Beslutningstaking Flashcards
(8 cards)
Oppsummering
Tradisjonell økonomi: Mennesker = rasjonelle, nyttemaksimerende (Sjåstad, 2023)
Atferdsøkonomi: Mennesker = begrenset rasjonelle, bruker snarveier (Ekstrøm, 2022)
System 1 og 2 (Kahneman, 2011)
System 1: Rask, intuitiv, automatisk (magefølelse)
System 2: Langsom, analytisk – bedre ved viktige og komplekse valg
Beslutningsfeller:
Bekreftelsesfelle: Søker kun bekreftelse på det man allerede tror → ignorerer motstridende info
Illusorisk sammenheng: Tror det er en sammenheng mellom hendelser uten faktisk grunnlag
Status quo-bias: Foretrekker at ting forblir som de er → unngår endringer selv når de er bedre
→ Felles: fører til skjeve vurderinger og dårlige beslutninger
→ Løsning: bevissthet og aktivering av system 2
1 - Introduksjon. Tradisjonell økonomisk teori vs atferdsøkonomi. Systemene.
Ifølge tradisjonell økonomisk teori tar mennesker beslutninger basert på snever egeninteresse, og anses som perfekt rasjonelle og nyttemaksimerende aktører (Sjåstad, 2023). I atferdsøkonomien derimot antar man at mennesker motiveres av mer enn bare egeninteresse, og at de er begrenset rasjonelle (Ekstrøm, 2022). Dette innebærer at mennesker tar systematiske feil deres vurderinger påvirkes av behovet for å forenkle og redusere tilgjengelig informasjon (Einarsen et al., 2017). Kahneman introduserte to typer beslutningsprosesser som mennesker kan velge mellom: system 1 og system 2 (2011). System 1 refererer til den raske, intuitive beslutningsprosessen, der beslutningstakeren følger magefølelsen. På den andre siden er system 2 den langsomme, fornuftige beslutningsprosessen. Denne prosessen passer bedre for viktige valg og komplekse problemer. Forskning har vist at system 2 oftere er mer effektiv og gir bedre prestasjoner i problemløsningsoppgaver, enn system 1 (Sjåstad og Baumeister, 2020).
2innledning - Virkninger av system 1-tenking.
System 1-tenking kan føre til at en går i beslutningsfeller, som er kognitive eller sosiale feilkilder, som skjer på grunn av behov for å forenkle og redusere informasjon, og tilpasse informasjon til egen virkelighetsoppfatning (Einarsen et al., 2017)
2a - Illusoriske sammenhenger
Illusoriske sammenhenger er en mulig beslutningsfelle som defineres som dem feilaktige oppfatningen av en sammenheng eller kausalitet mellom ulike hendelser (Einarsen et al., 2017). Tendensen til å søke etter mønstre og sammenhenger, kan gjøre at en oppfatter ikke-eksisterende sammenhenger. Illusoriske sammenhenger kan føre til at man ikke hensyntar andre forklaringsfaktorer, og det kan gi feilslutninger. Mulige strategier for å motvirke effekten er oppmerksomhet på eventuelle bias og feilslutninger, eller søke etter alternative forklaringer. Forbedring av beslutnings-prosesser kan imidlertid ta lang tid, og krever kontinuerlig arbeid og oppmerksomhet.
2b - Bekreftelsesfellen
Bekreftelsesfellen innebærer at vi aktivt søker, tolker og husker informasjon som støtter det vi allerede tror. Motstridende informasjon overses, noe som kan føre til beslutninger basert på et skjevt og ubalansert grunnlag. Dette reduserer evnen til å vurdere alternativer og øker risikoen for feilslutninger (McShane & Von Glinow, 2024, kap. 7).
2c - Status qou-bias
Status quo-bias er tendensen til å foretrekke at alt forblir som før, selv når en endring ville vært fordelaktig. Endringer oppleves ofte som risikable, krevende eller ukjente, mens det etablerte gir en falsk følelse av trygghet. Denne skjevheten kan hemme innovasjon og føre til at man tviholder på utdatert praksis i stedet for å vurdere nye og bedre alternativer (McShane & Von Glinow, 2024, kap. 7).
2avslutning - Motvirkning
Mulige strategier for å motvirke effekten er oppmerksomhet på eventuelle bias og feilslutninger, eller søke etter alternative forklaringer. Forbedring av beslutnings-prosesser kan imidlertid ta lang tid, og krever kontinuerlig arbeid og oppmerksomhet.
I konklusjonen - Alternativer
Andre beslutningsfeller og heuristikker, kan også anvendes for å vurdere lederens beslutningsprosess. Den helhetlige vurderingen er heller ikke dekkende, ettersom jeg kun har begrenset informasjon om bedriften og ikke kjenner hele situasjonen. Tiltakene vil heller ikke nødvendigvis fungere i alle bedrifter, og kan ha praktiske eller økonomiske begrensninger.
