer syntesen av kolesterol i levercellene, noe som medfører en effektiv reduksjon av kolesterolkonsentrasjonen i plasma.
Nevn mulige bivirkninger ved legemiddelgruppene som brukes i behandling av angina pectoris.
Besvimmelse, hodepine, hypotensjon.
Nevn hva som menes med akutt koronarsyndrom
Hjerteinfarkt og ustabil angina pectoris
Beskriv hva som skjer i hjertemuskelcellene når en trombe i en koronararterie fører til hjerteinfarkt
Etter et hjerteinfarkt vil myokard bli rammet av alvorlig iskemi, og dette vil føre til en hypoksisk skade på hjertemuskelcellene. Videre blir cellemembranene ødelagt, intracellulære partikler lekker ut, celleskjelettet brytes ned, og cellekjernen går nærmest i oppløsning.
Beskriv hvordan trombens lokalisasjon i koronararteriene kan bestemme konsekvensene av et hjerteinfarkt
Hvilke konsekvenser infarktet har for hjertes samlende pumpefunksjon, avhenger av hvor stor del av myokard som er rammet. En blodpropp helt i begynnelsen av venstre koronararterie forårsaker for eksempler omfattende skader på myokard i venstre hjertekammer, noe som fører til betydelig nedsatt kontraktil tiet og alvorlig hjertesvikt Men en trombe i en liten arteriell sidegren har derimot som regel ingen store konsekvenser for hjertes pumpefunksjon.
Nevn hvilke hjerterytmeforstyrrelser som kan oppstå i akuttfasen av et hjerteinfarkt.
Arytmi, ventrikkelflimmer og hjertestans
Nevn to mulige komplikasjoner som gjør at pasienter med akutt hjerteinfarkt skal overvåkes nøye.
Arytmier og hjertesviktutvikling
Beskriv symptomene som kan opptre ved akutt hjerteinfarkt.
Kraftige, klemmende smertet midt i brystet som stråler til armer og hals.
Kvalme, dyspne og generell sykdomsfølelse er også vanlig. Mange eldre og pasienter med diabetes har imidlertid redusert afferente nervefibere, og kan gjennomgå hjerteinfarkt uten å føle smerte.
Nevn en typisk forandring på EKG i akuttfasen av et hjerteinfarkt.
ST-elevasjon
Dype Q-takker
R-takken blir mindre
T-inversjon, det vil si at T-takken blir vendt opp-ned.
Beskriv hvordan stigning av troponiner viser er hjerteinfarkt.
Stigning av troponiner vises når det er økt plasmakonsentrasjon etter hjertemuskelcellene blir ødelagt. Konsentrasjonen stiger som regel det første døgnet etter infarktet, og maksimalverdien er i noen grad et uttrykk for omfanget av mykardskaden; lave verdier tyder på et lite infarkt.
Beskriv legemiddelbehandling og tiltak som kan bidra til å redusere oksygenforbruket i myokard ved
akutt hjerteinfarkt.
legemiddel for å redusere oksygenforbruket er betablokkere og nitratpreparater. Fysisk aktivitet og stress øker oksygenforbruket og må derfor unngås; pasienten skal ligge, og transporteres så skånsomt som mulig. Det er også viktig å gi tilstrekkelig med smertestillende og kvalmestillende legemidler, slik at den syke ikke stresses av ubehagelige symptomer.
Beskriv virkningsmekanisme og komplikasjoner for fibrinolytiske (trombolytiske) legemidler.
Virkningsmekanismen for firbinolytiske legemidler er at den løsner opp tromben som er i koronararteriene. Behandlingen effektiv, men kan forårsake alvorlige komplikasjoner.
For eksempel vil dette legemiddelet ødelegge alle tromber i kroppen, og det vil resulterer til alvorlig blødninger. Slike legemidler skal derfor ikke gis til nyopererte pasienter.
