Norrønt og moderne språk

Question 1

Når ble det snakket Norrønt i Norge, og hvor ble det snakket?

Answer 1

Fra rundt 800-1350. Det ble snakket i områder der norske vikinger hadde lagt under seg.Svenske områder - Jämtland, Bohuslän og Härjedalen. Island, færøyene, Shetland, Orkenøyene Grønland og deler av Skottland og Irland.

Question 2

Hva menes med at norrønt er et bøyingsspråk?

Answer 2

Man ser på bøyningsformen av et ord om det for eksempel er subjekt eller objekt, har genitivsform eller kommer etter en preposisjon. Moderne norsk er ordstillingsspråk. Ordets plassering avgjørbetydningen.

Verbene hadde entalls- og flertallsbøyning,men også personbøying. Verbet ble bøyd etter hvilken person det hørte sammen med.

Question 3

Hvilke fire kasus har norrønt?

Answer 3

Nominativ: Subjekt,
Genitiv: Eieform,
Dativ: Indirekte objekt,
Akkusativ: Direkte objekt

Question 4

Hvorfor kan norrønt ha friere ordstilling i setningene?

Answer 4

Fordi man ser på endelsen av substantivet. Det forteller hvem som gjør hva.

Question 5

Hvorfor gikk det norrøne språket til grunne?

Answer 5

Med svartedauden sank folketallet. Overklassen(adelen og geistelige) var de skirvekyndige, men mange av disse døde da de også stelte syke mennesker. Med dem forsvant mye av skrivekunsten. Skriftspråket ble nesten bare brukt til administrasjon og handel.

Question 6

Hvilken virkning fikk reformasjonen for språket i Norge?

Answer 6

Litteratur ble skrevet for å befetse luthersk tro. Det var viktig at alle forsto Bibelen og andre oppbyggelige tekster. Bibel, salmebøker, prekesamlinger og andre religiøse skrifter ble utgitt på nasjonalspråkene. Norge fikk ingen norsk bibel.

Question 7

Hvilken betydning fikk hanseatene for språket vårt?

Answer 7

Det norske moderne språket har tatt til seg et stort antall tyske ord. F. eks skredder, kasse,skjenke, klok og ærlig. Forstavelser som an og be(anbefale, bestå), etterhengte ledd som het og else(Kjærlighet, fordøyelse).

Question 8

Hva var årsaken til at vi fikk en språkdebatt i 1830- årene?

Answer 8

Det var et ønske om et eget norsk språk da landet hadde eget parlament og egen grunnlov.

Question 9

Hvordan var talemålssituasjonen i 1814?

Answer 9

Norge hadde vært i union med Danmark siden 1380, skriftsprålet var dermed dansk, men norsk uttale. Året 1814 går Norge fra union med Danmark til union med Sverige. Man skiller mellom tre veivalg: Følge embetsmennene som holdt ved det tradisjonelle, Wergeland som mente at norske ord skulle blandes med danske med varsomhet og P. A Munchs som mente at Norge skulle ha et eget skriftsspråk.

Question 10

Hvordan grunngav Wergeland sitt språksyn?

Answer 10

Han mente at norske ord og uttrykk skulle blandes innenfor det danske skriftspråket, men med varsomhet.

Question 11

Hvorfor ble Asjbjørnsen og Moes arbeid viktig for språkdebatten?

Answer 11

Gjennom deres fortellinger og eventyr. Språket utrykte nasjonens karakter og identitet, og i språket kunne man ane nasjonens sjel. De skrev begge på dansk, men brukte bevisst særnorske ord og uttrykk,og formet setninger fra en norsk fortellerstil. Tekstene ble også mer folkelige og norske med tiden.

Question 12

Hvilket språklig prisnipp fulgte M.B.Landstad i sitt innsamlingsarbeid?

Answer 12

Han fulgte P. A. Munchs prinsipp om å satse på en genuin, norsk dialekt i skriftspråket.

Question 13

Hva var Ivar Aasens hovedtanke i språkarbeidet?

Answer 13

Hovedtanken var at norske dialekter var utviklet direkte fra gammelnorsk, uavhengig av dansken.

Question 14

Hva var hovedpunktene i Knud Knudsens språkprogram?

Answer 14

Skriftspråket skulle bygge på talemålet
Teaterspråket skulle være norsk, dannet dagligtale
Skriftspråket skulle ha færrest mulige fremmedord
Språkelige endringer for å ligge nærmest mulig dannet tale.

Question 15

Hva vil det si å være en purist?

Answer 15

Ha det så rent som mulig i språksammenheng, ingen fremmedord.

Question 16

Hvilket språksyn hadde Bjørnson og Ibsen?

Answer 16

De støttet begge Knud Knudsens tanker, og gjorde at Knudsens språksyn ble lettere akseptert.

Question 17

Hvordan var den språkelige situasjonen i Norge rundt 1905?

Answer 17

Vi hadde to offisielle skriftspråk. Landsmål(nynorsk) og riksmålet(bokmål).

Question 18

Hvordan var den befolkningsmessige og sosiale situasjonen i landet på denne tiden?

Answer 18

Industialisering førte til at folk flyttet fra bygda til byen. Arbeiderklassen vokser i mangfold og får politisk makt. Dette førte til endring i språket.

Question 19

Når fikk vi sidemålsstilen?

Answer 19

I 1907.

Question 20

Hva var hovedtanken bak 1917- reformen

Answer 20

Vurderte de to språkformene, videreførte arbeidet med å føre riksmålet nærmere norsk talemål. Bygde på en ide om at landet bare skulle ha ett skriftspråk.

Question 21

Hvorfor ble reformen i 1938 oppfattet som radikal?

Answer 21

Så også en gradvis tilnærming mellom skriftspråket og dialektene som en mulighet, men valgfriheten skulle reduseres
Knud Knudsen er her den naturlige leder.

Viktig for gjennomføringen var vedtaket i Oslo skolestyre om å innføre den nye rettskrivningen.

Question 22

Hvorfor ble Norsk språknemd opprettet, og hvilke reaksjoner oppstod?

Answer 22

Opprettet i 1952. Flere reagerte med å hevde at departementet ville ville ta morsmålet fra våre barn, og de stilte foreldre spørsmål om de ville at barna skulle miste lysten til å lesepå grunn av skriftspråket(Forfattere som Hoel, Øverland og Bjerke stod i mot).

Question 23

Hva er “Foreldeaksjon mot samnorsk”?

Answer 23

Aksjoner settes i gang mot Norsk språknemd. Underskriftskampansjer, opprop, annonser i avisene og protestmarsjer. I flere byer brente folk skolebøker med tilnærmingsformer.

Question 24

Hvorfor fikk nynorsk et tilbakeslag etter krigen?

Answer 24

Sosiale og befolkningsmessige endringer. Urbanisering og utflytting. Bokmålsvarianten har blitt mer og mer vanlig i massemedier som aviser og fjernsyn.

Question 25

Hva ble resultatet av Vogtkommiteens arbeid?

Answer 25

Norsk språkråd blir opprettet i 1972. Det fikk en bokmålseksjon og en nynorskseksjon.

Question 26

Hva er oppgavene til språkrådet?

Answer 26

Følge utviklingen av norsk skriftmål og talemål, gi råd og rettledning til allmennheten, fremme samarbeid i dyrkingen og normeringen av bokmål og nynorsk, støtte utviklingstiltak, men ikke drive med tilnærmingstiltak.

Question 27

Viktigste punkter i bokmålsreformen i 1981 og 2005. Har de noe til felles?

Answer 27

Slutt på tilnærming. Valgfritt med a/en endinger i bestemt form entall for alle hunnskjønnsord, jorda/jorden. Valgfritt a/ene- endinger i bestemt form intentkjønn flertall.

Question 28

Viktigste endringer i nynorsk etter 2012-reformen?

Answer 28

• a - ending: Ei skål, skåla er eneste tillatte.
• Bokmålsnærte former ble tatt bort: Høyre, køyre, berre - ikke høre, kjøre, bare.
• Bøyningsverket ble enklere ved at flere kategorier av ord kan bøyes på samme måte.

Question 29

Hva er det mest karakteristiske ved utviklingen av bokmål og nynorsk gjennom de siste hundre årene?

Answer 29

Tilnærmingstanken har ikke slått igjennom, klar forskjell på bokmål og nynorsk,men målformene ligger fremdeles nærmere hvernandre enn dansk. Det danske preget er borte. Muntlige, enkle og folkelige former blir mer og mer brukt.

Question 30

Hva betyr internalisering?

Answer 30

Ulike kulturer og religioner møtes i større grad enn tidligere.

Question 31

Hva menes med majoritetskultur og minoritetskultur?

Answer 31

Når kulturer møtes, oppstår det ofte en styrkeforskjell mellom dem. Majoritetskulturen fortrenger en minoritetskultur. Eksempel Samer møter norske kultur og norske myndigheter.

Question 32

Hvor stor del av det norske språket består av låneord fra andre språk?

Answer 32

Rundt 30 %.

Question 33

Hvordan tar vi i dag inn nye ord i det norske språket?

Answer 33

Vi deler det ofte i tre grupper:

• Vi tillater engelske ord,
• Vi anbefales å bruke alternativer(backlash, deadline, guide),
• Ord får en fornorsket utgave(serve, jackpot, snacks) og

Question 34

Hva menes med domenetap? På hvilke måter kan det være fare for domentap i norsk språk?

Answer 34

Når engelsk erstatter hele norske områder for næringsliv eller utdanning, det kalles domentap. Forelesninger blir mange ganger holdt på engelsk, mange forskingsresultater blir produsert

Question 35

Hva menes med paralellspråklighet?

Answer 35

Når to språk brukes parallelt på et område, foretrekkes morsmålet når det ikke er nødvendig å bruke fremmedspråket.

Question 36

Hva er et nasjonalspråk, og hvorfor er det viktig å bevare norsk som et nasjonalspråk?

Answer 36

Et selvstendig språk er kjennetegnet på en selvstendig nasjon. Gjennom språket lærer man om landets historie og norsk kultur. Uten språket ville mye av kulturen forsvinne.