Sosial identitetsteori Flashcards
(7 cards)
Oppsummering
Utviklet av Tajfel & Turner (1979)
Identitet = både personlige egenskaper og gruppetilhørighet
Gruppeidentitet påvirker tanker, følelser og atferd
Viktige mekanismer:
Sosial kategorisering: skiller mellom “oss” (inngruppe) og “dem” (utgruppe)
Inngruppefavorisering: tendens til å vurdere inngruppen mer positivt
Utgruppefiendtlighet kan svekke samarbeid på tvers
Relevans i organisasjoner:
Sterk gruppeidentitet kan gi samhold og innsats
Men kan også føre til konflikter, silo-tenkning og dårlig samhandling
Empiri:
Minimal group-eksperimentet: viser at inngruppefavorisering oppstår selv ved tilfeldig inndeling
Kritikk:
Svak prediktiv verdi (Brown, 2000)
Tar i liten grad hensyn til kultur og kontekst (McShane & Von Glinow, 2024)
Praktisk bruk:
Ledere bør bruke felles mål og identitet for å motvirke negative gruppeeffekter
1 - Hva og hvem.
Sosial identitetsteori forklarer hvordan gruppetilhørighet påvirker individets opplevelse av seg selv og sine omgivelser. Teorien ble utviklet av Henri Tajfel og John Turner, og hevder at en sentral del av vår identitet ikke bare kommer fra personlige egenskaper, men også fra de gruppene vi tilhører. Når en person definerer seg som en del av en gruppe, vil tanker, følelser og atferd i stor grad påvirkes av gruppens normer og posisjon. Denne tilhørigheten skaper et skille mellom «oss» (inngruppen) og «dem» (utgruppen), og det oppstår ofte en tendens til å overvurdere inngruppen og nedvurdere utgruppen – en mekanisme som kalles inngruppefavorisering (McShane & Von Glinow, 2024, kap. 8).
2 - Hva fører det til
Teorien viser hvordan vi gjennom sosial kategorisering forenkler og strukturerer sosiale situasjoner, men at dette samtidig kan føre til stereotypier og skjevbedømming. Når man identifiserer seg sterkt med en gruppe, styrkes lojalitet og innsatsvilje innad – men samtidig kan tilliten og åpenheten overfor andre grupper svekkes. Dette kan hemme samarbeid og informasjonsdeling på tvers av team eller avdelinger (Sjåstad, 2025, forelesning 7 – Sosialt perspektiv).
4 - Eksperiment
Et kjent eksperiment som underbygger teorien er Tajfels minimal group-eksperiment, hvor deltakerne viste inngruppefavorisering selv etter tilfeldig gruppering – noe som illustrerer hvor raskt og automatisk slike mekanismer aktiveres.
5 - 2 sider
Sosial identitetsteori er særlig relevant i organisasjoner, hvor gruppetilhørighet ofte er knyttet til faggrupper, hierarki eller avdelinger. På den ene siden kan sterk gruppeidentitet skape engasjement, samhold og effektivt samarbeid. På den andre siden kan det føre til utgruppefiendtlighet og interne skillelinjer som svekker organisasjonens helhetlige måloppnåelse.
6 - Kritikk
Teorien har bred empirisk støtte, men har også blitt kritisert. Noen peker på at den primært forklarer observerte fenomener i etterkant, men har lavere prediktiv verdi – det vil si at den ikke alltid kan forutsi når eller hvordan gruppekonflikter oppstår (Brown, 2000). I tillegg hevdes det at teorien i for liten grad tar høyde for hvordan kontekstuelle og kulturelle forhold påvirker gruppeidentitet og atferd i praksis (McShane & Von Glinow, 2024, kap. 8).
(7 - Oppsum)
Teorien har bred empirisk støtte, men har også blitt kritisert. Noen peker på at den primært forklarer observerte fenomener i etterkant, men har lavere prediktiv verdi – det vil si at den ikke alltid kan forutsi når eller hvordan gruppekonflikter oppstår (Brown, 2000). I tillegg hevdes det at teorien i for liten grad tar høyde for hvordan kontekstuelle og kulturelle forhold påvirker gruppeidentitet og atferd i praksis (McShane & Von Glinow, 2024, kap. 8).
