Sykepleie ved hjertesykdom

Question 1

Beskriv pasientforløpet ved akutt hjertesykdom

Answer 1

Akutte hjertesykdommer kan oppleves dramatisk, med plutselige og sterke brystsmerter og følelsen av ikke å få puste, med åndenød (dyspne), pasienten kan være blek og klam i huden med kvalme og i noen tilfeller oppkast. Symptomene kan komme plutselig uten forvarsel, og griper inn i pasientens hverdag. Pasienten kan oppleve uro, frykt, angst og redsel for å dø.

Question 2

Beskriv ABCDE-prinsippene og National Early Warning Score 2 (NEWS).

Answer 2

Systematiske observasjoner og vurderinger ut fra ABCDE-prinsippene benyttets gjerne av helsepersonell. Ved å bruk av ABCDE-prinsippene kan sykepleieren på en systematisk måte avdekke sykdom som kan medføre svikt i spesielt respirasjon og sirkulasjon, og kan forløpende iverksette tiltak.

A (airways) Observasjon og vurdering av frie luftveier
B (Breathing) obseravasjoner og vurdering av respirasjon
C (cirulation) Observasjoner og vurdering av sirkulasjon
D (disability) Observasjoner rundt bevissthetstilstand
E (exposure) helheltig undersøkelse med observasjoner og vurderinger fra topp til tå, inkludert temperatur måling og smertevurdering.

NEWS :
Ved systemtaiske undersøkelser, observasjoner og vurderinger av pasienter med hjerte- og karsykdommer gjør sykepleieren grundige vurderinger av sirkulasjonen, som ses i sammenheng med vurderunger i av respirasjon og bevissthetsnivå. News brukes med tanke på å fange opp potennsielle risikopasienter på et tidlig tidspunkt. NEWS har seks skåringsparametere; respirasjons frekvens, oksygenmettning, systolisk blodtrykk, pulsfrekvens, bevissthetsnivå og kroppstemperatur.

Question 3

Beskriv hvordan sykepleier kommuniserer med annet helsepersonell ved hjelp av ISBAR

Answer 3

Observasjoner som sykepleiere gjør av pasienten, skal kommuniseres til vakthavende lege eller andre aktuelle samarbeidspartnere. For å få en god og målrettet behandling, skal den følge en mal. ISBAR er et godt middel for dette.
I (identify): Sykepleieren som ringer, presenterer seg med navn, funksjon og avdeling, og oppgir pasientens navn og fødselsdato.
S (Situation): en presis beskrivelse av problemet
B (background): relevant og kort informasjon om pasientens innleggelse diagnose og et kort resyme av forløpet
A (assessment): Sykepleiere oppgir observasjoner og målinger ut fra ABCDE-prinsippene og poeng gitt ved NEWS-registrering
R (recommendation): anbefaling fra lege for videre behandling

Question 4

Nevn hvor man plasserer elektroder ved EKG med 12 avledninger

Answer 4

Seks elektroder plasseres på pasientens bryst, og fire elektroder fordeles på begge armer og bein.

Question 5

Gjør rede for hvilke observasjoner sykepleier bør gjøre ved mottak av pasient med ustabil angina pectoris

Answer 5

Ved anfall av ustabil angina pectoris kan pasienten oppleve symptomer og grader av smerte forskjellig. De kliniske symptomene kan være avhengige av kjønn og alder. I møte med pasienter bør sykepleieren stille spørsmål om spesifikt om brystsmertene (lokalisering, intensitet og smerteopplevelse)
Sykepleieren observerer og vurderer ut ifra ABCDE-prinsippene:

A (Airway) luftveier: Har pasienten frie luftveier uten slim eller fremmedlegemer som kan hindre fri luftpassasje?
B (Breathing) Respirasjon: Hvordan puster pasienten? Er pusten rolig med normal respirasjonsfrekvens, 12-16 /20 pust per minutt) eller har pasienten anstrengt og/eller hurtig respirasjon og/eller åndenød? Har pasienten tendens til cyanose på leppene? Lyder? Kan være smerter som pasienten føler ved respirasjon. Hjelpemuskulatur.
C (Cirulation) Sirkulasjon: Er huden normalt tørr og varm, med god hudfarge, eller er pasienten klam og kald i huden, med en blek og grålig farge? Hvordan er pulsen - er den regelmessig? Er frekvensen langsom eller hurtig? Hva er blodtrykket (BT)obs feil kilder Kapillærfylingstid,
D (disability) Bevissthetsnivå: Er pasienten våken, klar og orientert? Klarer pasienten å gjøre godt rede for seg, eller er han medtatt, døsig og har nedsatt bevissthet?
E (Exposure) Helhetlig undersøkelse: Kartlegg smertenivå, smertelokalisasjon (brystsmerter) (retrosternale brystsmerter) og smerteintensitet. Hva er kroppstemperaturen? Gir pasienten utrykk for engstelse eller frykt? Virker pasienten anspent og urolig, eller gir han uttrykk for at han kjenner seg trygg og avslappet i situasjonen? EKG-forandringer, diurese, hvor lenge smerten varer, obs om det er hvile eller aktivitet. Smerter etter måltid. Hva utløser smertene? Bruk av Smerteskjema, skala (1-10) Hyppig bruk av skjema kan vise bedring eller forverring, veldig viktig.

Question 6

Beskriv aktuelle tiltak ved mottak av pasient med ustabil angina pectoris

Answer 6

Sørg for at pasienten får ro og hvile i seng for å redusere oksygenbehovet i hjertet.
Gi oksygen via nesekateter eller maske som forordnet av lege.
Administrer legemidler forordnet av lege
Skap trygghet ved å gi pasienten nødvendig individuell informasjon om pågående undersøkelser og hva som skal skje videre

Question 7

Gjør rede for sykepleieren vurderinger og observasjoner ved administrering av glyseroltrinitrat til pasienter med ustabil angina pectoris

Answer 7

Farmakologisk behandling ved angina pectoris har til hensikt å redusere hjertes oksygenbehov ved å senke venetrykket, blodtrykket, kontraktiliteten eller hjertefrekvensen. Hyppige kontroller av blodtrykket, både før og etter administreringen av nitratpreparater, er nødvendig på grunn av faren for plutselig blodtrykksfall. Glyseroltrinitrat virker avlastende på hjerte ved å dilatere blodkar på venesiden.

Observasjoner og vurderinger ABCDE-prinisppene
A. Frie luftveier
B. Respirasjonsfrekvens: er den normal eller rask? Er respirasjonen ubesvært eller anstrengt
C.. Pulsøkning? Kontrollmåling av blodtrykk (BT). Lavt blodtrykk rapporteres til behandlende lege. Pasienten blir blek, kald og klam i huden.
D.. Pasienten kan bli medtatt, kan få redusert bevissthetsnivå og kan bli svimmel med fare for å besvime (synkope)

Question 8

Beskriv tiltak sykepleier iverksetter ved blodtrykksfall som følge av behandling med glyseroltrinitrat

Answer 8

• Redusere eller stoppe pågående behandling med glyseroltrinitrat, i samråd med legen.
  
  • Heve fotenden av pasientens seng for å bedre sirkulasjonen til vitale organer.
  • Avklare med legen om pasienten skal ha intravenøst, og gi væske ut fra forordning
    Ved nedsatt bevissthet; sikre frie luftveier og tilfredstillende frekvens,
  • Opprettholde oksygentilførsel
  • Foreta kliniske observasjoner og vurderinger av pasienten videre til tilstanden har stabilisert seg

Undersøke om pasienten har brystsmerter, og i samråd med lege gi smertestillende midler

Question 9

Nevn hva som er akuttbehandling av hjerteinfarkt i ambulanse

Answer 9

Ambulanse personell kan ha delegert ansvar for å gi pasienten følgende behandling under transport:
Morfin - smertelindring i form av morfin gitt intravenøst
Oksygen - via nesekateter eller maske
Nitratpreparat - glyseroltrinitrat som tablett eller spray under tungen
Acetylsalisylsyre - har blodfortynnende effekt

Question 10

Nevn hva som menes med et «stumt» hjerteinfarkt

Answer 10

Med et “stumt” hjerteinfarkt kan pasienter gjennomgå et hjerteinfarkt uten at de har symptomer på smerte.

Question 11

Beskriv symptomene som kan opptre ved akutt hjerteinfarkt.

Answer 11

Kliniske symptomer hos en pasient med akutt hjerteinfarkt kan variere, men noen symptomer et gjennomgående. Smerter i brystet med utstråling til venstre arm, kombinert med puste besvær, er typiske kjennetegn på akutt hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt kan imidlertid også utvikles uten så markante symptomer

Flere symptomer som paisenten kan ha ved akutt hjerteinfarkt:
Smerter i brystet -klemmende, retrosternale smerter som gir utstråling til venstre arm, halsen og/eller magen, og som varer minst 20 minutter. Pustebesvær/åndenød, kvalme, kald og klam hud og engstelse.

Question 12

Beskriv hvilke tiltak sykepleieren bør iverksette ved mottak av pasienter som kommer til akuttmottak med mistanke om hjerteinfarkt.

Answer 12

Sørg for at pasienten får ro og hvile i seng for å redusere belastningen på hjertet.
Skap trygghet for å redusere stress; stress medfører økt hjertefrekvens
Gi oksygen via nesekateter eller maske. Hvor mye oksygen som skal gis, må vurderes ut fra pasientes kliniske tilstand ot ut fra hvordan han eller hun puster.
Koble pasienten til skop som viser hjerterytme og pulsfrekvens
Sette inn perifert venekateter for å kunne gi smertelindrende legemidler intravenøst
Ta EKG av pasienten

Question 13

Gjør rede for hva og hvordan sykepleier bør informere en pasient som skal gjennomgå perkutan koronar intervensjon (PCI).

Answer 13

Informasjon til pasient før PCI
Pasienten trenger informasjon om følgende før PCI:

- Pasienten er våken under hele behandlingen, som kan vare fra en halv time til to timer. Pasienten kan få et beroliggende legemiddel på forhånd for å kunne klare å slape av og ligge i ro under  behandlingen
- Pasienten ligger på en benk mens legen i samarbeid med radigrafer fører et kateter inn gjennom blodåren i håndleddet eller lysken, og det gjøres røntgengjennomlysning.
- Pasienten vil ikke kjenne smerte av selve inngrepet. Skulle pasienten likevel kjenne smerte, må han eller hun si ifra om det til behandlende lege, sykepleier og/eller radiograf.
- Pasienten får trykkbandasje med en skinne på håndleddet de første timene etter innstikk i arteria radialis. Ved innstikk i arteria femoralis må pasienten holde senga de første timene, med trykk bandasje og annen trykkanordning på innstikksstedet.
- Etter inngrepet observeres pasienten i enn hjerteavdeling, og puls og blodtrykket blir hyppig og regelmessig overvåket.
- Pasienten kan få drikke og spise etter hvert, dersom inngrepet er komplikasjonsfritt.

Når pasienten innlegges som øyeblikkelig hjelp på grunn av ustabil Angina pectoris og akutt hjerteinfarkt, kan det bli begrenset tid til å gi informasjon. Pasienten kan også ha begrenset kapasitet til å forstå hva behandlingen består i. Pasienten vil i ettertid trenge oppfølging for å få innsikt i og forståelse av hva angina pectoris eller akutt hjerteinfarkt er, hvilke konsekvenser sykdommen vil få videre i hans eller hennes liv, og hva som er hensikten med koronar angiografi og PCI som ledd i utredningen og behandlingen.

Question 14

Nevn mulige komplikasjoner etter gjennomgått PCI

Answer 14

Blødning fra innstiksstedet
Blodtrykksfall - hva kan være årsaken?
Hjertetamponade
Arytmier
Smerte: Hvordan er smerte? Er de som ved et aginaanfall, med trykk i brystet? Er det smerter som pasienten kjenner fra tidligere, eller oppleves de annerledes.

Question 15

Nevn 4 ulike typer sirkulatorisk sjokk

Answer 15

Sepsis, anafylaktisk, hypovolemisk og kardiogent

Question 16

Beskriv hvordan sykepleier bør observere pasienter med arytmier etter ABCDEprinsippene

Answer 16

A luftveier: observasjoner og vurdering av frie luftveier og grad av våkenhet
B Respirasjon: Pasienten kan samtidig kjenne at det er tungt å puste, få raskere respirasjon og oppleve ulike grader av åndenød med utvikling av cyanose på leppene
C Sirkulasjon: Pasienten kan kjenne hjertebank når hjertet slår uregelmessig og hurtig. Sykepleieren telles pulsfrekvensen og kjenner om hjertet slår regelmessig, eller om pasienten har en uregelmessig hjerterytme. Pasienten kan være klinisk påvirket med blek, kald og klam hud. Kontroll av puls og blodtrykk gir viktige opplysninger for vurdering av tilstanden. Har pasienten uregelmessig, rask eller langsom puls.
D Bevissthet: Pasienten kan kjenne seg svimmel og omtåket kan miste bevisstheten ved synkope, enten som følge av lav puls eller hurtig puls.

Question 17

Beskriv aktuelle observasjoner av pasienter med midlertidig pacemaker

Answer 17

At pulsen er regelmessig med god fylde, og at blodtrykket ligger innenfor normalområdet.
At innstiksstedet for pacemackerledningen er uten blødning
At boksen med pacemakeren er plassert og festet i pasientens seng uten drag på ledningen.
Ved mistanke om svikt i pacemakers funksjon; kontakt ansvarlig lege.

Question 18

Beskriv ventrikkeltakykardi.

Answer 18

Ved alvorlig hjertesykdom kan ventrikkeltakykardi oppstår. Et fokus i ventriklene overkjører da sinusknuten og danner en rask hjerterytme med frekvens på over 100 slag per minutt - det vanlige er 140-200 per minutt.

Question 19

Beskriv funksjonen til en internal cardioverter defibrillator (ICD).

Answer 19

En implantert hjertestarter, er en liten defibrillator plassert under huden på bryster, omtrent som en implantert pacemaker. En slik implantert hjertestarter registrerer forekomst av arytmier i hjertet, og ved ventrikkelakykardi eller ventrikkelflimmer gir den elektrisk støt direkte i hjertet.

Question 20

Nevn andre årsaker til hjertestans enn arytmier.

Answer 20

Traumer, sirkulasjonssvikt, akutt hjerteinfarkt, sterk nervus vagus-stimulering, elektrolyttforstyrrelser av kalium og kalsium, forgiftninger med digitalis og antidepressiver og respirasjonssvikt.

Question 21

Beskriv hvordan man gjennomfører hjerte-lungeredning med hjertestarter

Answer 21

• Bevissthetskontroll: spørre “er du våken?” og riste pasienten forsiktig i skulderen.
  
  • Åpne luftveier og kontrollere om pasienten pusternormlat. Se, lytte og føle etter normal pust i inntil 10 sekunder. Dersom pasienten er plutselig bevisstløs og ikke puster normalt:
  • Varsle ved å tilkalle hjelp og alarmere hjertestansteam eller ringe 113.
  • Start HLR : 30 kompresjoner med dybde 5-6 cm og med takt i 100 i minutter etterfulgt av 2 innblåsinger, hver på 1 sekund
  • Hente hjertestarter.
  • Slå på hjertestarter og følg instruksjoner fra hjertestarteren om å gi eller ikke gi sjokk og om å fortsette HLR.
  • Fortsette med HLR med bruk av hjertestarter til hjertestansteam er til stede eller til ambulansepersonell ankommer og forsetter med avansert hjerte-lunge-redning (AHLR)

Question 22

Beskriv aktuelle sykepleiefaglige observasjoner og tiltak ved lungeødem

Answer 22

Lungeødem utvikles som følge av svikt i hjertes pumpefunksjon, som medfører nedsatt tømming av venstre ventrikkel i løpet av systolen. Når en pasienten er i ferd med å utvikle eller har utviklet lungeødem, er det svært viktig at sykepleieren hjelper vedkommende til å heve overkropp i sittende stilling. Da blir det lettere å puste.

Å Vise at en har handlingskompetanse i denne situasjonen kan gi pasienten en opplevelse av trygghet for at han eller hun får den nødvendige hjelpen som kan bedre respirasjon. Pasienten må få tilførsel av oksygen via nesekateter eller maske.

Kliniske symptomer ved lungeødem:
Tiltakende dyspne
Økende respirasjonsfrekvens, over 20 pust per minutt
Opphosting av et skummende og ofte blodtilblandet ekspektorat

Behandling med legemidler forordnet av lege må komme raskt i gang. Pasienten kan oppleve trygghet ved at sykepleieren er hos pasienten mens forordnende legemidler som glyseroltrinitrat, morfin og diuretika gis.

Question 23

Beskriv aktuelle observasjoner på sengepost av pasienter som har gjennomgått åpen hjertekirurgi

Answer 23

Dagen etter operasjonen flyttes pasienten fra intensiv - og/eller postoperativ avdeling til kirurgisk sengepost med overvåkningsrom, eller til et intermediærrom dersom tilstanden er stabil. Pasienten kan være utsatt for ulike komplikasjoner når det gjelder grunnleggende behov, som sykepleieren har ansvar for å observere.

Observasjoner:
Respirasjon: Pasienten har under operasjonen og de første timene postoperativt vært intubert. Intubering øker risiko for utvikling av penumo og atleklaste i lungene. Det er nødvendig å observerer fortløpende om pasienten utvikler disse symtomene. Respirasjonsfrekvense og grande av dyspne observeres også.

Infeksjonsforebygging: Forebygging av pneumoni er en utfordring for sykepleieren som har ansvaret for pasienten etter hjerteoperasjon. Det er nødvendig å iverksette tiltak for å forebygge pneumoni og atelektase. Sykepleieren må observere tegn på luftveisinfeksjon, som farget slim, stigende temperatur, forhøyede infeksjonsprøver og at pasienten er generelt medtatt.

Sirkulasjon: Pasienter er etter en hjertekirurgi svært utsatt for blødninger som kan medføre store blodtap, spesielt ved arterielle blødninger, og er utsatt for å gi i hypovolemisk sjokk, som krever regelmessig observasjon av puls, blodtrykk og perifer sirkulasjon. Avtakende diruese er også et tegn på blødning ved at kroppen holder tilbake væske, og kan være et tegn på hypovolemi.

Smerter: Etter åpen hjertekirurgi er pasienten utsatt for smerte, og sykepleieren må vurdere behovet for smertelindring og spesielt gi forordnet smertestillende legemiddel før mobilisering. Operasjonssåret går langs brystbeinet, og smerter kan hemme pasienten i å trekke pusten dypt og hoste, noe som er viktig i forebygging av luftveisinfeksjoner.

Mobilisering: Mobilisering etter hjertekirurgi begynner tidlig. Hensikten er å forebygge komplikasjoner, spesielt når det gjelder respirasjon og sirkulasjon. Allerede dagen etter hjerteoperasjonen skal pasienten mobiliseres opp i stående stiling ved siden av sengen. Observasjoner som er viktig er opplevelse av smerte hos pasienten.

Question 24

Nevn mulige komplikasjoner etter åpen hjertekirugi

Answer 24

Mikroemboluser, dyp venetrombose (DVT), Infeksjon i operasjonssåret og delirium.

Question 25

Beskriv typiske symptomer som pasienten kan merke ved hjertesvikt

Answer 25

I anamnesen er som regel dyspne (åndenød) og redusert fysisk utholdenhet de mest fremtredende symptomene. Ved klinisk undersøkelse påviser ødemer i beina, “knatring” ved lungeauskultsjon og eventuelt lavt blodtrykk (ved alvorlig svikt).

Question 26

Beskriv hvordan sykepleier kan vurdere respirasjon og sirkulasjon hos pasienter med kronisk hjertesvikt

Answer 26

Ved respirasjon er det viktige avdekke med disse observasjonene:
Om pasienten har pustevansker ved hvile eller i sittende eller liggende stilling
Om pasienten har pustevansker ved anstrengelse
Om pasienten er plaget av hoste og/eller eksepektorat
Viktig å observere siden et framtrende symptom på hjertesvikt er dypsne ved anstrengelse og økt trettbarhet.

Sirkulasjon: Hvordan er pasients puls og blodtrykk? Disse målingene gir et svar på hvordan sirkulasjonen er, og om vitale og perifere organger får tilstrkkelig med oksygen.
Ved alvorlig hjertesvikt faller blodtrykket som følge av lavere hjertminuttolum. Lavere blodtrykk kan gi kliniske symptomer som utttalt tretthet, svimmel og falltendens. Pasienten kan som følge av nedsatt pumpefunksjon i hjertet få væskeansamling i kroppen (ødemer).

Question 27

Beskriv hvordan sykepleier kan vurdere eliminasjon og ernæring hos pasienter med kronisk hjertesvikt

Answer 27

Eliminasjon og ernæring: Vurdering av eliminasjon og ernæringsstatus hos pasienter med kronisk hjertesvikt er en viktig oppgave. Følgende spørsmål kan brukes ved kartlegging:
Hvor stort er det daglige væskeinntaket?
Hvordan er forholdet mellom inntak og eliminasjon av væske?
Har pasienten fått anbefalinger om væskerestriksjoner på grunn av ødemdannelse?

For videre kartlegging bør sykepleierne stille spørsmål om hvordan matlysten er. Er pasienten plaget med kvalme? Har forekomst av kvalme sammenheng med inntak av legemidler, som en mulig bivirkning? Alle pasienter som er innlagt i sykehus, skal screenes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse. Et sentralt punk er om pasienten har hatt vekttap i løpet av den siste tiden. Pasienter med kronisk hjertesvikt kan utvikkle kakesi, et metabolsk syndrom som kan oppstå som følge av alvorlig sykdom.

Question 28

Nevn målsettinger ved hjerterehabilitering

Answer 28

Målsettingen med hjertehabilitering er å bedre prognosen, bedre den fysiske, mentale og sosiale funksjonen og øke pasientens følelse av velvære og tilfredshet med livet.

Question 29

Nevn årsaker til at det er viktig for pasienten å få god informasjon om nylig påvist hjertesykdom

Answer 29

Behovet for informasjon, både i behandlingsforløpet og etter utskrivning, vil variere fra pasient til pasient. Informasjon er viktig for pasientens mulighet til å endre livsstil etter påvist hjertesykdom. Åpne samtaler med fokus på muligheter fremfor begrensninger kan styrke pasienters evne til å mestre egen sykdom.

Question 30

Gjør rede for risikofaktorer for videreutvikling av hjertesykdom

Answer 30

Røyking:
Røyking er en viktig årsak til hjerte- og karsykdommer, og ingen medisinske tiltak har like stor innvirkning på levetutsiktende som det å slutte å røyke. Røykeslutt gir sikker helsegevinst. Røyking er en lært vane og kan avlæres gjennom kartlegging, motivasjon og kontroll. Etter utskrivning fra sykehus kan pasienter delta på røyksluttkurs arrangert av blant annet nasjonalforeringen for folkehelsen. Det kan være en hjelp til å slutte å røyke etter påvist akutt hjertesykdom, og en hjelp til å greie å opprettholde røyekstoppen. Å slutte å røkte kan gi pasienten en stor helsegevinst, kombiner med bevisstgjøring om og endring av andre risikofaktorer.

Kosthold:
Kosthold er en annen risikofaktor som pasienten selv kan gjøre noe med. Høyt kolesterolinnhold i blodet et blant de viktigste årsakene til hjerte- og karsykdommer. Koleseterol fører til aterosklerose, med risiko for blodproppp. Det ideelle kolesterolnivået bør være 5,0 mmol/l eller lavere. LDL-kolesterolnivået bør ligge under 3,0 mmol/l. HDL-kolesterolet, som er en beskyttende faktor mot hjerte- og karsykdom, bør derimot være høyere enn 1,0 mmol/l for menn og høyere enn 1,2 mmol/l for kvinner. For personer med arvelig hyperkolesterol vil kostholdsendringer ikke bidra til bedring. Ellers er det fullt mulig å redusere kolesterolnivået og endre lipidprofilen i blodet i gunstig retning ved å legge om kostholdet kombinert med påvirkning av andre risikofaktorer.

Fysisk aktivitet og trening:
Fysisk inaktivitet er en viktig risikofaktor for koronarsykdom. Anbefalingen om 30 minutters fysisk aktvitet daglig har til hensikt å virke forebyggende, og aktiviteten bød ha en intensitet fra moderat til høy. All fysisk aktivitet bidrar positivt, og for pasienter som i utgangspunktet er lite fysisk aktive, vil 30 minutter om dagen ha en betydelig helsegevinst. Fysisk treninger kan forebygge vektøkning, gi bedre fysisk form, og ha en gunstig effekt på kolesterolnivået, blodglukosenivået og blodtrykket. Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til vektkontroll, normalisering av blodtrykket, bede lipidprofil i blodet og lavere tromboetendens, og kan også effektivt motvirke depresjon og stress.

Fysisk trening inngår i rehabiliteringsarbeid for å oppnå bedre fysisk kapasitet og kan gi bedre selvtillit. Rehabilitering kan gi varige endringer av atferd og livsstil som kan forebygge ytterlige hjertesykdom.

Stress og opplevelse av livskvalitet:
Å leve med en hjertesykdom kan være en utfordring for en enkelte pasient. Pasienten individuelle behov vil bestemme hvilke kombinasjoner av mestringsstrategier den enkelte anvender etter gjennomgått hjerteinfarkt. Pasienter med akutt hjerteinfarkt som kommer til rask behandling ved sykehus som utfører PCI, har unike muligheter til å begrense omfanget av skaden på myokardet. Det samme gjelder pasienter som får tidlig trombolytisk behandling, og der det lykkes for å oppnå reperfusjon av koronararterier.

Den seksuelle lysten kan også være svekket i en periode etter et hjerteinfarkt, som for de fleste er forbigående. Noen pasienter kan etter hjerteinfarkt kjenne brystsmerter eller hjertebank ved seksuell aktivitet, og slike symptomer kan oppleves som ubehagelige og skremmende. Klarer pasienten å gå opp to trapper eller ta en rask spasertur på 5-10 minutter, vil de vanligvis ikke være problemer med samleie av fysiske grunner.

Høyt blodtrykk:
Pasienter med høyt blodtrykk, hypertensjon, er utsatt for å få hjerte- og karsykdommer, og ved allerede påvist hjerte- og karsykdom er høyt blodtrykk en risiko for å forverring av tilstanden. Pasienten kan selv gjøre mye for å hindre videreutvikling av hjerte- og karsykdom som følge av høyt blodtrykk. Egeninnsats fra pasienten og gode behandlingsmuligheter kan forebygge at denne risikofaktoren forringer pasients livskvalitet.

Høyt blodtrykk hos voksne defineres som systolisk og diastolisk blodtrykk over grenseverdiene 140/90 mm Hg. Pasienten trenger ikke å mekre dirkete symptomer, men noen kan mekre tendenser til tretthet, hodepine eller svimmelhet. Høyt blodtrykk kan føre til forkalkninger og skader i blodkarene på grunn av den øke mekaniske belastningen på åreveggen. Jo høyere blodtrykket er, desto mer belastet hjerte, og dermed øker risikoen for utvikling av sykdom. Høyt blodtrykk kan også føre til sykdommer i andre organer, som hjerneslag og nyresvikt, derfor er det viktig med blodtrykkskontroll og regulering av trykket. Pasienter med hjerte- og karsykdom og høyt blodtrykk trenger informasjonen om hvordan de gjennom sin livsstil kan bidra til å holde blodtrykket nede. Riktig kosthold og redusert saltinntak er av betydning.

Question 31

Nevn behandlingsmetoder for aterosklerose i underekstremitetene og hva de går ut på.

Answer 31

Kirurgisk rekonstruksjon: ofte bypass operasjon
Radiolgosik intervensjon: utvidelse av blodåren der stenosen finner sted
Livsstilintervensjon: røykeslutt, trening, sunt kosthold, samt medikamenter