Samfunnsmedisin, allmennmedisin m.m.

Question 1

Utfordringer i global mental helse

Answer 1

Kulturelle forskjeller
Sosialt determinerte helseproblemer (f.eks pga. fattigdom, konflikter…)
Farmasøytiske bedrifter driver global MH-movement
Global mental helse er en form for psykiatrisk imperialisme (normalfenomener i ikke-vestlige land “psykeliggjøres”)

Sosiale determinanter til psykisk uhelse: fattigdom, kjønn, alder, konflikt/vold/katastrofer, somatisk sykdom, familie og miljø

Question 2

Psykiatri frem til slutten av 1700-tallet

Answer 2

Sosialt:
Overnaturlige forklaringer
Naturalistiske forklaringer (miljø, ulykker)
Medisinske forklaringer (4 kroppsvæsker)

“Behandling”:
Uttømmingsteknikker
Dårekister

Ytelser til de som sliter: åpent system for allmennheten drevet av kirkene (pengeytelser, omsorg i hospital, rett til å tigge almisser…), lukket system for laugene (gjensidig forpliktelse - arbeid mot bl.a. husly)

Question 3

Psykiatri på slutten av 1700-tallet

Answer 3

Sosialt:
Gale (besatte) var egen sosial kategori
Medisinsk tilstand

“Behandling”:
Dollhus (oppbevaring)
Svingstoler
Styrtbad
Moral treatment (eksempel –> etterligning)

Question 4

Psykiatri på 1800-tallet

Answer 4

Sosialt:
Psykiske avvik var uttrykk for sykdom
Arv + miljø
Frederik Holst og Herman Wedel Major kartla forholdene de gale levde under
Sinnssykeloven (1848): grunnlag for medisinsk sinnssykestell, optimisme for moral treatment

Behandling:
Moral treatment
Somatisk terapi: opioider + salver –> kurere, berolige, avlede, styrke, søvn
Psykiatrisk terapi: innleggelse og innordning, arbeid, samvær, utflukter, kaldt og varmt vann, isolasjon, mekanisk tvang –> kurere, avlede, forhindre apati, lære gode vaner

Ytelser til de som strever:
Verdige vs. uverdige trengende

Question 5

Psykiatri fra slutten av 1800-tallet

Answer 5

Sosialt:
Uhelbredelig
Arv og degenerasjon (hjerneforstyrrelse som forverres hver generasjon)
Redusert profesjonell troverdighet og prestisje
Psykiatri og nevrologi skiller lag

“Behandling”:
Sterilisering (forhindre degenerasjon)
Asyl (oppbevaring)

Question 6

Psykiatri på 1900-tallet (psykobiologisk terapi)

Answer 6

Sosialt:
Psykofarmaka fikk mye motstand i begynnelsen (“kjemisk lobotomering”) men ga økt behandlingskapasitet og ny selvtillit i legeprofesjon og terapeutisk optimisme, åpnet for psyko- og miljøterapeutiske tilnærminger
Sinnssykeloven –> lov om psykisk helsevern (1961) –> lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (1999/2001)

Behandling:
Mekanisk terapi: sengeleie i vaktsaler, langbad, isolat, belter
Kjemisk terapi: malariaterapi, sovekurer (barbiturater), insulinsjokk (koma), cardiazolsjokk (kjemisk sjokkbehandling)
Kirurgisk terapi: kastrering, defokaliseridng, lobotomi
Elektrisk terapi
Psykoanalyse (60-tallet i Norge)
Psykofarmaka (50-tallet): først antipsykotika, så antidepressiva, så stemningsstabiliserende og angstdempende (benzo) som kom senere (den tverrfaglige perioden)

Ytelser til de som strever (1900): fattigdom er et resultat av sosiale strukturer –> må løses på samfunnsnivå –> sosiale lover, forsikringsordninger, folkepensjon… = starten på velferdsstaten

Question 7

Push-faktorer ved migrasjon

Answer 7

Krig
Arbeidsløshet
Dårlig levestandard
Forfølgelse
Lav utdanning
Dårlig helsetilbud
Ulykker

Question 8

Pull-faktorer ved migrasjon

Answer 8

Fred
Jobb
God levestandard
Politisk frihet
Høyere utdanning
Godt helsetilbud
Bedre klima

Question 9

Opplysninger til journal ved migrasjon

Answer 9

Grunnlag for opphold i Norge (flukt, asylsøker, familiegjenforening, studier, turisme…)
Forholdet til emmigrasjons- og immigrasjonslandets kultur
Språkkunnskaper - tolkbehov?
Tidligere erfaring med (norsk) psykiatri/helsevesen
Tidligere ekstreme påkjenninger
Livshendelser relatert til migrasjon (før, under og etter)
Sosial støtte

DSM-5 Cultural Formulation Interview (CFI): 16 spm. for å forstå pasientens kultur (sykdomsperspektiv, betydning av kultur og kontekst i psykiatrisk diagnostikk, hvordan pasient forstår plager + årsak + behandling + prognose), hjelper å bygge terapeutisk allianse

Question 10

Kulturforskjeller i møte med migranter

Answer 10

Normale kulturelle fenomener kan misforstås som psykose (forfølgelse, overvåkning…)
Stigma, tabu, erfaringer fra hjemland om hvordan psykiatriske pasienter behandles
Mangel på kunnskap om psykiatri –> unngår å bruke psykisk helsevern
Culturebound illnesses
Kultur påvirker kliniske manifestasjoner, relasjon til terapeut og undersøkelsessituasjon, klinisk psykiatrisk praksis, diagnosesystemer

Husk - psykiske helsedimensjoner: biologisk, psykologisk, sosiokulturelt, spirituelt
Ha fokus på pasientens narrativer og symptomsuttrykk

DSM-5 Cultural Formulation Interview (CFI): 16 spm. for å forstå pasientens kultur (sykdomsperspektiv, betydning av kultur og kontekst i psykiatrisk diagnostikk, hvordan pasient forstår plager + årsak + behandling + prognose), hjelper å bygge terapeutisk allianse

Kan bruke kultureksperter!

Question 11

Folkehelse

Answer 11

Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan den fordeler seg i befolkningen

Folkehelsearbeid: samfunnets totale innsats for å forebygge, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko + styrke faktorer som bidrar til bedre helse

Question 12

Mulige årsaker som kan forklare økningen i andel psykiske lidelser

Answer 12

Status
Økt kunnskap om psykisk helse
SoMe –> eksponering + mindre kommunikasjon
Mindre søvn og hvile
Større ambisjoner
Flere familier oppløses, større avstand mellom generasjoner

Hva kan gjøres forebyggende:
Fysak
Mindre alkohol
Mer søvn
Mindre skjermtid
Større sosialt nettverk
Finne en mening med livet
Ambivalensutforskning (MI)

Question 13

Krav til god mental helse

Answer 13

Identitet og selvrespekt
Mening med livet
Mestring
Tilhørighet
Trygghet
Deltakelse og involvering
Fellesskap
Sosial støtte

Question 14

Intervensjoner ved selvmordsfare

Answer 14

Psykoterapi
Medisiner
Pasientsikkerhetstiltak (monitorere suicidalitet, sikkerhetsplan)
Kontinuitet i behandlingen

Question 15

Kartlegging/screening av selvmordsrisiko (TFASM)

Answer 15

Har du tanker om å ta livet ditt?
Noen gang forsøkt?
Hvor mange ganger (antall)?
Når var sist?
Metode?

Videre til vurdering av risiko hvis svar gir grunn til bekymring

Question 16

Vurdering av selvmordsrisiko

Answer 16

Samlet vurdering av risikofaktorer og aktuell psykisk status i fht. individuelle og situasjonsmessige forhold i en gitt tidsperiode
Vurderes til ikke forhøyet risiko eller forhøyet risiko

6 dimensjoner:
1. Selvmordstanker: forbigående/vedvarende, klarer å ikke handle? - alvorlighetsgrad går fra ønske om å være død –> aktivt selvmordsønske –> + uttenkt metode –> + beslutning –> + plan
2. Risikosymptomer: alvorlig depresjon, negative emosjoner, rastløshet, psykose, sterk somatisering, søvnforstyrrelser, alkohol-/ruspåvirkning
3. Risikoatferd: forberedelser til selvmord, isolasjon, rus, impulsiv risikoatferd
4. Belastningsfaktorer: negative livshendelser, nylig alvorlig/kronisk diagnose, utløsere av tidligere forsøk, lite sosial støtte, lett tilgjengelig selvmordsmetode, familiehistorikk
5. Risikoforløp: tidligere forsøk, tidligere valgt metode med høy letalitet, mange forverringsepisoder/ innleggelser, svak terapirespons
6. Redusert risiko: god impulskontroll, høy emosjonell toleranse, sosial støtte og tilknytning, god terapeutisk støtte, religion eller annen overbevisning, omsorgsansvar, angst for å dø

Question 17

Hva gjør man ved akuttpsykiatri

Answer 17

1. Samle informasjon: hva har skjedd, selvmordsrisiko, annen sykdom, risikofaktorer, sosial setting, rus…
2. Forstå informasjon i henhold til et man vet om psykisk sykdom og pasienten - hva kan dette være?
3. Vurdere mulige tolkninger: hva betyr informasjonen, andre muligheter, hva går du for
4. Velge tiltak

Question 18

Rusmisbruker - akutt

Answer 18

Utredning tilsvarer funksjonssvikt hos eldre + husk at det kan være rare mikrober på rare steder

Akutt forvirring er et faretegn
Svingende våkenhet, uklarhet, desorientering, funksjonstap

4AT (alder, fødselsdato, sted, dato) <3

Lindre akutt smerte (kronisk smerte –> fastlege)

ØHJ ved OD(-fare), graviditet, abstinens av benzo/alvorlig alkohol/GHB, akselererende rusing, forkomne, “henger i en tynn tråd” (familie, jobb, bolig…)

Alvorlig alkohol-/benzodiazepin-/GHB-abstinens bør innlegges - fare ved skjelving, kaldsvette, forvirring, hallusinasjoner, pulsøkning, økt blodtrykk, hypertermi, krampeanfall, delirium
Alkohol: tiamin, valproat (antiepileptikum) ved behov, benzo for søvn, Ringer/NaCl ved behov

Question 19

Årsaker hvorfor ruspasienter oppsøker fastlegen

Answer 19

Hjelp
Trygdeytelser
Medisiner
Fortvilelse over livssituasjon
Ruskontroll (barnevernet o.l.)

Question 20

Ruskartlegging, fastlege

Answer 20

Hva
Hvor ofte
Hvor mye
Hvordan
Triggere
Modererende faktorer
Varighet
Endringer i mønster
Sosialt nettverk
Rusens funksjon
Konsekvenser av bruk
Brukt annet?
Mental helse
Rusfrie episoder
Behandlingserfaring
Forsøkt å slutte?
Motivasjon for endring og mål

AUDIT/DUDIT kan brukes til screening

Question 21

TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling)

Answer 21

Kan henvises av fastlege/ruskonsulent i NAV ved alvorlig ruslidelse
Akuttbehandling/avrusning som krever tett medisinsk oppfølging
Vurdering, utredning og kartlegging av behandlingsbehov
Institusjonplasser/døgnbehandling/dagbehandling/ poliklinikk
Individuell behandling/gruppebehandling
Involvere og hjelpe pårørende
LAR

Question 22

ROP (rus og psykiatri)

Answer 22

Lavterskel/skadereduksjon
Behandling (spesialisthelsetjenesten)
Rehabilitering (etablerte tiltak i kommune/bydel)

Ved alvorlig psykisk lidelse + rus –> psykisk helsevern
Ved mindre alvorlig psykisk lidelse + rus –> TSB

Henvisning: tentativ diagnose, sosialt, bakgrunn, aktuelt, status presens, medisiner, rusanamnese, henviser vurdering og pasientens ønske/motivasjon for behandling

Question 23

Rusutløst psykose

Answer 23

Abstinenser ved dempende rusmidler
Under ruspåvirkning av sentralstimulerende
Hallusinasjoner ved hallusinogener

Skal bli betydelig bedre etter 1mnd og helt borte innen 6mnd
Gjentatte episoder –> primærpsykose?
Økt risiko for psykose etter rusutløst psykose

Question 24

Personlighet

Answer 24

Organisering av tenkning, affekter og atferd som gir retning og sammenheng til en persons liv

Arv og miljø (50/50)

Question 25

Tradisjoner innenfor personlighetsfeltet

Answer 25

Intra-personlige fenomener: personlighet er et organiserende, integrerende og dynamisk system, sees i lyset av personens historie

Trekk-teorien: OCEAN

Question 26

Antikkens personlighetsteori

Answer 26

Kroppsvæsker –> personlighet

Question 27

Egopsykologisk teori om personlighet (Freud)

Answer 27

Ubevisste konflikter fra barndom preger personlighet

Id, ego, superego

Oral (passiv), anal (tvangspreget), fallisk (kompetitiv)

Svekket personlighetsfungering = egosvak

Question 28

Objektrelasjonsteori om personlighet

Answer 28

Objekt = (våre forestillinger om) andre mennesker

Moden (depressiv): stabile relasjoner, nyansert
Umoden (paranoid): skiftende relasjoner (svart/hvit tenkning), = svak personlighetsfungering

Question 29

Jungiansk psykologi - teori om personlighet (= Myers Briggs)

Answer 29

Påvirkes av dypereliggende kollektive mønstre + dynamikk i den enkeltes personlighet

Energikilde (I/E)
Primærfokus (S/N)
Beslutningsstil (T/F)
Mestring (J/P)

Question 30

Tilknytningsteori om personlighet

Answer 30

Emosjonelt bånd er viktig for utvikling av følelsesregulering, forstå mentale tilstander, kommunikasjon

Question 31

Psykoanalytisk teori om personlighet

Answer 31

Tilknytning som barn –> evne til mentalisering

Question 32

Kognitiv atferdsterapi

Answer 32

Arbeid med tanker (ABC) og atferd (eksponering o.l.)
Fokus på spesifikke metoder for endring, tidsavgrenset
Trøste <–> forstå <–> endre –> trøste…

A: hendelse/situasjon
B: automatiske tanker
C: følelser/kroppsreaksjon/atferd
D: alternative tanker

Bakgrunn –> hendelse –> tanker <–> følelser <–> kroppslig reaksjon <–> atferd <–> tanker…
Særlig tanker og atferd kan gjøres noe med

Den depressive triade: negativt syn på seg selv, omverdenen, fremtiden
Tankefeller: alt eller intet, diskvalifisere det positive, tankelesing, emosjonell resonnering, personalisering
CBT har særlig fokus på vedlikeholdende faktorer (negative automatiske tanker, atferd) –> få frem doble standarder og utfordre disse (sokratisk utspørring), “omstille” til alternative tanker, se sammenheng mellom atferd-følelser

Angst:
Panikksirkel: trigger/stimulus –> angst –> kroppssymptomer –> katastrofefortolkning av kroppslige symptomer –> trygghetsatferd (kortvarig lindring) eller angst (sirkelen fortsetter)
Panikk: A (situasjon) –> C (følelse) –> C (kroppsreaksjon) –> B (tanke) –> C (handling)
CBT for å eksponere + teste katastrofetanker

Question 33

Arbeid og psykisk helse

Answer 33

Stadig flere blir uføretrygdede, særlig pga. MH
Psykiske lidelser påvirker utdannelse, jobb, sosialt… og det kan være vanskelig å tilrettelegge fordi symptomer gjerne svinger
Særlig negative symptomer og kognitiv påvirkning påvirker arbeids- og funksjonsevne, og det er lite behandling tilgjengelig for disse

Arbeid gir bedre økonomi, større sosialt nettverk, bedre sosial integrasjon, bedre selvfølelse, mestringsfølelse
IPS (internal placement and support): arbeidstaker plasseres på arbeidsplass - opplæring og arbeid, arbeidsleder blir psykoedukert, god effekt på vedvarende arbeidsevne

Question 34

Velferdsstaten

Answer 34

Garanterer hjelp ved sviktende helse, sosial nød, inntektstap
Finansieres via skatt
Prinsipper: utjevning, universalitet (mindre stigma hvis alle mottar ytelser), solidaritet, frihet, likhet, likeverd

Question 35

NAV (arbeids- og velferdsforvaltningen)

Answer 35

Organisering og finansiering av arbeidsmarkedstiltak, trygdeytelser, sosialhjelp - flest mulig i arbeid, hjelp til de som ikke kan

Statlig del: folketrygden, kontantstøtte, barnetrygd
Basert på rettigheter, ikke behovsprøvd
For alle bosatt i Norge
Folketrygden: alderspensjon, dagpenger, arbeidsledighetstrygd, svangerskaps- og foreldrepenger og engangsstønad, overgangsstønad, sykemelding –> sykepenger/ arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, erstatning til etterlatte ved dødsfall, grunnstønad (nødvendige ekstrautgifter ved sykdom), hjelpestøtte (langvarig privat pleie/tilsyn), hjelpemidler, omsorgspenger + opplæringspenger m.m. til pårørende

Kommunal del: sosiale tjenester (+ rus)
Behovsprøvd - sikkerhetsnett når alt annet svikter
Mulighet til å leve selvstendig, overgang til arbeid, økt sosial inkludering, aktiv deltakelse i samfunnet…
Sosialhjelp, økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, bolighjelp, kvalifiseringsprogram, introduksjonsprogram for flyktninger

Question 36

Sosialmedisin

Answer 36

Tilpasning av tjenester til pasientens sosiale og medisinske situasjon
Bruke lovverk til å gi best mulig tilbud
Individuell plan

Anamnese: økonomi, bolig, miljø, ernæring, sosialt nettverk, juridisk (problemer?), utdanning, ferdigheter, diskriminering

Question 37

Hva er vitsen med brukermedvirkning

Answer 37

Egenverdi (hjelp på egne premisser)
Terapeutisk verdi (empowerment)
Forbedre og kvalitetssikre tjenester
Bruker er ekspert på egne vansker
Lovfestet i PBL og HPL

Gode spørsmål: hva er viktigst for deg å få gjort noe med først, viktig for deg i hverdagen, hva skal til for å nå mål, hva trenger du hjelp med

Question 38

Ansvarsgruppe

Answer 38

Bruker avgjør hvilken informasjon som kan deles og med hvem
Bruker involveres i egen behandling –> trygghet
Samhandling mellom fagfelt sikrer informasjonsflyt av nødvendig informasjon, koordinerte tjenester…
Deltakere blir fastere forpliktet

Fastlege: medisinskfaglig koordinering, følge opp bruker og pårørende før spesialisthelsetjenesten involveres, formidle kontakt med NAV + samarbeid med NAV/ruskontor/boligkontor, evt. medisiner/ legeerklæringer/melding til barnevern/fylkesmann (førerkort), samarbeid med TSB i LAR-behandling

Kommune: økonomisk rådgivning og evt. -nødhjelp, bolighjelp, ruskonsulent

Question 39

Individuell plan

Answer 39

Pasienter med behov for langvarige koordinerte tjenester har rett til individuell plan
Skal gjenspeile brukerens behov, ønsker og mål
Koordinator har hovedansvar for planarbeid og skal sikre fremdrift i arbeidet

Question 40

Migrant

Answer 40

Lever midlertidig/permanent i annet land enn fødeland og har fått sosiale bånd der

Question 41

Flyktning

Answer 41

Tvunget på flukt pga. frykt for forfølgelse

Question 42

Asylsøker

Answer 42

Flyktet over landegrenser, ikke fått avgjort krav på flyktningstatus (enda)

Question 43

Statsløs

Answer 43

Ikke anerkjent statsborger i noe land
Født sånn eller blitt sånn

Question 44

Papirløs migrant

Answer 44

Ikke innvilget asyl (evt. ikke søkt om asyl) og oppholder seg fortsatt i landet

Question 45

Helsedeterminanter ila. migrasjon

Answer 45

Opprinnelsesland: traumer m.m., språklig/kulturell/ geografisk avstand fra ankomstland, helseatferd, helsesystemets effektivitet

Under reise: leveforhold, lengde, traumer, alene?

Ankomstland: migrasjonspolitikk, helserettigheter, oppholdsstatus, tilgang til velferdstjenester, språk og kultur, oppholdslengde, vold/angrep/utnyttelse i arbeidsmarked

Hjemreise: velferdstjenester i hjemland, gjenværende forhold og kobling til samfunnet, fraværslengde, ny helseprofil

Tverrsnittlige faktorer: alder, kjønn, sosioøkonomisk status

Question 46

Lovverk og avtaler vedr. migrasjon

Answer 46

Internasjonal humanitærrett: beskyttelse mot væpnet konflikt
Internasjonale menneskerettigheter
Flyktningkonvensjonen
FNs høykommissær for flyktninger: sikre beskyttelse av flyktninger
UN global Compact for Migration and the UN Global Compact on Refugees

Question 47

Migranter i Norge - helse

Answer 47

Helseundersøkelse ved 3mnd etter ankomst: kartlegging av risiko for TB, tilbud om vaksinasjon, tilbud om testing av HIV og hepatitt og syfilis, kartlegging av evt. psykologiske helseplager og traumer, selvrapportert helse, enkel somatisk u.s.

Tuberkulosekontroll: ASAP hvis fra område med høy forekomst, obligatorisk, ØHJ for diagnose og behandling ved mistanke

Vaksinasjon: <2 år = barnevaksinasjonsprogrammet, <15 år = MMR ved ankomst, voksen = MMR innen 3 mnd

Healthy migrant –> exhausted migrant
Minoritetsstress
Særlig asylsøkere, flyktninger, EØS-migranter, papirløse, utsatte for menneskehandel og enslige mindreårige er sårbare grupper

Question 48

Ingen oppholdstillatelse - rettigheter

Answer 48

PBH: vurdering fra spesialisthelsetjenesten
ØHJ
Helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente
Psykiatrisk hjelp ved alvorlig fare for eget/andres liv/helse
Svangerskapsavbrudd
Nødvendig helsehjelp før og etter fødsel
Smittevernloven: smittevernhjelp
Helsehjelp i fengsel
FNs barnekonvensjon: staten er forpliktet til å sørge for at barn ikke blir diskriminert
Ikke rett til fastlege

Må gjøres kjent med sine rettigheter, taushetsplikt og helsevesenets organisering

Question 49

Legehjelp til de uten oppholdstillatelse

Answer 49

Legeforeningen: rett til helsehjelp må ta utgangspunkt i individets behov, ikke innvandringsregulerende hensyn
Etiske regler for leger: skal verne pasientens helse, hjelpe syke å gjenvinne helse og friske til å bevare den, helbrede + lindre + trøste, har et ansvar også hvis avslår behandling
ØSK (FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter): myndigheter plikter å skape vilkår som trygger alle legebehandling og pleie under sykdom

Question 50

Barrierer i tilgang til likeverdige helsetjenester

Answer 50

Fremmedspråk (bruk tolk!)
Manglende kunnskap og kompetanse om helseutfordringer blant innvandrere hos helsepersonell
Opplevd diskriminering og rasisme fra helsepersonell
Stigma knyttet til psykiske helseplager

Løsninger: tolk, mer kunnskap, kulturell ydmykhet og medmenneskelighet, antirasistisk praksis, godt samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste

Question 51

5 komponenter ved stigmatisering

Answer 51

1. Merking av sosialt relevante forskjeller
2. Stereotypisering
3. “Oss og dem”
4. Diskriminering og tap av status
5. Er knyttet til sosial, kulturell, økonomisk eller politisk makt

Question 52

Henvisning til TSB

Answer 52

Rushistorie: opioidbruk, urinprøver, diagnosekriterier, varighet, tidl. behandlingserfaring, alder, screeningfunn (DUDIT)

Sosial situasjon: bolig, pårørende, økonomi m.fl.

Helsemessige forhold: somatisk/ psykiatrisk, labratorieprøver (inkl. HCV, HIV…), AUDIT/DUDIT-resultater

Funksjonsbeskrivelse ved henvisningstidspunkt: jobb, utdanning, familie

Diagnosekriterier: hvilke kriterier for avhengighet synes pasienten å oppfylle?

Motivasjon og målsettinger: aktuelle faktorer som har ført til søkning nå?

Henviserens vurdering av behandlingsbehov og evt. -type, og pasientens ønsker

Henvisningen skal vurderes innen 10 virkedager (pasient <23 år), og 30 dager for andre pasienter

Question 53

Utforske pasientens forståelse av lidelse

Answer 53

Hva kaller du sykdommen din?
Hva tror du har forårsaket den? Hvorfor tror du den begynte nå (eller tidligere)?
Hva tror du sykdommen din gjør med deg?
Hvordan virker den?
Hvor alvorlig er den?
Vil den være kort eller langvarig?
Hva slags behandling tror du at du trenger?
Hva håper du å oppnå ved behandlingen her?
Hva er de største problemene som sykdommen har medført for deg? Hva er du mest redd for når det gjelder sykdommen din?

Question 54

Brief intervention

Answer 54

“Øyeåpner” før kronifisering av avhengighet

F.eks: “jeg ser at PEth er forhøyet, noe som kan være pga. et forhøyet alkoholinntak. La oss måle igjen om 4 uker”
Evt. MI 1-4 sesjoner

Elementer i brief intervention - FRAMES:
Feedback: risiko av alkoholproblemer
Responsibility: individet har ansvar for forandring
Advice: å gi råd om reduksjon eller veiledning til å endre seg
Menu: gi flere strategier for forandring
Empati
Self-effiacy: at misbrukeren skal gjøre forandring

Mål: redusert/kontrollert konsum

Question 55

Antipsykiatri (klinisk iatrogenese)

Answer 55

1900-tallet
Tenkte at behandling (medisiner o.l.), leger og sykehus var patogent
Psykisk lidelse var en logisk reaksjon på en “gal verden” (omstendigheter)
Opphørte på 70-tallet pga. ekstremisme + ny styrke bak biologiske tilnærminger
Har medført kritiske holdninger til psykiatri og “offentliggjorde” psykiatrien